BMI - moderat overvekt er best

[Pelle]

Jeg tenkte ikke akkurat å sammenlikne meg med en som er en halvmeter høyere, men feks en kvinne på rundt 170 cm. Men det har ikke noe å si. Jeg synes uansett det er hardt å forholde seg til å skulle være overvektig ved vekt over 53 kg eller så. Og bmi må man forholde seg til, feks når man søker forsikring. Så jeg har jo for lengst innsett at jeg alltid vil forbli overvektig.

[Filifjonka]

Opprinnelig lagt inn av Pelle, her.

Jeg tenkte ikke akkurat å sammenlikne meg med en som er en halvmeter høyere, men feks en kvinne på rundt 170 cm. Men det har ikke noe å si. Jeg synes uansett det er hardt å forholde seg til å skulle være overvektig ved vekt over 53 kg eller så. Og bmi må man forholde seg til, feks når man søker forsikring. Så jeg har jo for lengst innsett at jeg alltid vil forbli overvektig.

BMI på 25 for en på 153 cm er 59 kg. Jeg veide mindre enn det i mange år som voksen med en høyde på tjue cm mer, så jeg syns jo ikke det virker som et helt urimelig tall?

[Appelsin]

Opprinnelig lagt inn av Pelle, her.

Jeg tenkte ikke akkurat å sammenlikne meg med en som er en halvmeter høyere, men feks en kvinne på rundt 170 cm. Men det har ikke noe å si. Jeg synes uansett det er hardt å forholde seg til å skulle være overvektig ved vekt over 53 kg eller så. Og bmi må man forholde seg til, feks når man søker forsikring. Så jeg har jo for lengst innsett at jeg alltid vil forbli overvektig.

Du bikker ikke over 25 i bmi før du er 58 kg. Det er nå ganske stor forskjell på 53 og 58 kg.

[Bluen]

Poenget var vel at BMI ble sagt å være for "snilt" for lave personer.

[Appelsin]

Det er ca. 10 kg som skiller 20 og 25 i bmi for en med høyde 153 cm, mot 14 kg for en som er 170 cm. Formelen gir jo mindre rom i ren vekt, jo lavere man er, og motsatt.

[Appelsin]

Jeg tenker i hvert fall på bmi som en ok pekepinn, ikke som en fantastisk fasit på alle menneskers kropper. Min personlige bmi-skala går fra 20-21. Over 21 føler jeg meg som en hval, og under 20 ser jeg ut som ei skrukkete heks i ansiktet. Jeg er 170 høy og som dere forstår helt sprø.

[Filifjonka]

...

[Filifjonka]

Jeg syns jo det virker helt logisk at det er flere kilo variasjon jo høyere man er?

[Appelsin]

Opprinnelig lagt inn av Filifjonka, her.

Jeg syns jo det virker helt logisk at det er flere kilo variasjon jo høyere man er?

Ja. Så jeg tenker at formelen allerede er "strengere" for de laveste, og romslig for de høye. Men jeg er jo ikke matematiker da, formelen kan sikkert gjøres mer gøyal med flere variabler.

[Filifjonka]

Jeg har sånn midt på treet/litt over middels høyde, 173, og jeg ER overvektig med BMI på 25 altså, selv om jeg har trent mye styrke og har bra muskelmasse. Det er ikke tull eller bare kosmetisk, det er for mye magefett med den vekten (har prøvd).

[007]

Opprinnelig lagt inn av Filifjonka, her.

Jeg har sånn midt på treet/litt over middels høyde, 173, og jeg ER overvektig med BMI på 25 altså, selv om jeg har trent mye styrke og har bra muskelmasse. Det er ikke tull eller bare kosmetisk, det er for mye magefett med den vekten (har prøvd).

Jeg er like høy og jeg er definitivt ikke overvektig med BMI på 25. Da er jeg helt fin og litt tynn.

[Filifjonka]

Opprinnelig lagt inn av 007, her.

Jeg er like høy og jeg er definitivt ikke overvektig med BMI på 25. Da er jeg helt fin og litt tynn.

Du har nok tyngre hjerne og tarmer, 007.

[Røverdatter]

Det er vel forskjell på føle seg overvektig og å faktisk helsemessig være det?

Det er noe imellom tynn og overvektig.

[Filifjonka]

Ja, selvfølgelig. Men da jeg gikk ned noen kilo fra en BMI ikke veldig langt over 25, så gikk blodtrykket mitt også ned ganske mye. Det er en helseeffekt som er verd å ta med seg for meg, som har (antagelig genetisk) høyt blodtrykk.

[007]

Opprinnelig lagt inn av Filifjonka, her.

Du har nok tyngre hjerne og tarmer, 007.

Garantert. Særlig hjernen.

Opprinnelig lagt inn av Røverdatter, her.

Det er vel forskjell på føle seg overvektig og å faktisk helsemessig være det?

Det er noe imellom tynn og overvektig.

Ja, mye sitter nok i følelsen og i hodet når det gjelder vekt og hva som føles greit.

[Røverdatter]

Opprinnelig lagt inn av Filifjonka, her.

Ja, selvfølgelig. Men da jeg gikk ned noen kilo fra en BMI ikke veldig langt over 25, så gikk blodtrykket mitt også ned ganske mye. Det er en helseeffekt som er verd å ta med seg for meg, som har (antagelig genetisk) høyt blodtrykk.

Da kommer jo faktoren med at dette med BMI kun er allment på populasjonsnivå inn.

Jeg er frisk som en fisk uansett hvordan BMI'en min er. Selv det første året etter minstejenta ble født, da jeg hadde BMI på 30 hadde jeg ingen overvektsrelaterte plager. Men det er individnivå og jeg har gode gener og er generelt mest frisk om jeg tykk eller tynn.

[Appelsin]

Opprinnelig lagt inn av Filifjonka, her.

Ja, selvfølgelig. Men da jeg gikk ned noen kilo fra en BMI ikke veldig langt over 25, så gikk blodtrykket mitt også ned ganske mye. Det er en helseeffekt som er verd å ta med seg for meg, som har (antagelig genetisk) høyt blodtrykk.

Samtidig kan man spørre seg hvorfor blodtrykket gikk ned. Var det utelukkende pga. vektreduksjon, altså vekten i seg selv? Eller spiste du mindre salt? Eller gjorde du endringer i aktivitetsnivået ditt? Var første blodtrykksmåling riktig?
Dette er retoriske spørsmål altså, ikke egentlig rettet mot deg - ting som f.eks. forskere må forholde seg til når de tolker resultatene sine.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av 007, her.

Jeg er like høy og jeg er definitivt ikke overvektig med BMI på 25. Da er jeg helt fin og litt tynn.

Jeg har også samme høyde som deg og Filifjonka og er definitivt på den tynne siden (som i "kantede" hoftekammer og innhula kinn, nærmest) med en BMI på 25. Trives best med BMI på rundt 26, da ser jeg friskere og sunnere ut.

[Filifjonka]

Opprinnelig lagt inn av Appelsin, her.

Samtidig kan man spørre seg hvorfor blodtrykket gikk ned. Var det utelukkende pga. vektreduksjon, altså vekten i seg selv? Eller spiste du mindre salt? Eller gjorde du endringer i aktivitetsnivået ditt? Var første blodtrykksmåling riktig?
Dette er retoriske spørsmål altså, ikke egentlig rettet mot deg - ting som f.eks. forskere må forholde seg til når de tolker resultatene sine.

Skjønner det, altså. For min del så trente jeg ekstra mye kondisjonstrening i den perioden, og det kan jo ha spilt inn. At målingene hos legen er riktige og viser en tendens over tid må jeg jo nesten ta utgangspunkt i, ellers er det jo liten vits i å måle i det hele tatt? Jeg har ihvertfall inntrykk av at det er sunt for meg å ikke være helt opp mot øverste grense av BMI-normalvekt, men mener på ingen måte at det gjelder for alle.

[Divine]

Opprinnelig lagt inn av Røverdatter, her.

Da kommer jo faktoren med at dette med BMI kun er allment på populasjonsnivå inn.

Jeg er frisk som en fisk uansett hvordan BMI'en min er. Selv det første året etter minstejenta ble født, da jeg hadde BMI på 30 hadde jeg ingen overvektsrelaterte plager. Men det er individnivå og jeg har gode gener og er generelt mest frisk om jeg tykk eller tynn.

Til og med da jeg hadde en BMI på 40, og valgte vektoperasjon, var helsa mi helt fin. Jeg hører så mange som sier at de valgte vektoperasjon "for ikke å døøøøø", mens jeg har alltid presisert at jeg kun gjorde det pga. velvære og psykisk helse, ikke fysisk helse. Jeg har nå en BMI på 26, og stresser litt med å komme ned til normal BMI, fordi jeg orker ikke tanken på at dersom jeg vil syk, så kan folk bruke det i mot meg at jeg er overvektig. Helt latterlig tankegang, all den tid jeg knapt ser/kjenner forskjell på kroppen om jeg veier 71 eller 75 kilo.