Gaver med ulik verdi til egne barn

[trøtt]

Har hatt en liten diskusjon med en jeg jobber med og han syns det var rart at jeg kunne kjøpe for så ulike summer på gaver til ungene. Eksempelet var bursdagene deres som er innenfor samme mnd. Den ene fikk en sykkel til 1600 + litt småtteri, den andre fikk en sykkel til 800 + en minipc til 300 og minstemann fikk sabeltannutstyr til ca 700 kr (for mellomste ble det nok litt jevnere da sykkelen hennes ble stjelt en mnd etter bursdagen så jeg måtte kjøpe en ny).

Til jul skal eldstejenta få skiutstyr som jeg regner med kommer på en 2500-3000 kr. De to andre vet jeg ikke hva jeg skal kjøpe til i år, må sjekke skiutstyret til mellomste, men minstemann får nok en akebrett til maks 500 kr. (de får gaver av pappan i tillegg, han vil nemlig ikke være med på å spleise med meg)

Er dette urettferdig og "galt"?.

Ungene reagerer ikke på det i det hele tatt og det jevner seg ut siden de får ting når de trenger det og når de minste blir eldre kommer utstyret deres til å koste mer også.

[Stikka]

Synes ikke det gjør noe å gjøre forskjell i kroner, så lenge gavene oppleves som likeverdige. Som du sier så jevner jo dette seg ut på langen.

[DM]

Jeg synes ikke det er urettferdig og galt, og er absolutt med på din tankegang.

[Filifjonka]

Sånn gjør vi det også. Trenger ikke være nøyaktig lik pris, det kommer an på hva de trenger, hvor gamle de er og hvor nyttig gaven er.

[Misty]

Jeg ser ikke noe galt i det, så lenge gavene er like mye verdt for ungene. Det ville bli galt dersom bare èn av ungene fikk det h*n ønsket seg.

[Katrin]

Synes ikke det er galt!

Vi tenker ikke så mye på pris når vi hander gaver til gutta, det handler mest om hva de trenger og ønsker seg.

[gurgle]

Jeg er tildels enig i at pris ikke har noen betydning. Men jeg mener det blir feil hvis det konsekvent er den eldste som får de dyreste gavene. Når (hvis) jeg får flere barn, så vil jeg nok etterstrebe en viss likhet i summen på gavene.

[trøtt]

Opprinnelig lagt inn av gurgle, her.

Jeg er tildels enig i at pris ikke har noen betydning. Men jeg mener det blir feil hvis det konsekvent er den eldste som får de dyreste gavene. Når (hvis) jeg får flere barn, så vil jeg nok etterstrebe en viss likhet i summen på gavene.

Det blir ikke alltid den eldste som får den dyreste gaven forde om det kan se sånn ut i dette eksempelet. Når hun nå får skiutstyr så har hun nok det et par år og sykkelen har hun forhåpentligvis mye lenger. Skiskoa kan ho ha til de blir utslitt siden hun forhåpentligvis ikke blir større enn den str hun er nå, høyere blir hun så nye ski må hun få senere.

Det er et annet poeng her også og det er at de yngste ungene hele tiden arver utstyr fra eldste så derfor kan de få utstyr + ting de ønsker seg. Så egentlig er det mest urettferdig for den eldste, sånn i lengden

[Chanett]

Om den eldste får den dyreste gaven tar de yngre det igjen med å slippe å ønske seg ting de bare arver og derfor kan få ting som de ikke trenger så mye, men som de ønsker seg. Som eldstemann vet jeg alt om dette.

Vi gir gaver etter hva behov og ønsker er og ikke for at de på død og liv skal få for samme pris. I år er imidlertid et unntak da alle tre skal få samme sum til seng til nye rom (vi rehabiliterer huset og flyttet i fra sengene i forrige hus).

[nolo]

Opprinnelig lagt inn av Maximillia, her.

Sånn gjør vi det også. Trenger ikke være nøyaktig lik pris, det kommer an på hva de trenger, hvor gamle de er og hvor nyttig gaven er.

Her også.
Til bursdagen forrige helg fikk mellomsøster det hun hadde ønsket seg aller mest: En dragebamse . Og et nytt pennal.

Til bursdagen sin om tre uker skal storebror få mobiltelefon. Det ønsker han seg aller mest.

Store forskjeller i pris, men ikke i giverglede og henrykthet hos mottager.

[Nenne]

Det viktigste er vel at ungene får noe de ønsker seg og blir glad for, men hvis de opplever det som urettferdig er det noe annet.

[Bokormen]

Opprinnelig lagt inn av gurgle, her.

Jeg er tildels enig i at pris ikke har noen betydning. Men jeg mener det blir feil hvis det konsekvent er den eldste som får de dyreste gavene. Når (hvis) jeg får flere barn, så vil jeg nok etterstrebe en viss likhet i summen på gavene.

Jeg er eldst, og fikk vel for så vidt de dyreste gavene. Men jeg fikk som regel alltid ting som ski, skisko, spark, utedresser osv, dette arvet så broren min. Han fikk alltid ting han ønsket seg, leker, bøker og filmer, jeg fikk sjelden det. Fra jeg var 6-7 år fikk jeg svært sjelden noe jeg faktisk ønsket meg, og det syntes jeg var kjempetrist. Husker et år jeg inderlig ønsket meg glitterpenner, jeg snakket om det i månedsvis, men jeg fikk vintersko. Jeg er derfor opptatt av at barna mine skal få noe de ønsker seg, det trenger slettes ikke være dyre gaver. En fin miks av nyttig og moro er fint.


Jeg håper jeg greier å unngå gjennomført forskjellsbehandling av barna mine. Det er ikke alltid gjennomførbart at summen blir helt lik, men da er det jo greit å veksle på.

[Angelique]

Her blir det selvsagt litt forskjell, særlig fordi det er så forskjellig alder på barna, og ønsker og behov blir deretter.

Prøver å holde oss til nogenlunde like summer, men fyller ikke på med unødige gaver bare for å ha brukt like mye penger alle fire.
Det blir for dumt.

[Isolde]

Vi har som oftes fått lik pris.. hvertfall når vi ble litt opp i årene. synest faktisk det er rettferdig..

det er ikke alltid positivt å være yngst. Jeg måtte ofte arve. Arve gutte ting og ting jeg ikke ville ha.. jeg ønsket meg nye ski og fikk heller klær og en av storebrødrene sine slitte gamle ski som de gjærne hadde arvet fra andre igjen.. men jeg ønsket meg jo ski som var MINE. Husker ikke tilbake til jeg var veldig lite.. men fra rundt 10 års alderen når jeg synest dette var veldig plagsomt.. hvorfor skulle de få nye ting og jeg bare arve??

vi har ikke så stor aldersforskjell i søskenflokken kan være derfor vi som oftes har fått samme sum. vet faktisk ikke om min 9 år yngre bror har fått samme sum som oss 3 eldste.

[Alfa]

Eit mønster i at den eine alltid får dyrare gåver enn den andre er vel kanskje ikkje noko å trakte etter, men eg har absolutt ikkje noko lik-kostnad-prinsipp på alle gåver til ungane. Er i utgangspunktet ikkje så oppteken av kva gåvene kostar. Eg kan like gjerne kjøpe ei gåve til 300 som til 1500 til ungane.

[trøtt]

Jeg syns det er en selvfølge at ungene arver ting som ski o.l når de er små, men jeg tror ikke at det blir så mye arving når ungene blir eldre. Lillemann skal få guttesykkel, han skal slippe å arve storesøsters sykkel. Eldste fikk ikke 5-8års str på sykkel, men det fikk mellomste. Det vil si at de arver ikke alt, men noe.

Nå får også mine unger gaver fra flere enn meg så om de får noe de ikke ønsker seg av meg så får de helt sikkert noe de ønsker seg av andre. Eldstejenta mi ønsker seg nye ski og hun ønsket seg sykkel til bursdagen så det går nok bra.

[Røverdatter]

Jeg har alltid hatt som prinsipp å finne fine gaver som faller i smak hos dem som skal ha dem, og ikke tenke så mye på om prisen er riktig, eller om det blir likt med andre som har samme relasjonelle nærhet til meg. Nå har jeg bare et barn, men får jeg et til så kommer jeg til å gjøre som deg - kjøpe det de ønsker seg og trenger, og ikke gjøre noen sak av at den ene får noe dyrere enn den andre.

[Señora]

Det viktigste nå og fremover er at de får ting de ønsker seg. Jeg teller ikke kroner, men vokter meg for at det en dag kan bli sammenligninger. Det er langt frem dit, for jeg har stor aldersforskjell på guttene.

Svigerforeldrene mine er ytterst påpasselig med at det stemmer på øret må vite.

Bursdagssummen er 500 hver, og julesummen er 1000 kr hver. Dersom vi har ytret ønske om noe som koster 498, vil det ligge 2 kroner sammen med bursdagskortet.
Alle i familien får hvert sitt julekort fra dem hvor disse kronene som ikke blir brukt ligger.

Jeg synes det er høl i huet, men ingen kan gå og si at det er gitt noe urettferdig

[Nenne]

Opprinnelig lagt inn av Busymum, her.

Alle i familien får hvert sitt julekort fra dem hvor disse kronene som ikke blir brukt ligger.

Jeg synes det er høl i huet, men ingen kan gå og si at det er gitt noe urettferdig

De er litt søte da.

[trøtt]

Opprinnelig lagt inn av Busymum, her.

Det viktigste nå og fremover er at de får ting de ønsker seg. Jeg teller ikke kroner, men vokter meg for at det en dag kan bli sammenligninger. Det er langt frem dit, for jeg har stor aldersforskjell på guttene.

Svigerforeldrene mine er ytterst påpasselig med at det stemmer på øret må vite.

Bursdagssummen er 500 hver, og julesummen er 1000 kr hver. Dersom vi har ytret ønske om noe som koster 498, vil det ligge 2 kroner sammen med bursdagskortet.
Alle i familien får hvert sitt julekort fra dem hvor disse kronene som ikke blir brukt ligger.

Jeg synes det er høl i huet, men ingen kan gå og si at det er gitt noe urettferdig

Mamma var nesten like ille. Her får også alle 500 kr til bursdag og 1000 kr til jul fra mamma og gubben. Jeg har prøvd å fortelle mamma at det er ikke så viktig at de får på krona det samme, kjøp heller noe dyrere som den ene ønsker seg en gang og motsatt en annen gang. Hun har nå skjønt det og har bedret seg litt. Syns det er teit å kjøpe noe bare for at summen skal bli akkurat 1000 kr.