Er du en åpen person?

[Pebbles]

Jeg er naturlig åpen, men jeg er også (uheldigvis) litt naiv når det gjelder å ta for gitt at andre er rause og har gode intensjoner. Jeg har tvangsinnført tilstrekkelig kynisme til å være mer selektiv med hvem jeg er ærlig med. Jeg åpner meg slett ikke om alt, det er sjelden ok for andre heller. Men jeg er opptatt av det ekte og nære i mellommenneskelige relasjoner, og jeg er helt på linje med det Niobe skriver om at uten å ta sjansen på å være åpen, får man heller ikke gleden av å oppleve de virkelig gode og nære relasjonene.

[Tante Sofie]

Oversett Toffskij sitt innlegg til nynorsk, og du har meg.

[Myria]

Jeg er åpen med de jeg kjenner og stoler på, men ellers er jeg veldig privat.

[Observatøren]

Jeg tror at jeg er åpen; men etter 15 års samliv har jeg vel endelig innsett at mannen min har rett, jeg er ganske lukket- eller som jeg liker å kalle det selv; jeg har et rikt indre liv. Det er ganske tøft i perioder, for det er ikke naturlig for meg å dele alt.

Samtidig har jeg ingen problemer med å dele eller fortelle dersom jeg har bestemt meg for det. Jeg bruker bare mye tid og krefter på å bli enig med meg selv om jeg skal eller ikke.

[Che]

Jeg liker å se på meg selv som åpen og får tilbakemeldinger på at jeg er det. Egentlig tror jeg at jeg er selektivt åpen litt som tøffer beskriver. Jeg kan godt snakke generelt om de fleste tema, det er lite som vipper meg av pinnen. - jeg deler dog lite når det er snakk om meg direkte når jeg står midt i det. (Har jeg fått det på avstand, så er det dog helt greit å fortelle om.)

[Madicken]

Opprinnelig lagt inn av Elise, her.

Da jeg så overskriften tenkte jeg at jeg skulle svare et høyt og rungende JA . Men etter å ha lest innlegget tenker jeg NEI

My thoughts exactly.

Men jeg blir nok betegnet som en åpen og direkte person. Til tider kan jeg sikkert bli betegnet som taktløs for å buse ut med det jeg tenker litt for fort, men jeg prøver å bli bedre på dette.

Jeg er åpen om det meste, men enkelte ting deler jeg til nød kun med de aller nærmeste venninne. Dette dreier seg da oftest om kroppslige ting eller særdeles lite PK tanker.

[Pappalille]

Andre vil nok si jeg er åpen, men det er mest fordi jeg er flink til å få andre til å snakke. Jeg er lukket og privat på et sykelig nivå i følge min terapeut som først nå, etter ett år, begynner å få ut av meg ting som burde dukket opp mye tidligere. Sånn blir man av å lære som barn at man ikke kan stole på noen. Jeg øver meg på å åpne meg mer, her på forumet, faktisk.

[Luvi]

Jeg er nok ganske åpen, mer enn mine venner i alle fall. Innser at jeg trolig er litt for åpen noen ganger, men ting har på en måte en tendens til å falle ut av meg før jeg tenker meg om. Jeg deler likevel ikke alt, med alle.

[Cuyahoga]

Jeg er like åpen som en bergvegg, tror jeg. I alle fall sammenlignet med store deler av svigerfamilien, som er åpnere enn skyfri himmel.

[Karamell]

Er nok ganske åpen.
Jeg har nylig sittet 3X3 timer sammen med de samme personene der alle har, om ikke samme diagnose, men ihvertfall samme utfall, og ingen av de andre delte en tøddel av sin historie. For meg var det helt rart.

[Nessie]

Opprinnelig lagt inn av Toffskij, her.

Selektivt åpen. Jeg kan finne på å snakke gladelig i vei om ting jeg har et avklart forhold til selv (i ymse kategorier), men er det noe som jeg finner problematisk på den ene eller annen måten, holder jeg som regel kjeft til jeg har prosessert det. Jeg tipper jeg kan virke en god del mer åpenhjertig enn jeg er. Jeg har ellers en kraftig aversjon mot å invadere folk og lekse opp for dem med ting de ikke har spesielt lyst til å høre, så jeg er neppe noen plage i selskapslivet.

Jeg er også litt her. Jeg er nok veldig åpen, og blir sjelden flau av å prate om ting som har både med det intime eller andre ting Og så er jeg utdadvent og er med på mange diskusjoner innenfor mange emner. Jeg er nok også der at jeg kan fortelle litt om barn, kjæreste og ting vi gjør osv.

Men jeg er ganske privat av meg. Jeg deler ikke av mitt privatliv og mine private problemer med alle og enhver. Det er nok mange som føler de kjenner meg ganske godt, men som egentlig ikke kjenner meg så veldig godt likevel.

Jeg tok en sånn personlighetstest en gang, før et intervju. Og da fikk jeg høre akkurat det. At måten jeg svarte på viste at jeg var utadvent og åpen, men veldig privat av meg. Og det stemmer på en prikk. Jeg er nok i grunn mest åpen her, på FP tror jeg. Og det koster ganske mye det også kjenner jeg.

[Bloppy]

Jeg er nok ganske åpen ja. Mannen min er ganske privat av seg, så jeg har jobbet med å bli bedre. Ha litt mer filter. Og det har blitt bedre altså. Jeg tenker litt mer før jeg snakker, og det kan være greit for alle parter.

Men å snakke om hemoroider i selskapligheter? Nei du, da ville jeg sørget for at det var bare bestisen min og meg og ingen andre som hørte det. Hvis jeg absolutt måtte snakke om det.

[Elise]

Opprinnelig lagt inn av Luvi, her.

Jeg er nok ganske åpen, mer enn mine venner i alle fall. Innser at jeg trolig er litt for åpen noen ganger, men ting har på en måte en tendens til å falle ut av meg før jeg tenker meg om. Jeg deler likevel ikke alt, med alle.

Der har du meg og.

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Toffskij, her.

Selektivt åpen. Jeg kan finne på å snakke gladelig i vei om ting jeg har et avklart forhold til selv (i ymse kategorier), men er det noe som jeg finner problematisk på den ene eller annen måten, holder jeg som regel kjeft til jeg har prosessert det. Jeg tipper jeg kan virke en god del mer åpenhjertig enn jeg er. Jeg har ellers en kraftig aversjon mot å invadere folk og lekse opp for dem med ting de ikke har spesielt lyst til å høre, så jeg er neppe noen plage i selskapslivet.

Sånn.

Jeg tror vel også jeg er åpnere enn jeg er i IRL. (Blogorama er en egen verden.) Oppdaget til min forundring for en tid tilbake at en del av mine nærmeste samarbeidspartnere ser på meg som "et mysterie".

[Floksa]

Jeg er åpen for å snakke med de fleste, om det meste, så lenge det ikke er av mitt eget jeg skal dele.
Mitt er privat og deles ikke, kun til de aller nærmeste og kun viss det er tvingende nødvendig.

[Marla Singer]

Ja, jeg har etterhvert blitt ganske åpen. Å snakke om hemoroider i selskap betegner jeg imidlertid som noe helt annet enn et tegn på åpenhet.

[Susse]

Jeg jobber med å være litt mindre åpen. Skravla går alt for fort om alt for mye når jeg blir varm i trøya.
Hemorrider og intime ting holder, selv jeg, inne med.

[Nenne]

Ut fra HI så er jeg IKKE det. Virkelig ikke. Jeg synes mange mennesker deler mye jeg ville oppfattet som privat og personlig, gjerne om ektefellen/partneren. Både på og over grensen til illojalt mange ganger.

[jane]

Jeg er nok den minst åpne personen jeg veit om.

[oslo78]

Ja, veldig åpen. Unntak er sexliv og intime sykdommer som hemoroider...

Jeg nekter å bare vise solskinnsiden av meg selv - for meg blir det falskt.