Barnedåp - reality check

[Sir Limpalot]

Opprinnelig lagt inn av oslo78, her.

Jeg har ikke gjort opp en mening om deg som forelder. Jeg har bare undret meg over elever som ikke har noen som helst utholdenhet i forhold til å gjøre "kjedelige" ting. Med foreldre som bevisst holder barn borte fra alt som kan være kjedelig, fikk jeg en forklaring som sikkert passer på noen av tilfellene. Rett og slett opplysende, ettersom jeg faktisk aldri har møtt noen i min omgangskrets med denne holdningen til barneoppdragelse og deltakelse på normale familiesammenkomster.

Men neida, du drar ingen konklusjoner!
Det var ikke sånn at kjedsommelighet var et hovedargument, for meg heller, og det er langt i fra sånn at ungene her slipper å være med på alt som er kjedelig.
For DEG er dåp en viktig hendelse, som du kanskje har et personlig forhold til, for MEG, som er ateist, er det en seremoni som, forhåpentlig men langt fra alltid, er viktig og betyr noe for foreldrene til barnet som skal døpes.
Det KAN hende det har noe med hva vi synes er viktig, og ikke minst hva vi synes er viktig at barna er med på.

[Fakse]

Opprinnelig lagt inn av Sir Limpalot, her.

For DEG er dåp en viktig hendelse, som du kanskje har et personlig forhold til, for MEG, som er ateist, er det en seremoni som, forhåpentlig men langt fra alltid, er viktig og betyr noe for foreldrene til barnet som skal døpes.
Det KAN hende det har noe med hva vi synes er viktig, og ikke minst hva vi synes er viktig at barna er med på.

Jeg er humanetiker, men synes dette blir litt rart. For meg er seremonien en del av feiringen, enten det er snakk om bryllup, dåp, navnefest eller (borgelig) konfirmasjon. Det har ingen ting med at jeg personlig bryr meg om innholdet, men mer med det å gjøre at de som inviterer har valgt den aktuelle seremonien for å feire.

[Chanett]

Om det var en navnefest, som for meg som kristen ikke er en greie, men vi var invitert hadde det vært en selvfølge at vi stilte opp. Allemann alle, for å dele noe som for foreldrene er en stor dag og som de vil at vi skal være en del av.

Og jeg ser at jeg har samme synet på merkedager som fnatten. Familiebegivenheter, ikke voksen.

[Minerva]

Opprinnelig lagt inn av Sir Limpalot, her.

Jeg hadde ikke nevnt det for ungene, men jeg hadde hatt det med i min egen vurdering.
Men hovedpoenget her er at jeg setter tid med besteforeldre som bor langt unna skyhøyt over en dåp de ikke egentlig har noe forhold til.
.

Enig. Dette er en vurdering jeg også kunne tatt. Uten at jeg vil at livet skal være "hippitihopp lekeland", lagt opp etter bare ungenes premisser, av den grunn.

[Sir Limpalot]

Opprinnelig lagt inn av Fakse, her.

Jeg er humanetiker, men synes dette blir litt rart. For meg er seremonien en del av feiringen, enten det er snakk om bryllup, dåp, navnefest eller (borgelig) konfirmasjon. Det har ingen ting med at jeg personlig bryr meg om innholdet, men mer med det å gjøre at de som inviterer har valgt den aktuelle seremonien for å feire.

Ja, og derfor stiller jeg opp, junior (som nå er 16) har pent vært nødt til å stille opp i noen år nå, vesla på 5 må pent bli med hvis det ikke er et veldig enkelt alternativ, men når det er det, ja da ser jeg ikke poenget.
Det er heller ikke et poeng for meg at våre venners barn skal være med i seremonien når vi skal gifte oss, så sant de ikke har lyst selv, men jeg forventer jo at vennene stiller opp.

[Daisy]

Jeg synes dette er enkelt. Lufte det med samboerens søster, hør om det er viktig for henne at de kommer. Alt ligger til rette for en koselig dag med barn hos besteforeldre, dersom vertskapet er lykkelig med den løsningen. De andre barna der er så små at det ikke er vesentlig for de at de store barna er der.

[Katta]

Dåp er for meg på linje med konfirmasjon. Hvis det er nær familie, stiller man opp hvis man kan. Hvis det imidlertid hadde vært dåp for venner (stille opp som faddere eller lignende), hadde jeg glatt droppet dåpen for barnas vedkommende hvis alternativet var tid sammen med besteforeldre.

At de synes seremonien er kjedelig er irrelevant synes jeg, 8 og 10-åringer bør takle såpass. Man må øve litt på at endel viktige hendelser ikke står på listen over morsomme aktiviteter.

[Magica]

Jeg er helt enig i at det ikke er særlig relevant at det er kjedelig, men summen av det hele er viktig. Ungene mine får mye trening i å gjøre kjedelige ting ellers, men akkurat denne gangen ble det litt vanskelig å avgjøre syns jeg.

[Mams]

Jeg ville latt ungene være hjemme. Da blir det mere tid til å være bare en gjest også.
(selv om gutta er ganske store så er det lite med lekekamerater for de siden de andre barna er såpass mye yngre)
Jeg ville selvsagt dratt selv, men ser ikke den store nødvendigheten av å dra med barna.
Kanskje har det blitt litt sånn siden ungene mine ikke er med på alt lengre siden de er deler av tiden hos pappaen sin. Noen ganger blir de med om han leverer tidligere andre ganger går det ikke.
Så lenge samvær med faren er en ok grunn, så vil jeg helt klart mene at samvær med besteforeldre som barna ser like god grunn.

[Magica]

Mams: tror vi tenker likt, takk for innspill alle sammen!

[Tallulah]

Jeg syns om det er kjedelig er relevant om dette er noen barna ikke har en sterk relasjon til, det bare er voksne og ingen og leke med etterpå osv. Om det er dåpen til en nær fetter, så syns jeg barn i den alderen fint kan lære seg til å holde ut en seremoni uten andre stimuli.

Om det er dåp eller navnefest, og om gjestene er kristne eller ikke, syns jeg er totalt irrelevant. Man går da i respekt og kjærlighet til dem som inviterer, og avgjør ikke på deres vegne om det er en høytidelig og viktig anledning eller ikke.

Om det er andre barn i dåpen som har gledet seg til disse kommer, syns jeg det er dumt å melde avbud. Hvis ikke, syns jeg det er greit. Jeg hadde også foretrukket en forklaring, fremfor at de bare ikke kom,

[Kreps-77]

2 av mine barn er døpt 2.juledag. Flere av mine søskenbarn er det også.
Det er noe som passer godt for oss, for vår familie. Vi inviterer kun de nærmeste, og er det ev. venner som er faddere, så avklarer vi med dem på forhånd. No problemo.

Som vertskap ville jeg godt ha forstått situasjonen til HI.

[Høns]

La de være hjemme! Langveisfra-besteforeldre trumfer barnedåp any day!

[Tussa]

Forrige dåp vi var bedt i var kjæresten min heime med gutta mens eg og jentene var i kirka. Har ikkje ramla meg inn før eg las dette at det kan virke lite respektfullt.

Eg hadde ikkje vurdert tanken på å ta dei med en gang, hadde latt dei blitt heime med besteforeldre og kosa meg med å vere gjest i ro og fred som Nenne sa.

[Tangina]

Opprinnelig lagt inn av Magica, her.

Det er til min samboers søster, og vi skal være fadder for jenta deres.

Ungene er kun mine, så det her er da ste-slekta, men de er godt integrert for å si det sånn. Det kommer to andre ste-søskenbarn på 2 og 4 år, og mine på 8 og 10 da eventuelt.

Jeg understreker at ungene egentlig bare er lite interessert, og at de må bestikkes med nintendo eller noe for å "holde ut", særlig i kirken og jeg ser ikke helt poenget. Jeg hadde ikke skaffet barnevakt for dette her, men siden mine foreldre er her så ble jeg satt i en liten knipe.

Jeg tenker at når det er så nær familie, så er det kanskje mulig å spørre din sambos søster hva hun tenker. Hvis hun synes det er viktig at barna dine er med, ville jeg tatt dem med. Hvis hun sier (og mener det) at de bare må være hos besteforeldrene, hadde jeg gjort det. Men mine barn hadde ikke "sluppet unna" en slik markering hos nær familie, (og i hvert fall ikke hvis jeg skulle være fadder) fordi det var kjedelig.

Edit: Og nå så jeg at tråden var kommet mye lenger enn dette og at jeg strengt tatt ikke bidrar med noe nytt. Sorry.

[Acsa]

Hva har barna selv lyst til? Selve seremonien er jo rent sosialt sett ikke hoveddelen av arrangementet, det er det vel sammenkomsten etterpå som er. Hvis man ser bort fra denne mye omdiskuterte kjedeligheten, har de lyst til å tilbringe tid med ste-fettere/kusiner og andre slektninger? Eller treffer de disse ved andre anledninger, sånn at besteforeldrene er viktigere å få vært sammen med denne gangen?

Dersom vi inviterte til navnefest i jula så hadde jeg hatt stor forståelse for at man også ønsket å være sammen med andre slektninger, men om jeg hadde syntes det var sårt hadde vært avhengig av hvor nært forholdet mitt til de unge gjestene var.

Min tiåring ville nok ha holdt ut en dåpsgudstjeneste for gleden ved å spise kake og leke med kusinene sine. Det hadde vært verre med faren hennes... på tross av at han øvde riktig pent på å være i kirken i hele oppveksten, og det uten Nintendo.