Helt husmorhappy

[Heilo]

Opprinnelig lagt inn av Fusilli, her.

Jeg skulle også gjerne hatt råd til å stulle hjemme og hatt et prikkfritt hjem og hjemmelaget mat til enhver tid.

Men har ikke jobben en verdi i seg selv også? For min del skulle jeg gjerne hatt en mann som ville stulle hjemme og sørge for at huset var plettfritt og serverte hjemmelaget mat til enhver tid. Det ser dessverre ikke ut til at det er et realistisk alternativ, helt uavhengig av økonomi...

[Adrienne]

Jeg leker av og til med tanken om å redusere på arbeidstiden, sånn at enkelte dager kan storebror være kun på skole og ikke SFO, det vil si starte dagen senere og slutte tidligere og lillesøster ha en fridag fra barnehage innimellom. Men jeg vet egentlig med meg selv at jeg ville vært mer husmorsnappy enn husmorhappy etter en stund.

Men jeg er for ting som gjør at AS Familien går rundt uten stress. Full jobb for begge voksne og skole/barnehage i kombinasjon med fritidsaktiviteter er hektisk for oss. Enn så lenge er det oss voksne det går utover, siden vi prioriterer at ungene skal slippe lange dager.

[Heilo]

Opprinnelig lagt inn av Adrienne, her.

Men jeg vet egentlig med meg selv at jeg ville vært mer husmorsnappy enn husmorhappy etter en stund.

[Pasta]

Opprinnelig lagt inn av Heilo, her.

Men har ikke jobben en verdi i seg selv også? For min del skulle jeg gjerne hatt en mann som ville stulle hjemme og sørge for at huset var plettfritt og serverte hjemmelaget mat til enhver tid. Det ser dessverre ikke ut til at det er et realistisk alternativ, helt uavhengig av økonomi...

Jo, du har et godt poeng. Jeg hadde nok snart gått på veggen uten en jobb å bryne meg på.
Dessuten er det vel slik at dersom jeg skulle gått hjemme, hadde jeg vel ønsket at det var for å trene, gå turer, lese bøker og skrevet brev uten ungene i nærheten. Det hadde blitt lite husarbeid, baking og matlaging.

[Libra]

Hvem vil egentlig ikke ha mer tid til overs til alt? Jeg tenker at det er flott at noen har økonomi og mulighet til å velge helt ut fra egne ønsker. Selv hadde det nok ikke passet meg å skulle ha så mye tid som var satt av til å stelle hjemme.

Jeg kjenner at jeg får litt spader av at det poengenteres at tiden ikke brukes til å gå på kafe med venninner. So?! Hvis noen har tid, mulighet, økonomi og lyst til det, skal det liksom være mindre berettiget? Blir også litt på fnisern av at det fremheves at bloggingen, den bruker hun 30 minutter på hver dag. Igjen - det skal ikke fremstå som at man tar velger å jobbe for å gjøre noe annet enn å være husmorhappy.

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av Heilo, her.

En annen ting jeg lurte litt på er om pensjonspoeng er et tema når par velger slike løsninger? Jeg kjenner til ett tilfelle der kona jobber deltid for å få familielogistikken til å gå opp (mannen hennes har en krevende stilling) og hvor hun får kompensert de tapte pensjonspoengene med privat pensjonsfond betalt av hans lønn. Jeg synes det var litt interessant at dette ikke var tema i artikkelen. Hvordan gjør dere andre som jobber redusert dette?

(Må innrømme at selv om jeg har prøvd å purre på mannen om dette så har vi ingen slik ordning selv, så det jeg taper i pensjon på å jobbe 80% må jeg selv stå for hvis vi senere skulle komme til å gå fra hverandre...)

Man får jo pensjonspoeng automatisk av å være hjemme med barn under 7 år, er det ikke sånn? Tilsvarende en inntekt på rundt 250.000 eller noe sånt da, men jeg tjener nok ikke mer enn det uansett.

[Esme]

For oss så hadde det kun vært aktuelt om det var mannen som reduserte stillingen sin, jeg tjener såpass mye mer enn han. Han jobbet også redusert et halv år mens sønnen vår startet i barnehage men nekter plent å gjøre det igjen.

Det som er litt rart da, er jo at jeg får ganske mange kommentarer på at småbarnsforeldre ikke bør jobbe 100 % og når jeg sier at "Jeg vet, men mannen min vil ikke jobbe redusert, og vi har ikke råd til at jeg skal gjøre det" så er alle veldig forståelsesfulle, for en mann må man jo skjønne at kanskje ikke har lyst.

[Anne C]

Husmorhappy er så IKKE meg. Jeg kunne ikke tenkt meg det livet. Den eneste grunnen til at jeg jobber 60 % i år er fordi jeg studerer. Jeg stuller ikke noe hjemme for å si det sånn. Jeg er så utrolig dårlig på å være husmor. Det er nesten litt synd på mannen min

[Malama]

Opprinnelig lagt inn av Bokormen, her.

Jeg har inntrykk av at de familiene som "prioriterer mer tid med barna" gjerne setter tid med mor og barn høyt, mens far i huset gjerne kan jobbe mye for å få hjulene til å gå rundt. Det gjør visst ikke så mye om barna ikke ser pappa så mye.

Vi har prioritert mer tid med barnet, dvs, han går ikke i barnehage nå selv om han er halvannet år. Delvis fordi vi ikke fikk plass, men vi HADDE fått plass om vi hadde vært villig til å stå en times tid i kø hver vei, vi bare prioriterte å da heller ha ham hjemme. Men her er det ikke "mor og barn"-tid som er prioritert, det er "foreldre og barn", derfor jobber jeg 2 dager i uka, og mannen jobber tre, vi jobber altså redusert begge to for å begge få mer tid med ham.

Jeg kunne nok, om økonomien tillot det, meget gjerne vært fulltids husmorhappy, om enn uten blonder da... men gjerne med muffins...

For meg har ikke jobben en verdi i seg selv, jeg går på jobb for å tjene penger. Ja, der treffer jeg også andre voksne folk, men det gjør jeg i den åpne barnehagen også. Drømmen er nok å kunne si opp, være hjemme, jobbe litt hjemmefra med ting jeg liker, men ikke kan leve av (strikke og sy, f.eks) og prioritere familielivet, med middag fra bunnen, muffins som kos, album til guttungen, blogging og klesvask i en herlig blanding. Jeg er en av disse merkelige personene som rett og slett jobber bare for pengene. Selv om jeg liker jobben min og folkene der, så er det ikke derfor jeg jobber, det er fordi vi trenger inntekten.

[mkj]

En sånn tilværelse tror jeg hadde blitt kjedelig og ikke minst lite vellykket, mitt hjem har en tendens til å bli mer rotete jo mer jeg er hjemme!!

Men jeg kunne gjerne tenke meg litt mer ferie, og litt kortere dager, og det er det store sjanser for at jeg går for en sånn løsning.

[Fruktflua]

Jeg er husmorhappy, og har lagt opp livet mitt til å kunne være det.
Jeg får nok svi for det etterhvert, men den tid, den sorg. Alt ordner seg, og jeg er glad for at jeg har prioritert (og virkelig sørget for å få det sånn) å være mest mulig hjemme mens ungene er små/bor hjemme.

Jeg elsker å lage mat, teste ut nye oppskrifter, eksprimentere med mat, teste ut ny vin, gjøre det hyggelig i hjemmet, og ha alt på stell når det gjelder klær osv. Og jeg synes virkelig jeg har vært veldig heldig som har hatt/har mulighet for å jobbe redusert. Det hadde verken blitt mye hjemmelaget, eller særlig struktur på huset om jeg skulle ha jobbet 100%. De gangene i livet hvor jeg har gjort det, så har mye annet blitt bortprioritert fordi jeg rett og slett ikke har hatt ork.

Vi har god råd selv om jeg jobber redusert. Vi reiser, har båt, 2 biler, egen enebolig, spiser godt, har råd til nesten hva vi vil. Alle går pent kledd, vi har det fint (nok) hjemme. Og ikke har vi mye gjeld i forhold til andre heller. Og så lenge vi har det sånn, så ser jeg ikke hvorfor jeg skal jobbe 100%.

[Anne C]

Opprinnelig lagt inn av Fruktflua, her.

Jeg elsker å lage mat, teste ut nye oppskrifter, eksprimentere med mat, teste ut ny vin, gjøre det hyggelig i hjemmet, og ha alt på stell når det gjelder klær osv. Og jeg synes virkelig jeg har vært veldig heldig som har hatt/har mulighet for å jobbe redusert. Det hadde verken blitt mye hjemmelaget, eller særlig struktur på huset om jeg skulle ha jobbet 100%. De gangene i livet hvor jeg har gjort det, så har mye annet blitt bortprioritert fordi jeg rett og slett ikke har hatt ork.

Noen ganger lurer jeg på om jeg er skrudd sammen feil. Jeg hater å lage mat og stulle og stelle. Jeg liker selvfølgelig å ha det fint rundt meg, men ville heller hatt en som gjorde det for meg. Jeg gleder meg til mandagen kommer og jeg kan dra på jobb, helger synes jeg er mas. Jeg skulle sikkert ikke hatt unger. Jeg like å være sammen med gutta mine, men ikke på del/fulltid. Da får jeg fnatt.

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av Anne C, her.

Noen ganger lurer jeg på om jeg er skrudd sammen feil. Jeg hater å lage mat og stulle og stelle. Jeg liker selvfølgelig å ha det fint rundt meg, men ville heller hatt en som gjorde det for meg. Jeg gleder meg til mandagen kommer og jeg kan dra på jobb, helger synes jeg er mas. Jeg skulle sikkert ikke hatt unger. Jeg like å være sammen med gutta mine, men ikke på del/fulltid. Da får jeg fnatt.

Pft, vi er jo alle forskjellige, det ene er da ikke verre enn det andre. Jeg er som Fruktflua, jeg elsker å vaske og rydde, lage god mat og greier. I dag lå jeg på alle fire i kjelleren og skrubbet hele gulvet og koste meg hvert sekund.

Men det å være hjemme med unger er en utfordring da, ikke minst fordi jeg ikke er den lekne typen og mener de trenger mer enn jeg kan gi dem på fulltid, så nå begynner heldigvis minsten i barnehagen på onsdag, det har han SÅ godt av. Og da får jeg snart kommet meg ut i jobb, noe jeg ser virkelig frem til. Men jeg vil helst unngå å jobbe 100 % da, for å unngå at alt det jeg trives med i huset nå blir et blodslit pga. tidsklemmer og greier, men vi får nå se hvilken jobb og stillingsprosent jeg får. Mannen min har ikke jobbet mer fordi jeg har vært hjemme, og han må ikke jobbe mer om jeg jobber deltid (da får vi jo enda bedre råd enn nå), der hadde selvsagt grensen gått for meg. Han jobber vanlige 8-timersdager og har fri hver helg. Perfekt.

[Anne C]

Tidsklemme er et begrep som jeg ikke klarer å forholde meg til. Selvfølgelig rekker vi ikke alt til enhver tid, men jeg ser ikke på det som tidsklemme. Jeg kunne godt tenkt meg å jobbe 80 %, men det hadde ikke vært for å stelle hus og barn, det hadde gått til meg selv.

[Smash]

Jeg trives bedre med å være husmor enn å jobbe. Mulig det er fordi jeg enda ikke vet hva jeg vil bli, og ikke har tatt høyere utdannelse enn et fagbrev. Jeg trivdes kjempegodt med å jobbe før ungene kom, men de periodene jeg har jobbet etter at de kom har vært preget av stress og mas. Jeg kan ikke skylde på mannen, han tar sin del her hjemme. Men jeg er rett og slett ikke skapt for å jobbe 100%.
Heldigvis har vi hatt mulighet til at jeg har vært mye hjemme, og det håper jeg vi vil få til selv om vi er i gang med å bygge hus.

Så jeg er nok litt den husmorhappye typen.

[Palmen]

Vi velger å jobbe 100% begge to, men kjøper oss fri fra en del ting vi begge to syns er kjedelige: vasking, rydding, klesvask og denslags. Dermed har vi nok tid til å både kunne jobbe og bruke tid på FamilieLykken eller hva den nå kalles i våre dager. Jeg er litt forundret over at mange kvinner velger å se på tap i inntekt og pensjonspoeng for å prioritere familieliv, all den tid at skilsmissestatistikken tilsier at 50% av alle ekteskap skjærer seg, og en står vel ikke aller sterkest som pensjonist når man har jobbet deltid i store deler av sin yrkesaktive tid. Altså, jeg ser upsiden ved å kunne være hjemme mer, men jeg selv foretrekker altså å kjøpe meg fri fra en del ting framfor å jobbe redusert og dermed ha mer overskudd til kos og hygge når jeg først er hjemme.

[Maverick]

Jeg har visst mye å lære.

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Jeg har visst mye å lære.

Det blir helt unaturlig for meg å ta lærdom av den husmorhappy typen i artikkelen her, altså.

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Frøken Rattata, her.

Det blir helt unaturlig for meg å ta lærdom av den husmorhappy typen i artikkelen her, altså.

Jeg var kanskje itsybitsy ironisk.


Altså, jeg tenker vel "så fint for de, da." Ikke noe mer. For min del hadde det vært nødvendig med tvangstrøye, lala-piller og våpen i nakken for å tvinge meg inn i en sånn helvetestilværelse.

Det ante meg da, men mangelen på smiley gjorde at jeg ble litt sånn :høh: ?