Nettsurfing og lykke (eller mangel på sådan)

[Java]

Spennende artikkel i Dagens Næringsliv.




Sitat:
Britiske forskere mener å ha funnet en sammenheng mellom nettsurfing og depresjon.
Jo lengre tid man bruker på internett, desto mindre sannsynlig er det at man er lykkelig, konkluderer forskerne ved Institute of Psychological Sciences ved University of Leeds.
Om folk blir deprimert av å surfe mye på nett, eller om deprimerte mennesker lar seg tiltrekke av nettsurfing, tør forskerne derimot ikke å slå fast.


Hva tror garvede FPere kom først? Høna eller egget?

Her er link til avisen: http://www.dagensit.no/article1831552.ece

[Veronal]

Egget!

Alle vet jo at gravide tiltrekkes av gravideforum. De blir ikke gravide av å være på gravideforum.

[Tangerine]

Jeg tror de som ikke har så mange venner i RL, finner mange gode venner og mye god underholdning på nett.

[Bluen]

Opprinnelig lagt inn av Tangerine, her.

Jeg tror de som ikke har så mange venner i RL, finner mange gode venner og mye god underholdning på nett.

... og jeg tror ikke nødvendigvis det har sammenheng med hvor mange venner man har i RL heller. For min del går det mer på at det i en travel hverdag er enklere, raskere og mer praktisk å "treffe" folk på nettet enn i virkeligheten. Jeg føler ikke at jeg har få andre venner av den grunn, selv om de fleste er opptatt på hver sin kant med jobb, hus og barn og ikke har like mye tid til å møtes som før.

Ellers jeg jeg sannelig ikke sikker på hva som er høna og egget her. Det er i alle fall nok av folk som tror at alle brukere av sosiale fora på nett er gale og/eller mindre begavet, så da kan de kanskje like gjerne være ulykkelige i tillegg.

[him]

Jeg er helt sikker på at mangelen på lykke kommer før den destruktive oppførselen, uansett hva den destruktive oppførselen er. Og så blir man enda mer deppa på grunn av sin egen oppførsel og så .. Ja, skjønner tegninga? Mennesker er generelt sett lite konstruktive i møte med sine egendesignete problemer.

Jeg har til og med funnet en biologisk forklaring på det, så nå er jeg fornøyd. Det er en nedfelt biologisk tilbøyelighet til å fokusere på problemer og være pessimistisk. Tenk det at du sitter rundt leirbålet og hører en taslelyd. Hva er det?! En kanin eller en tiger? Det er nok de som trodde det var en tiger som var de som fikk bringe genene videre.

[Java]

Him: Mener du at å surfe på nettet er en destruktiv oppførsel?

[kiki]

Jeg tror at deprimerte kan ha en tilbøyelighet til å surfe på nettet. Deprimerte trekker seg ofte bort fra det sosiale livet, og slik kan nettet være enklere å forholde seg til. Så jeg tror en er deprimert først, og ikke at en blir deppa av å sitte på nettet. Men det kan nok være en runddans, at en som er deprimert blir mer deprimert av å sitte for mye på nettet, at en lukker seg mer og mer inn i sin egen nettverden.

(Ikke dermed sagt at alle som surfer på nettet er deprimerte altså )

[tink]

Jeg tror det kjipe kommer først. Men dersom man først er litt deprimert så kan det være vanskelig å lese om "alle som har det strålende" på nettet. Jeg har selv jobbet litt med å se forskjellen på at en har strøkent hjem, noen pusser opp, andre får mange barn tett etterhverandre, enkelte baker alle brødene selv, mens andre igjen satser knallhardt på karriere. Når en sitter og leser og føler seg litt nede, så er det lett å plassere alle egenskapene i en person - og tenke at alle andre har det strålende, bare ikke jeg.

Dessuten kan en fort bli slukt av nettvirksomhet, skyve virkelige arbeidsoppgaver under teppet og få svi når det som burde vært gjort ikke blir gjort. Ja, det finnes mange feller.

[him]

Opprinnelig lagt inn av Kanne, her.

Him: Mener du at å surfe på nettet er en destruktiv oppførsel?

Ja, det kan være det. På samme måte som det å spise, trene, sove, drikke alkohol, ha sex etc kan være destruktiv oppførsel. Jeg vil tro at nesten all oppførsel kan være destruktiv, og at skillet mellom det som er bra og det som er dårlig heller går på manglende evne til å justere sin egen oppførsel etter hvordan man reagerer på oppførselen heller enn akkurat hva man gjør.

[tink]

På den andre siden så har jeg i gode perioder (som det heldigvis er flest av) masse positivt utbytte av å surfe, lese og dele erfaringer på nettet. Det handler om å ha et sosialt liv uten å gå ut av stua. I en travel småbarnsperiode kan det gi viktig tilskudd av energi og gode ideer.

[Pepper Lemon]

Jeg han meg opp i denne her:

Sitat:

– Mens mange av oss bruker internett til å betale regninger, handle og sende e-post, så er det en liten gruppe av befolkningen som har så store vansker med å kontrollere hvor mye tid de tilbringer på nett, at det påvirker deres daglige gjøremål, sier Morrison.

Er vi en minoritet altså, vi som prioriterer bort barn og jobb for å henge på FP?

[Crimina]

Jeg poster det samme her, som jeg gjorde i nam sin tråd.

Opprinnelig lagt inn av Brenda

Jeg svarer her jeg.

Jeg har ingen problemer med å innrømme at jeg lot nettbruk ta helt av for noen år siden. Da gjorde nettbruken meg svært deprimert og jeg måtte til slutt gjøre noe. Jeg forsvant fra forumverden ei god stund. Rundt 2 år.

Så har jeg våget meg litt videre. Jeg har blitt flinkere til å skille nettlivet fra det virkelige liv.

Når jeg lukker laptopen min, så er det virkelig liv som teller.

Slik var det ikke for noen år siden. Da styrte nettbruken meg veldig. Jeg ble trist, sint, frustrert osv over ting som skjedde på nett.

Jeg var ikke flink til å skille sak fra person, og gjorde nok en del dumme ting, som jeg angrer på nå.

Men, hovedgrunnen til mine psykiske problemer, ligger nok ikke i at jeg bruker nettet. Det er nok barndom og oppvekst og opplevelser i det voksne liv som har "ødelagt" meg.

For meg så har jo nettlivet gitt mye glede også, siden jeg er ganske glad i å skrive. Jeg har lettere for å utrykke meg skriftlig enn muntlig. Skriving har blitt terapi for meg på en måte.

Og jeg er jo litt impulsiv og skriver litt for åpent, og har også fått mye pepper for det. Men jeg prøver å forbedre meg og skjerpe meg. Men fortsatt kan jeg si, og gjøre ting som kommer litt uheldig ut, og jeg jobber stadig med å forbedre meg.

Men for meg har mye av mitt "sosiale" liv vært på nett. Fordi jeg har så sterk sosialangst og ikke har hatt så mange venner IRL.

Jeg kan jo ikke si noe sikkert her, kan jo godt være at depresjonene mine forsterkes pga. nettbruken min. Men jeg føler ikke det selv. Det er ting IRL som tynger.

Nettet har gitt meg mye bra også, noen gode venner og jeg har fått mange gode tips og råd. Mye har hjulpet meg videre i livet, og gjort meg sterkere.

Litt dårlig til å forklare og dette ble sikkert litt rotete også.

Vil også legge til at jeg ikke prioriterer bort barna for å sitte på nett. Barna og virkelig liv først. Jeg er ikke avhengig av nettet i den grad jeg var før. Det tør jeg påstå.

[Inagh]

Opprinnelig lagt inn av Monsoon, her.

Jeg han meg opp i denne her:



Er vi en minoritet altså, vi som prioriterer bort barn og jobb for å henge på FP?

Hæ?

Mener du at bare fordi ungen min må smøre mat sjøl og skifte bleie på lillebror fordi jeg sitter på FP, så er det noe galt med meg? Trodde det var normen, jeg?





Fra spøk til revolver...

Jeg tror nok det kan ha en sammenheng mellom depresjon og nettbruk, ja - men hva som kom først er ikke lett å si...

Jeg merker på meg sjøl, er jeg kjempesliten og inne i en tung periode, er det veldig deilig å sitte foran pc'n og la livet suse bak meg. Surfe på "hjernedøde" ting og forsøke å la være å forholde meg til virkeligheten.

Nå er jeg, takk og lov, velsignet med god familie og gode venner, så jeg har ikke noe behov for å bure meg inne foran pc'n og "forsvinne" hele tiden. Men jeg tror at dersom man har et dårlig fungerende sosialt nettverk, og har tilbøyeligheter til tunge tanker og deperesjon, kan det være lett å "forsvinne" inn i dataverdenen, fordi hjernen da en stakkars stund får hvile.

Jeg tror kanskje det kan bli en slags selvforsterkende ond sirkel - at det hverken er høne eller egg, men en slags omelett?