Invaderende nabo - hva gjør man?

[Pappalille]

Om hun kommer uanmeldt på døren må man jo bare åpne og se spørrende på henne. Om hun ber om å få komme inn, kan man enten si at det ikke passer, eller gå rett i strupen på problemet og si at man ikke egentlig ønsker noe nytt vennskap, at man har nok med hverdagen (eller noe lignende).

Hva angår turer må jo det ærlige svaret være greit? "Min hund trekker så voldsomt når vi går med andre at det orker jeg rett og slett ikke. Ha en fin tur, men jeg går denne veien nå så hunden ikke river av meg armen." Kanskje?

Alt dette er veldig enkelt her på forum. Jeg har dog lært at med sånne mennesker er det best å være ærlig fra starten. Jeg har akkurat instruert min datter om en jente som er yngre enn henne og som er litt på denne måten; det er ingen allmenn plikt å være noens venn bare fordi de ikke respekterer "alminnelige sosiale grenser/whatever".

[Ine]

Opprinnelig lagt inn av Pappalille, her.

Om hun kommer uanmeldt på døren må man jo bare åpne og se spørrende på henne. Om hun ber om å få komme inn, kan man enten si at det ikke passer, eller gå rett i strupen på problemet og si at man ikke egentlig ønsker noe nytt vennskap, at man har nok med hverdagen (eller noe lignende).

Hva angår turer må jo det ærlige svaret være greit? "Min hund trekker så voldsomt når vi går med andre at det orker jeg rett og slett ikke. Ha en fin tur, men jeg går denne veien nå så hunden ikke river av meg armen." Kanskje?

Alt dette er veldig enkelt her på forum. Jeg har dog lært at med sånne mennesker er det best å være ærlig fra starten. Jeg har akkurat instruert min datter om en jente som er yngre enn henne og som er litt på denne måten; det er ingen allmenn plikt å være noens venn bare fordi de ikke respekterer "alminnelige sosiale grenser/whatever".

Takk for svar. Tror jeg kommer til å gå for ærligheten ja, at jeg ikke kan gå turer med andre med hund. Og prøve å være mest mulig nøytral, DVs ikke smilende, og at man ikke prøver å løse problemer for henne. Prøve å svare med korte svar, bestemt, ikke hyggelig.

[Simone]

Avvisning er lettare sagt enn gjort!
Dette er jo ein person som allerede har gitt uttrykk for at ho sliter psykisk og då er det ekstra vanskelig å avvise fordi ein er redd for at det skal føre til at ho går ekstra langt ned i kjelleren. Eg er heilt einig med Pappalille at det er det som er det riktige å gjere. Men personlig ville eg nok slitt skikkelig med å vere direkte i denne situasjonen fordi eg idiotisk nok hadde fått dårlig samvittighet for å vere "slem" mot eit menneske som ikkje har det bra. Så eg villa antageligvis valgt den feige løsninga og unngått ho så langt det lot seg gjere og dikta opp unnskyldningar om at det ikkje passa med besøk dersom ho ringte på....

[Simone]

Opprinnelig lagt inn av Simone, her.

Avvisning er lettare sagt enn gjort!
Dette er jo ein person som allerede har gitt uttrykk for at ho sliter psykisk og då er det ekstra vanskelig å avvise fordi ein er redd for at det skal føre til at ho går ekstra langt ned i kjelleren. Eg er heilt einig med Pappalille at det er det som er det riktige å gjere. Men personlig ville eg nok slitt skikkelig med å vere direkte i denne situasjonen fordi eg idiotisk nok hadde fått dårlig samvittighet for å vere "slem" mot eit menneske som ikkje har det bra. Så eg villa antageligvis valgt den feige løsninga og unngått ho så langt det lot seg gjere og dikta opp unnskyldningar om at det ikkje passa med besøk dersom ho ringte på....

Eg har faktisk allereie ein nabo so eg har valgt unngåings-strategien på......Ho kjem heldigvis ikkje og ringer på, men når eg tilfeldigvis treff ho ute øser ho ut med negativitet om alt og alle. Alt er fælt og alle er idiotar, bortsett frå ho. Dette har ført til at dersom eg ser ho ute når eg har tenkt meg ut, så ventar eg til ho har gått inn i huset før eg går ut. Og dersom eg ser ho ved postkassene når eg parkerer med bilen, latar eg som eg plutselig får ein telefon og blir sittande i bilen med telefonen mot øyret til ho har gått.......På den måten har eg unngått samtalar med ho det siste halve året.

[Niobe]

Opprinnelig lagt inn av Simone, her.

Eg har faktisk allereie ein nabo so eg har valgt unngåings-strategien på......Ho kjem heldigvis ikkje og ringer på, men når eg tilfeldigvis treff ho ute øser ho ut med negativitet om alt og alle. Alt er fælt og alle er idiotar, bortsett frå ho. Dette har ført til at dersom eg ser ho ute når eg har tenkt meg ut, så ventar eg til ho har gått inn i huset før eg går ut. Og dersom eg ser ho ved postkassene når eg parkerer med bilen, latar eg som eg plutselig får ein telefon og blir sittande i bilen med telefonen mot øyret til ho har gått.......På den måten har eg unngått samtalar med ho det siste halve året.

Kanskje hun skriver innlegg om «unnvikende nabo» på et annet forum?

[Simone]

Opprinnelig lagt inn av Niobe, her.

Kanskje hun skriver innlegg om «unnvikende nabo» på et annet forum?

Du skal ikkje sjå vekk frå det
Eller kanskje ho er her inne og kjenner meg igjen

[Niobe]

Opprinnelig lagt inn av Simone, her.

Du skal ikkje sjå vekk frå det
Eller kanskje ho er her inne og kjenner meg igjen

[Ine]

Opprinnelig lagt inn av Simone, her.

Avvisning er lettare sagt enn gjort!
Dette er jo ein person som allerede har gitt uttrykk for at ho sliter psykisk og då er det ekstra vanskelig å avvise fordi ein er redd for at det skal føre til at ho går ekstra langt ned i kjelleren. Eg er heilt einig med Pappalille at det er det som er det riktige å gjere. Men personlig ville eg nok slitt skikkelig med å vere direkte i denne situasjonen fordi eg idiotisk nok hadde fått dårlig samvittighet for å vere "slem" mot eit menneske som ikkje har det bra. Så eg villa antageligvis valgt den feige løsninga og unngått ho så langt det lot seg gjere og dikta opp unnskyldningar om at det ikkje passa med besøk dersom ho ringte på....

Det er akkurat det. Som ved siste "besøk", da jeg hadde sagt fra om at min samboer hadde varm mat. Da synes jeg det var greit å bruke noen ekstra minutter. Det er så rart, da hun sa at hun var så redd for at jeg hørte at hun hadde sagt hvor hun var den dagen (på et hjelpetilbud for folk med psykisk sykdom), sa hun også at det var så dumt at hun gikk rundt og sa det til alle. Vel, så la vær å si det da. Men man blir vel litt irrasjonell ved psykisk sykdom.