Hva tenker du om jordbruksoppgjøret?

[Ruslebiffen]

Jeg kan ikke nok om dette, men jeg synes ikke det er så lett å finne ut av heller ut fra hvordan argumentasjonen i media foregår. Jeg tror bøndene med talspersonene i spissen hadde vunnet mye på å forklare bedre hvorfor oppgjøret er så dårlig for dem utover det å bruke argumenter om at industrialiering og større bruk (f.eks) er problematisk. Landbrukspolitikk er nok litt fjernt for mange, så en litt mer pedagogisk fremstilling hadde gjort seg. Slik det er nå oppfattes argumentasjonen som litt sutrete.

I tillegg tror jeg at måten det aksjoneres på blokkerer for en del sympati. Jeg blir provosert av f.eks ferdselshindrende konvoier med saktegående traktorer på hovedveier og saker av typen Input linker til. Selv om jeg nok i stor grad kan sympatisere med bøndene på mange områder så synes jeg ikke det er lett å sympatisere når man legger opp til aksjoner som rammer tredjeparter på den måten.

Opprinnelig lagt inn av Harriet Vane, her.

Men hvorfor i alle dager blir alle tillegg som gjelder lønnsmottagere omtalt i kroner, prosent og øre, mens bøndenes krav og oppgjør blir omtalt i milliarder? Det er da vitterlig ikke lurt?

100 % enig. Det er utrolig vanskelig for de fleste som ikke har god kjennskap til saken å forholde seg til pengesummer fremfor prosenter i slike oppgjør.

Opprinnelig lagt inn av Lisa, her.

Her er nettopp det jeg ikke helt forstår ... så dette mellomlegget går til Tine og Gilde, som jo også eies av bøndenes egne organer. Og de har jo så godt som monopolvirksomhet på dette i Norge. Yes?

Opprinnelig lagt inn av Lisa, her.

Men jeg skulle gjerne ha visst forholdet mellom hva bonden + egne mellomledd får i forhold til "kjøpmenn" og ansatt i butikk.

Dette lurer jeg også veldig på. Hvor mye av det som går til Tine og Gilde går direkte tilbake til bøndene?

[Ruslebiffen]

Supert med link HV, den skal jeg lese!

[Lisa]

Takk, HV.

Men det blir jo litt feil at ikke det "fordyrende mellomleddet" tas med i regnestykke til hvor mye bonden sitter igjen med? For de sitter jo igjen med ganske så mye hvis man tar med produksleddet.

[celebelen]

Med mindre bøndene får store utbytter fra Nortura og Tine, blir ikke den enkelte bonden sittende igjen med noe mer selv om disse selskapene tjener godt med penger.

[annemede]

Opprinnelig lagt inn av Harriet Vane, her.

Du er helt på linje med folk flest, ser det ut som.

Det er ikke monopol. Det er samvirke. Gilde og Tine eies av bøndene selv, de eier produksjonsmidlene sammen. Søk opp landbrukssamvirke, så kan du se organisasjonsformen.

Dette er komplisert, altså, men det er omtrent sånn:

Vi har kvoter som skal sikre stabil produksjon og stabil pris for å gi forutsigbarhet for bønder og forbrukere.
Prisene og kvotene fungerer også som utjevnende, fordi det er billigere eller dyrere å produsere om du bor på Jæren eller i Finnmark. Allikevel er det helhetsmessig lønnsomt å ha produksjon i Finnmark, for å slippe å fly melk nordover eller at melken skal koste 5 ganger mer (fri dikting) for forbrukerne nordpå.

Bondelaget har laget et infohefte som forsøker å forklare organiseringen av norsk landbruk.

http://bondelaget.coretrek.no/getfil...iten%20fil.pdf

Det er jo ikke helt riktig det lenger, meieriene blir mer og mer spesialiserte, slik at færre ting produseres hver plass, og så fraktes mellom stedene. Jeg er ikke sikker på at Tine og og Gilde har handlet veldig lurt når de har sentralisert. Jeg tror det har gått på bekostning av bøndene.

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av Lisa, her.

Takk, HV.

Men det blir jo litt feil at ikke det "fordyrende mellomleddet" tas med i regnestykke til hvor mye bonden sitter igjen med? For de sitter jo igjen med ganske så mye hvis man tar med produksleddet.

Her ser du hva Tine selv skriver. De sier de omsetter melk for ca 5 kroner.

Sitat:

Noteringsprisen er den prisen som TINE Råvare omsetter melkeråvaren for ved noteringspunktet, uavhengig av hvilke produkter den skal brukes til. Her finner du gjeldende samt hele årets noteringspris.
Det er viktig at TINE Industri og konkurrerende aktører får kjøpe melken til samme pris og til samme tid for å kunne konkurrere på like vilkår ved foredlingen. Noteringsprisen er lik for alle typer melk, konvensjonell ku og geitemelk og økologisk melk, men økologisk melk kan TINE Råvare omsette med et tillegg til noteringsprisen ut fra tillegg egenskapene. Pt. er tillegget kr 1,25 per liter. Tillegget skal dekke mest mulig av merkostnadene ved rådgivning og oppgjør til bonde, inntransport, kvalitetskontroll etc.

Nivået på noteringsprisen og omsetningsprisen overvåkes av Statens landbruksforvaltning (SLF). Målprisen fastsettes av avtalepartene ved jordbruksoppgjøret. Som markedsregulator søker TINE å omsette melken slik at gjennomsnittsprisen ligger opp mot målprisen.

Noteringsprisen kan variere ukentlig i løpet av året og TINE kan iverksette ulike reguleringstiltak for å nå målprisnivået. Noteringsprisen settes også ned i perioder med melkeoverskudd i forhold til behovet, slik situasjonen er i påsken og jul/nyttårshelgen.

[Harriet Vane]

Og her er en liste over uttrykk som brukes i denne diskusjonen:

Melkemarkedets ABC

En nyttig veiledning i ord og uttrykk som brukes i forbindelse med norsk melkeproduksjon.
Aktører i markedsordningen for melk
Bedrifter som foredler rå melk kjøpt fra TINE Råvare og som er underlagt bestemmelsene i markedsordningen for melk. Statens landbruksforvaltning (SLF) avgjør hvem som kan og skal være med i denne ordningen. For tiden er disse med: TINE SA, Synnøve Finden AS, Normilk AS, Q-Meieriene, Rørosmeieriet AS, Mondelêz Norge AS, Innlands Meieriet AS og Cheese Co AS.

Noteringspunktet
Stedene hvor TINE Råvare selger melken til aktører tilknyttet markedsordningen for melk. Dette er nå de stedene hvor TINE hadde anlegg pr. 1.2.2008.

Målpris
Målprisene på jordbruksprodukter fastsettes i forbindelse med jordbruksavtalen. Når det gjelder melk, er målprisen satt på melkeråvaren ved det punktet hvor TINE Råvare omsetter den.

Styringspris
Jordbruksavtalepartene kan av ulike årsaker justere målprisen og fastsette en styringspris som TINE Råvare må forholde seg til i tillegg til målprisen.

Noteringspris
På bakgrunn av fastsatt målpris og markedsforholdene fastsetter TINE Råvare en noteringspris som kan variere gjennom året. Noteringsprisen er den prisen som TINE Råvare omsetter melkeråvaren for ved noteringspunktet.

Basispris
Beløpet som TINE Råvare betaler melkeprodusenten for selve melken. I tillegg til basisprisen, som fastsettes av konsernstyret, er det ulike tillegg og trekk for fett, protein, kvalitet, økologisk melk og tilskudd til nye melkebønder.

Utbetalingspris
Beregnet gjennomsnittlig utbetalingspris pr. liter til melkeprodusentene. Gjelder for all melk. Omfatter i tillegg til utbetaling fra TINE Råvare også oppgjør fra TINE Industri.

Prissetting i TINE Råvare
Målprisen som er avtalt i jordbruksoppgjøret, fastsetter mulig øvre gjennomsnittspris ved salg av melkeråvaren gjennom avtaleåret. TINE Råvare har ansvaret for å fastsette noteringsprisen på melk med utgangspunkt i målprisen. Noteringsprisen varierer gjennom året avhengig av melketilgangen.

Bonden får i tillegg utbetalt avkastning fra TINEs industrivirksomhet.

De siste halvårene har noteringsprisen variert. Den har ligget noe over målprisen i 2. og 3. kvartal og tilsvarende under i 1. og 4. kvartal. I tillegg har noteringsprisen vært redusert i påske- og juleuken for å sikre avsetning av melken samt kompensere for høyere produksjonskostnader.

Rå melk (ku- og geitemelk) selges av TINE Råvare for samme pris til alle aktørene, enten det er TINE eller andre. Salget kontrolleres av SLF. Prisen for økologisk melk er høyere enn noteringsprisen på grunn av merpris til bonde og ekstra kostnader for TINE Råvare.

Omsetningsrådet
Ansvar for administrering av markedsreguleringen er plassert hos Omsetningsrådet som er et partssammensatt offentlig organ oppnevnt av Landbruks- og matdepartementet. TINE er en av medlemmene i omsetningsrådet. Statens Landbruksforvaltning (SLF) utfører sekretariatsoppgave for Omsetningsrådet.

Omsetningsavgift
Avgift som innbetales av alle landets melkeprodusenter for å finansiere tiltak som markedsregulatoren gjennomfører for å regulere omsetningen av melk og melkeprodukter.

Prisløypen for noteringsprisen
Markedsregulator skal informere aktørene om hvordan noteringsprisen forventes å bli gjennom avtaleåret.

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av Lisa, her.

Takk, HV.

Men det blir jo litt feil at ikke det "fordyrende mellomleddet" tas med i regnestykke til hvor mye bonden sitter igjen med? For de sitter jo igjen med ganske så mye hvis man tar med produksleddet.

Det var veldig mye å svare på her, men siden denne lå sist, så begynner jeg her

Når vi får etterbetaling (det er det det heter når vi får vår eierutbetaling fra TINE, altså overskuddet) så regnes det direkte inn i inntekten vår, så når du hører årsverksutbetalinger for melkebruk, er eierutbyttet både fra TINE og Nortura (Gilde) med.
I år fikk vi (som i vår gård, der vi er to som jobber heltid, ca 4 årsverk) 43.500kr i etter betaling. Fra Nortura var det rundt 12.000 mener jeg. Dette regnes utifra hvor mye melk og kjøtt man leverer. Vi leverer ca 200.000l melk, og ca 25-30 kalveslakt, 20 lam, og 5-7 kyr i pr år.

Disse pengene regnes inn i vår inntekt, og skattes av og er med i regnestykket som all annen inntekt vi har. De er ikke gjemt bort i skatteparadiser

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av annemede, her.

Det er jo ikke helt riktig det lenger, meieriene blir mer og mer spesialiserte, slik at færre ting produseres hver plass, og så fraktes mellom stedene. Jeg er ikke sikker på at Tine og og Gilde har handlet veldig lurt når de har sentralisert. Jeg tror det har gått på bekostning av bøndene.

Jeg er ingen økonom, så her kan jeg kun støtte meg til hva "de som kan det" sier. Men at skal være økonomisk gode løsninger, de som er valgt.
Det er derfor de har valgt som de har gjort. Det er en ganske stor omdømme belasting å legge ned lokale slakterier og meierier så den økonomiske gevinsen er påstått å være betydelig, for å veie opp for ulempen.

[Harriet Vane]

Ja, det var det jeg mente å huske fra hjemme, Floksa, at det er snakk om enorme summer. Tilsammen er dette to vanlige månedslønner for en førstekonsulent.

[Guava]

Hva er galt med kvaliteten på norske landbruksprodukter?
Jeg har hørt mange ganger at det klages på kvaliteten, men jeg er kanskje for til å se de veldig store forskjellene.

Det finnes massevis av meierier her til lands som lager oster av utmerket kvalitet og som spesialiserer seg på bestemte typer ost. Den er dyr, men med tanke på at det ikke er det store kundegrunnlaget så må den prisen være sånn for at produksjonen ikke skal være ren utgift. Hadde nordmenn brukt mer av spesielle produkter hadde også prisen på slikt kunne blitt lavere, men nordmenn har forkjærlighet for norvegiaost og kjøttdeig, noe som også er temmelig billig.

Jeg har besøkt ysterier i Sveits og prisen på skikkelig ost der var ikke veldig annerledes det man betaler for tilsvarende oster hos små produsenter her til lands.

Jeg ser også i utlandet at "folk flest" spiser kjip billigmat, men på grunn av befolkningstetthet kan man ha lavere priser på de finere varene også.
Ser man fiskeprisene derimot synes en del utlendinger at Norge er latterlig billig for gode varer. Det er sånn det er tenker jeg. Vi har et land som ligger gunstig til for storproduksjon av fisk, men ikke like gunstig for storproduksjon av landbruksvarer. Det siste er likevel viktig og det er viktig å ha egenproduksjon.

Melk er et produkt som kan importeres i stor skala, men ikke uten at den gjøres langtidsholdbar. Er det slik melk vi vil ha? Melk som har utløpsdato et halvt år fram i tid og som smaker sært. I enkelte land er det eneste melka man får tak i.

I Norge er det strenge krav til matproduksjon. Jeg har reist i Sør Amerika og smakt fantastisk kjøtt, men også sett størrelsen på brukene og hørt om hvordan dyr blir behandlet. Jeg har også sett store områder i Brasil som er ryddet for regnskog for å bli overtatt av kvegfarmer som utbytter jorda som etter noen år blir liggende brakk fordi slik jord ikke duger som beiteland og dyrkbar jord over tid.

Om vi indirekte må betale for mat gjennom avgifter og skatteseddelen tenker jeg at vi får igjen mye for det. Vi betaler indirekte for temmelig mye annet også her til lands.

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av Harriet Vane, her.

Men hvorfor i alle dager blir alle tillegg som gjelder lønnsmottagere omtalt i kroner, prosent og øre, mens bøndenes krav og oppgjør blir omtalt i milliarder? Det er da vitterlig ikke lurt?

Fordi media elsker det. JEg vet at det har vært jobbe MYE med internt å prøve å bryte summene ned. I 2012 fokuserte Bondelaget knallhardt på at kravet var 50 øre pr dag. Uten at det nådde inn. Media nekter å bruke tallene som er brutt ned til levelige summer.
Det er i år 15 øre på melk som kreves. De andre summene har jeg ikke i hodet.

[Harriet Vane]

Det å ha ens varer, feks i form av samme type ku, var en villet politikk på 20- og 30-tallet. Man avlet frem en minste felles multiplum-ku som ga ganske mye melk og hadde ganske ok kjøtt. Norsk Rødt Fe, NRF, heter den. Den dels fortrengte, dels erstattet de gamle rasene som ikke melket så mye, som ikke var så store, men som feks kunne nesten klatre og beite overalt, og som kunne få kalver i flere år. Noen idealister har tatt vare på rasene, som smaker mer som viltkjøtt. De store typiske kjøttferasene fra kontintentet er lite tilpasset norske fjøs og norsk natur, men har deilig fettmarmorert kjøtt. fett som den jevne norske forbruker absolutt ikke vil ha og skjærer vekk. Norske forbrukere ønsker indrefilet uten så mye som en fettmarmorering, og velger vekk kjøtt som smaker mye kjøtt.

[Tallulah]

Jeg syns også at norske produkter har god kvalitet, og det finnes utrolig mange gode og anderledes produkter.

[Guava]

Er det ikke mer fokus på å ta vare på de gamle rasene nå? Eller er det bare blant dem jeg menger meg med at det er vanlig?

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av Lisa, her.

Jeg er en av de som med glede betaler den absurde tollen for å få gode oster og spekeskinke. Hadde betalt store summer om jeg kunne få kjøpt argentinsk stofekjøtt i Norge. I det store og det hele synes jeg det det jeg kjøper fra Tine og Gilde er av dårlig kvalitet og helt utrolig smaksløst, nesten uten unntak!

Smaken er jo som kjent som baken...
Og at du ikke finner produkter du kan like er jo leit, men generellt holder Norske råvarer svært høy kvalitet. Altså råvarene. Også er det slik at nordmenn flest kanskje er litt trauste i sine matvaner?
For det er slik at det er de litt flate og kjedelige variantene som selger svært godt. Men både Gilde og TINE har et utrolig bredt spekter av produkter som dessverre sjelden får lov å vise seg fram, grunnet liten hylleplass i butikken.
Det finnes norskprodusert storfekjøtt i alle kvalitetsklasser, men kjedene velger det prissegmentet som flest kjøper i.

Argentisk storfekjøtt er forresten å få kjøpt i min lokale Rema butikk, til lavere pris enn det norske, så akkurat det burde jo la seg gjøre.

[Java]

Opprinnelig lagt inn av Harriet Vane, her.

Det å ha ens varer, feks i form av samme type ku, var en villet politikk på 20- og 30-tallet. Man avlet frem en minste felles multiplum-ku som ga ganske mye melk og hadde ganske ok kjøtt. Norsk Rødt Fe, NRF, heter den. Den dels fortrengte, dels erstattet de gamle rasene som ikke melket så mye, som ikke var så store, men som feks kunne nesten klatre og beite overalt, og som kunne få kalver i flere år. Noen idealister har tatt vare på rasene, som smaker mer som viltkjøtt. De store typiske kjøttferasene fra kontintentet er lite tilpasset norske fjøs og norsk natur, men har deilig fettmarmorert kjøtt. fett som den jevne norske forbruker absolutt ikke vil ha og skjærer vekk. Norske forbrukere ønsker indrefilet uten så mye som en fettmarmorering, og velger vekk kjøtt som smaker mye kjøtt.

Valget som ble gjort var for å øke effektiviteten. En annen del av historien er at vi i Norge har hatt helse og fruktbarhet som avlsmål i tillegg til produksjonsegenskaper. Dette har ikke blitt gjort på raser som f.eks. Holstein som er den desidert største melkerasen i verden. Samtidig har genetisk variasjon vært ivaretatt. Summen er ei ku som er frisk, fruktbar og produktiv. Og genetikken er en viktig eksportartikkel.

[Lisa]

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

Smaken er jo som kjent som baken...
Og at du ikke finner produkter du kan like er jo leit, men generellt holder Norske råvarer svært høy kvalitet. Altså råvarene. Også er det slik at nordmenn flest kanskje er litt trauste i sine matvaner?
For det er slik at det er de litt flate og kjedelige variantene som selger svært godt. Men både Gilde og TINE har et utrolig bredt spekter av produkter som dessverre sjelden får lov å vise seg fram, grunnet liten hylleplass i butikken.
Det finnes norskprodusert storfekjøtt i alle kvalitetsklasser, men kjedene velger det prissegmentet som flest kjøper i.

Argentisk storfekjøtt er forresten å få kjøpt i min lokale Rema butikk, til lavere pris enn det norske, så akkurat det burde jo la seg gjøre.

Jeg er jo heldig som har produkter fra Bondens Marked og Mathallen lett tilgjenglig så jeg har tilgang på de gode norske produktene også. Men jeg fortviler over vakumpakket kjøttpålegg som drypper av vann når de åpnes og Norvegia ost helt uten smak som knapt smelter i ovnen. Jeg fatter og begriper ikke hvorfor det "rene" kjøttet må ligge i tung marinade for overhode å få noe smak, men i bunn og grunn handler det sikkert om at jeg er ikke liker "flat" smak overhode. Men jeg liker jo rene smaker hvis det er godt. Jeg elsker biff slik jeg får den i London. Hvorfor har ikke vi slikt storfekjøtt? Og hvorfor er det umulig for Tine å lage en decent cheddar ost? Det er da slike produkter "folk flest" vil ha?

Gilde kjøttdeig og kyllingprodukter har jeg helt sluttet å kjøpe. Jeg synes de er helt smaksløse.

[Guava]

Vi får kjøpt norskprodusert storfekjøtt hos den lokale slakteren. Ikke koster det mer enn det vakumpakkede på butikken. Kvaliteten er utmerket.

Nordmenns matvaner er nok ikke så veldig ulike matvanene i en del land i Europa. Det er bare veldig enkelt for oss å legge merke til utvalget en del steder. Sammenligner man grisgrendte strøk (som minner mer om Norge) i en del EU-land er ikke utvalget og kvaliteten til å rope hurra for der heller.
Jeg har faktisk vært på leit etter ålreit mat på bygda i Frankrike. Måtte kjøre et stykke for å finne noe annet enn butikker av Lidl-format.

Vi bor på bygda i Norge og har stor mega-butikk med store hyller med lokale spesialiteter, slakteri 800 meter unna, gårdsmeieri 6 km unna og mange gårdsutsalg med gode lokalproduserte bær, poteter og grønnsaker, samt annen gårdsmat. Det er også spesialforretning for fisk. Jeg tror det skal mye til å finne tilsvarende utvalg i en mellomeuropeisk bygd med tilsvarende innbyggertall.

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av Guava, her.

Er det ikke mer fokus på å ta vare på de gamle rasene nå? Eller er det bare blant dem jeg menger meg med at det er vanlig?

Jo, det arbeidet begynte på 80-tallet. Mine foreldre var med å bygge opp igjen telemarksrasen. Krysse ut og krysse inn igjen, bytte dyr med andre for å få friske gener og avle videre på de beste individene. Kjempefine dyr som smaker veldig godt, men de melker lite. De er defor ikke så lønnsomme som NRF'en.

Man får ingen premie eller tillegg for å ta vare på en rase, (eller gamle trehus, gamle plantesorter eller kulturlandskap). Folk synes kanskje det er dumt at det er tilgrodd, at de gamle rasene bare finnes i bøker eller landskapet bare er på bilder. Men men, liksom.