Dikt fra en tid i ditt liv

[Milfrid]

Jeg har to dikt. Begge er av ukjent forfatter, men begge rører meg veldig sterkt. Det første var en veldig tankevekker for meg da vi ventet barn nr to, og jeg innså at vi ikke kom til å få en baby, slik som første gangen. Jeg gråter fremdeles når jeg leser det

I saw you meet your child today
You kissed your baby joyfully And as you walked away with her I played pretend you'd chosen me.

I'm happy for the baby, yet Inside I'm aching miserably
I want to plead as you go by, "Does no-one want a child of three?"

I saw you meet your child today In love with her before you met
And as I watched you take her out I knew it wasn't my turn yet.

I recognize you from last year! I knew I'd seen your face before!
But you came for a second babe. Does no-one want a child of four?

I saw you meet your child today But this time there was something new
A nurse came in and took MY hand And then she gave my hand to you.

Can this be true? I'm almost six ! And there are infants here, you see?
But then you kissed me and I knew The child you picked this time was me.

...............


Once there were two women who never knew each other.
One you do not remember, the other you call Mother.

Two different lives shaped to make you one.
One became your guiding star, the other became your sun.

The first one gave you life, and the second taught you to live it.
The first gave you a need for love. The second was there to give it.

One gave you a nationality. The other gave you a name.
One gave you a talent. The other gave you aim.

One gave you emotions. The other calmed your fears.
One saw your first sweet smile. The other dried your tears.

One sought for you a home that she could not provide.
The other prayed for a child and her hope was not denied.

And now you ask me, through your tears,
the age-old question unanswered through the years.

Heredity or environment, which are you a product of?
Neither, my darling. Neither. Just two different kinds of Love.

.....

[lil'c]

Noen få dikt som har truffet meg veldig/vært veldig me, bortsett fra de jeg selv har skrevet/skriver;


Amor Fati - elsk din skjebne
(Andrè Bjerke)


Ikke som en Cæsar gjorde,
skal du med et sverd bevæbne
deg mot verden, men med ordet:
Amor Fati - elsk din skjebne.


Denne formel skal du fatte
som din sterkeste befrier:
Du har valgt din sti i krattet.
Ikke skjel til andre stier!


Også smerten er din tjener.
Lammet sønderknust, elendig
ser du at den gjenforener
deg med det som er nødvendig.


Også fallet, også sviket
hjelper deg som dine venner.
Dine nederlag er rike
gaver, lagt i dine hender.


Engang skal du, tilfredsstillet
av å bli din skjebne verdig,
vite: Dette har jeg villet.
Alt som skjer meg skjer rettferdig.


Si da, når din levegledes
grønne skog er gjennomvandret
intet vil jeg anderledes.
Intet ønsker jeg forandret.




Ser du stjernene, liten
(Magdalene Langslet)


Ser du stjernene, liten
fra der hvor du er?
Ser du månen som speiles i vannet?
Ser du vi gråter?
Vi har deg så kjær.
Vet du hvor dypt du er savnet?

Fryser du liten - eller har du det godt?
Sprer du tannløse smil over verden?
Er du redd, er du ensom, kanskje savner du oss?
Har du kjærlighet med deg på ferden?

Kjempet du, liten,
før du reiste fra oss?
Fikk du med deg alt du trengte?
Fikk du omsorg og lykke og kjærlighet nok?
Merker du hvordan vi lengter?

Kan du høre meg, liten?
Når tankene frem?
Kan du gi meg det svaret jeg trenger?
Er du omsvøpt i glede og varme og fred
i hvile på dunmyke senger?

Elskede unge,
får vi treffes igjen?
Det er blitt så stille her hjemme.
Takk for den tiden vi hadde deg her,
for alt det vi aldri skal glemme.





Eg ser
(Bjørn Eidsvåg)

Eg ser at du er trøtt
Men eg kan ikkje gå alle skritta for deg
Du må gå de sjøl
Men eg ve gå de med deg
Eg ve gå de med deg

Eg ser du har det vondt
Men eg kan ikkje grina alle tårene for deg
Du må grina de sjøl
Men eg ve grina med deg
Eg ve grina med deg

Eg ser du vil gi opp
Men eg kan ikkje leva livet for deg
Du må leva det sjøl
Men eg ve leva med deg
eg ve leva med deg

Eg ser at du er redd
Men eg kan ikkje gå i døden for deg
Du må smake han sjøl
Men eg gjer død til liv for deg
Eg gjer død til liv for deg
Eg har gjort død til liv for deg

Opprinnelig lagt inn av esme, her.

Dette diktet minner meg sterkt om NTH-tiden da jeg var svartkledd og bitter 22-åring.

Jeg har også vært svartkledd og bitter og i 20-årene på NTH. Det var fra 1986 - 1992.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av FarOutFishing, her.

Jeg har også vært svartkledd og bitter og i 20-årene på NTH. Det var fra 1986 - 1992.

NTH-tiden beviste at man trenger ikke nødvendigvis å være i godt humør for å være relativt lykkelig.

[apan]

Opprinnelig lagt inn av esme, her.

NTH-tiden beviste at man trenger ikke nødvendigvis å være i godt humør for å være relativt lykkelig.

Ja, hva gjør det vel at man har ekstrem kjærlighetssorg så lenge man bor på et loft på Singsaker med 3 gode venninner .

[Bluen]

Opprinnelig lagt inn av esme, her.

NTH-tiden beviste at man trenger ikke nødvendigvis å være i godt humør for å være relativt lykkelig.

Nå fikk du meg til å tenke på gode, gamle Jesus and Mary Chains "

(Kilde: youtube.com)

". Den passer godt til studietid i Trondheim så vel stemnings- som klimamessig.

[Polkadot]

Jeg også elsker diktene til Inger Hagerup.

Ellers veldig mange flotte dikt her som dere har lagt ut

Jeg sier tusen takk, jeg. For jeg er ikke noe flink til å finne dikt selv (de kommer til meg, jeg er jo sammen med en poet...)

[Gremli Skremli]

Da jeg var tenåring, kunne jeg flere vers av Terje Vigen (!) og Du må ikke sove utenatt...

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Gremli Skremli, her.

Da jeg var tenåring, kunne jeg flere vers av Terje Vigen (!) og Du må ikke sove utenatt...

Terje Vigen er flott.
"Din rike lady er lys som en vår, hennes hånd er som silke fin.
Min hustrus hånd den var grov og hård, men hun var nu allikevel min.
Ditt barn har gullhår og øyne blå som en liten Vårherres gjest.
Min datter var intet at akte på,
hun var, Gud bedre det, mager og grå,
som fattigfolks børn er flest."

Og jeg brukte en gang noen timer jeg egentlig skulle lest på eksamen til å lære meg Poes The Raven utenat. Tror jeg har hatt mer glede av det enn av den eksamenen.

[Eia]

Fra min tenåringstid husker jeg dette (vet ikke hvem som har skrevet det):

Ville jeg
kunne jeg klippe hennes vinger
da ble hun min
men da kunne hun ikke fly
og det er fuglen jeg elsker