Er du en åpen person?

[LilleLeo]

Opprinnelig lagt inn av 007, her.

Ja, i større grad enn mange andre jeg kjenner, men jeg er oftere generell enn personlig. Jeg kan lett snakke om hemorider, sex og penger, men på generell basis.

Jeg kan egentlig snakke om det aller meste, og ser ikke poenget med å være så himla privat. Som tidligere nevnt: Jeg mangler en psykologisk intimsone.

Jeg er ganske her tror jeg.

[Bille]

Jeg er ganske privat av meg. Men det kommer an på sak og setting.

[mille mari]

Velger hva jeg sier og til hvem, men kan virke åpen om "småting".
Men det har jeg blitt med alderen. Kanskje blitt litt tryggere på meg selv.

At noen nevner hemorider i et selskap hadde jeg bare ledd av hvis det ble sagt i en litt humoristisk sammenheng.
Men hadde noen satt seg ned for å prate om dem til meg, ja da skulle jeg hatt en god kjemi med dem for å synes det ikke ble for privat.

[Serafin]

Det varierer litt.

Jeg har en greie med at når det gjelder Storebror så er jeg åpen. Spør og grav- du får svar.

Også øver jeg på å være åpen om min egen helse, DET er veldig, veldig vanskelig. Men jeg slipper opp litt og litt, men både det å si at jeg har fibromyalgi og det å si at jeg har psykiske problemer er veldig, veldig vanskelig.

Det er fordi jeg mener at hvis ingen er åpne om disse tingene, så skjer det heller ingen endring.

Men intime ting som sexliv og intime sykdommer og plager, holder jeg tett inntil brystet. Det snakker jeg tilnærmet ingenting om.
Jeg er også ikke sånn at jeg forteller åpent at i dag er en dårlig dag og sånn. Det er ev her inne eller til veldig gode venner.