Spinoff: Når naboen kommenterer rompa di

-ea- · 10-04-10, 18:11

Fra "hemmeligheter"-tråden:

Opprinnelig lagt inn av MinaX, her.

Er det bare jeg som ville skrytt (og ledd) til mannen om rompekommentaren? Jeg ville trolig lagd et blogginnlegg om det her også.

Nå kom jeg med teflonhjernen på en hendelse i påsken. Jeg ankom gårdsplassen hos mine slektninger i ei lita bygd der alle kjenner alle og vel så det. Der står jeg da, i skjørt og støvletter, og tar ut bagasjen av bilen, med ryggen mot veien (rompa da ) og så hører jeg en merkelig lyd bak meg, og en mann som sier:
- Herregud, man har glømt gamle kunster, her ser æ plutselig ei dama og så sku æ plystre og så får æ fan ikkje ordentlig lyd engang!

Hva skulle jeg gjøre da synes dere? Smekke til han? Spille fornærmet? Neida, man vet jo hvor man er kommet, så selv om mannen var fremmed for meg så returnerte jeg:

- Ja, ehh... det er visst lenge siden noen har plystra på meg, så jeg hadde vel ikke gjenkjent lyden engang - om du hadde fått det til.

Og så gikk jeg bort og hilste på han, og det viste seg å være en humørfylt kar fra nabolaget selvsagt. Gift på tyvende året med søskenbarnet til slektningen min.

Trur ikkje vi her nord tar det der så nøye at vi gidde å bli fornærma.
Eller er jeg kanskje kommet i en alder der man tar hjertelig imot enhver kompliment.

10-04-10, 18:11	#1
-ea- heimføing Medlem siden: Sep 2006 Hvor: Heime Innlegg: 15.498 Blogginnlegg: 179	Spinoff: Når naboen kommenterer rompa di Fra "hemmeligheter"-tråden: Opprinnelig lagt inn av MinaX, her. Er det bare jeg som ville skrytt (og ledd) til mannen om rompekommentaren? Jeg ville trolig lagd et blogginnlegg om det her også. Nå kom jeg med teflonhjernen på en hendelse i påsken. Jeg ankom gårdsplassen hos mine slektninger i ei lita bygd der alle kjenner alle og vel så det. Der står jeg da, i skjørt og støvletter, og tar ut bagasjen av bilen, med ryggen mot veien (rompa da ) og så hører jeg en merkelig lyd bak meg, og en mann som sier: - Herregud, man har glømt gamle kunster, her ser æ plutselig ei dama og så sku æ plystre og så får æ fan ikkje ordentlig lyd engang! Hva skulle jeg gjøre da synes dere? Smekke til han? Spille fornærmet? Neida, man vet jo hvor man er kommet, så selv om mannen var fremmed for meg så returnerte jeg: - Ja, ehh... det er visst lenge siden noen har plystra på meg, så jeg hadde vel ikke gjenkjent lyden engang - om du hadde fått det til. Og så gikk jeg bort og hilste på han, og det viste seg å være en humørfylt kar fra nabolaget selvsagt. Gift på tyvende året med søskenbarnet til slektningen min. Trur ikkje vi her nord tar det der så nøye at vi gidde å bli fornærma. Eller er jeg kanskje kommet i en alder der man tar hjertelig imot enhver kompliment.