Trenger innspill til etisk dilemma (rampenisse)

[Apple]

Da nærmer det seg 1. desember og dagn der vi henter ned julepynten. Da kommer yngstemann på 9 år til å grave frem den hemmelige portalen til Nisselandet som er i form av en dør man limer på pipa. Medfølgende utstyr som stige, postkasse, juletrær, belysning og tepper legges også ut til nissen. Jeg regner med at dette er kjent konsept for flere foreldre.

Min sønn har tidligere gått all- in i forpleining av rampenissen. Han har satt ut mat, laget tepper, kjøpt gaver, skrevet brev og sittet utenfor døra i håp om å få et lite glimt av nissen i et uforvarende øyeblikk.

Mor har på sin side fulgt opp med å spise opp maten som er satt ut og etterlate seg smuler, svare på brev, gi gaver i retur, samt arrangerer ulike rampestreker nissen angivelig skal ha gjort.

Min sønn har uttrykt stor glede av å ha denne nissen, samt takknemlighet og stolthet over at han har valgt å bo hos oss. Han er en gutt som i mangel på kjæledyr, har vist sin entusiasme overfor nissen som et sannsynlig substitutt.

Nå har jeg gått i håpet om at han selv har kommet frem til erkjennelsen av at dette er iscenesatt av hans mor. Dog har jeg nylig overhørt han hemmelighetsfullt fortelle en kompis at vi har en "nisse, som på en måte er en alv" boende i huset i desember.

Nå trenger jeg gode, kloke, etiske råd om hva jeg gjør videre. Dette er et hett tema på jobb, men svarene spriker.

Jeg er litt redd for at han blir sett på som en raring som daglig forteller om en nisse alle andre vet at ikke finnes. Samtidig har jeg ikke lyst til å ta fra han gleden heller. Jeg er fristet til å si at han flytter videre til andre, yngre barn, men tar gjerne i mot innspill. Så langt har det kommet forslag om:

- å blir fersket/ avsløre seg selv
- få nissen til å flytte
- Fortsette med nissen
- la nissen havne i en ulykke
- ta en enkel "Doffen har daua"

SÅ, hva synes FP er etisk riktig her? Er vi flere i samme båt? Finnes det en rampenisse- himmel?

[Palmen]

Fortsett med nissen.

Også Rema.

[Toffskij]

Jeg ville nok bare fortsatt med nissen så lenge han syntes det var moro. (Don't grow up, it's a trap!)

[sindrome]

Så lenge han synes det er morsomt, selvom han har gjennomskuet at det er du som iscenesetter dette, hadde jeg fortsatt.

[Tjorven]

Fortsett med nissen. Hvor mye skade kan det gjøre?

[veobra]

Fortsett med nissen. Du kan kanskje dryppe det forsiktig ved å la ham forstå at det er deg hvis du er oppriktig bekymret for at andre skal erte ham.

Min yngste er 11. Jeg later fortsatt som om nissen finnes, vil aldri si rett ut at det er noen som har kledd seg ut. Det er liksom sånn det er selv om alle vet det. Jeg er dog ikke i tvil om at min vet at det ikke er sant.

[Novla]

Han sønnen din høres ut som en fin fyr, altså!

Vi har litt det samme dilemmaet med nisser her, både tøysenissen og den "ordentlige". Jeg tror 9-åringen innerst inne skjønner at det hele er iscenesatt, men jeg tror han gjerne vil tro på det. På den ene siden har han uttrykt bekymring for å dra til mormor i Vesterålen for å feire jul i år "for julenissen fant oss jo ikke der i fjor", på den andre siden sa han for to år siden at "jeg tror jeg kjenner den nissen, han høres jo akkurat ut som pappaen til A (nabogutten)".

Og jeg må innrømme at jeg ikke akkurat har lagt sjela i den tøysenissingen, så har han ikke gjennomskuet den er han mer tungnem enn jeg trodde, altså. Men så lenge han (og seksåringen) synes det er gøy, så nisser vi i vei, så jeg stemmer for at du fortsetter.

[Polyanna]

Jeg tenker at han nok egentlig "vet", men velger illusjonen fordi den gir ham glede.

[Cuyahoga]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Jeg tenker at han nok egentlig "vet", men velger illusjonen fordi den gir ham glede.

Dette.

Her i huset er mor og tre av fire barn enige om at kalenderfeen finnes.

[Maverick]

+1 på at nissen må få leve videre.

[Myria]

Enig med de andre. La nissen leve. Selv har vi også enten Tøysenisse eller elf-on-the-shelf hvert år og alle synes det er kjempestas selv om flere av dem skjønner at det ikke er ekte. Det er moro for alle, også de voksne.

[Eia]

Leve rampenissen!

[Karamell]

La nissen leve.

Vil ikke husets storebror komme til å fortelle at nissen ikke finnes? Klarer han å være med på illusjsonen?

[Dali]

Leve nissen! Nevøen vår trodde på nissen helt til han hjalp oss å flytte og fant nisseutstyret til onkel på loftet. Da var han 10.

[Charlie]

La nissen leve. Vi har tenåringer, de vet det, men det er gøy lell. Og han er fin å skylde på, hvis det er noe...

[Bluen]

Her lever nissemusa (samme konsept, men nissen er en synlig filtdott ) friskt videre selv om ungene er 11 og 13. Jeg skulle aldri ha begynt med dette!

[Inagh]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Jeg tenker at han nok egentlig "vet", men velger illusjonen fordi den gir ham glede.

Jepp.

I vår familie var svigerfar julenisse et år. Han måtte ut og lufte hunden, gitt, og tror dere ikke at jammen meg kom nissen mens bestefar var borte.

De to eldste gutta, de var vel da rundt 10-12 år, visste selvsagt at det var bestefar som var nissen, men de spilte med og var helt på lag, så at de små i familien skulle få tro på nissefar.

Magien skjedde egentlig da bestefar kom tilbake med hunden. De to eldste gutta var søren meg nesten mest ivrig av alle, og han ene utbrøyt gledesstrålende: «bestefar, bestefar, julenissen har vært her! Neste år få’kke du lov å være nisse, asså, for du treffer jo aldri nissen, du!»

La ungene beholde magien så lenge de har glede av det.

[My]

Opprinnelig lagt inn av Bluen, her.

Her lever nissemusa (samme konsept, men synlig filtdott ) friskt videre selv om ungene er 11 og 13. Jeg skulle aldri ha begynt med dette!

Er det bare jeg som får rare bilder i hodet av "nissemus med filtdott"?

Jeg synes også bare dere skal fortsette. Det glir naturlig inn i bevisstheten etter hvert. Vi har en stige med 24 trinn, og en nisse med bøyelige armer og ben som "klatrer" (flyttes) opp ett trinn for hver dag i advent. Nissen klatrer om natta når ungene sover. Der var det en periode hvor ungene så litt sånn tvilende ut mens de sa "det eeeer du som gjør det mamma, ikke sant ... ?", som jeg nektet å svare på, men bare humret litt. Så på et tidspunkt begynte eldste å flytte nissen opp hvis jeg hadde glemt det, og passet på at ikke småsøsknene så når hun gjorde det, så blunket hun lurt til meg. Når de skjønte at nissen ikke klatret selv vet jeg ikke, men de har skjønt det nå i alle fall. Likevel fortsetter jeg å flytte den når de ikke ser det, for det er fortsatt noe litt magisk med det.

[Bluen]

Opprinnelig lagt inn av My, her.

Er det bare jeg som får rare bilder i hodet av "nissemus med filtdott"?

"Men EN synlig filtdott" - musa er altså av filt.

[Pelle]

La Nissen Leve!

Min datter trodde veldig lenge på julenissen, og havnet i krangel i 1. eller 2. klasse fordi noen påsto at den ikke fantes. Vi havnet da litt i samme dilemma. Vi løste det vel litt mer noe a la "ikke alle tror det, men i vår familie så..." eller noe slikt. Vi har levende kosedyr også. De er så levende at da Piggen ble borte i sengevasken på hotell (*hulk*, traumet forsvinner aldri, selv om jeg mentalt forsøker å forestille meg han med solhatt og sigar ved solnedgang på stranden), så stod jeg i resepsjonen og beskrev han, og holdt på å si "også pleier han å si piiip - piip".