5-åringen nekter å spise på 14 dagers ferie, hva gjør vi?

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Fruktflua, her.

Men det er jo alltid noe et barn liker, spesielt når man er på resturant - som man gjerne er på ferie.

Nei, det er det ikke nødvendigvis. Bortsett fra kanskje dessertene, og jeg foretrekker i allefall at barnet spiser knekkebrød med leverpostei i stedet for is hver dag.

Opprinnelig lagt inn av Fruktflua, her.

Jeg tror det skaper enda større problemer å stå på pinne mht. å hele tilrettlegge for barnet, spesielt om det er flere barn i familien.

Jeg har ørlite greie på dette, i og med at jeg har et eksepsjonelt kresent barn (og et som overhodet ikke er det), og det som har fungert hos oss (etter årevis med tull og mistrivsel ved felles matbord) er å ikke fokusere på det kresne barnet i det hele tatt, men å forholde seg rolig og avslappet i forhold til hele matsettingen. Det har resultert i at vår sønn nå spiser mye, mye mer enn tidligere, og helt andre matvarer enn tidligere.

Det funket for deg, det er ikke sikkert det funker for andre. Og hvorfor skal man ikke gi en femåring den tryggheten at man har med mat han liker? Det er ikke akkurat å stå på pinne å ta med to pakker knekkebrød og noen bokser leverpostei. Hvorfor skal han måtte gå og grue seg til noe han ikke har forutsetninger for å vite noe om? Tenk deg så grusomt å forberede seg på to uker uten mat slik dette barnet gjør?

Jeg er enig i at man ikke skal lage masse negativt fokus på måltidene, men å forvente at det løser alt for alle syns jeg er rimelig naivt.

[Hasselnøtt]

Jeg klarer ikke helt å se utifra det du skriver om det er en "normalt småspist" kar, eller om han har utviklet en eller annen fobi/forstyrrelse rundt dette med mat. Hvis det første er tilfelle tror jeg at jeg ville latt han være i fred og latt ham styre matinntaket selv. Er det andre tilfelle, er det noe å ta opp med legen. Hva gjelder ferien hadde jeg sikkert tatt med en pakke knekkebrød eller noe annet han liker, sånn alle i familien kan slappe av med at han får i seg litt. Jeg hadde ikke tatt noen kamper i ferien.

[Fruktflua]

Opprinnelig lagt inn av Karamell, her.

Mine unger liker heldigvis pasta (helst uten saus) og det finnes som regel overalt "i Syden".

For å ikke snakke om Pommes Frites. Jeg har til god å treffe på en unge som ikke liker det. Men det er klart; Man vil gjerne ikke at ungene skal spise Pommes Frites i 14 dager.

[Joika]

Opprinnelig lagt inn av mkj, her.

Jeg tror også dette ligger i psyken og at dere kanskje bør ta kontakt med folk som skjønner seg på dette.

Jeg mener det er ganske naturlig at mange barn ikke har velutviklede smaksløker og er skeptisk til nye smaker. Som alle andre så er de små individer og at et barn er vanskelig i matveien er vel ikke akkurat noe eksepsjonelt. Jeg for min del, som verdens kreseneste barn, hadde i alle fall ikke noen psykologiske issues, men heller det at jeg trengte lang tilvenningstid til nye smaker. Måtte senest for noen år siden tyne i meg reker opptil flere ganger før jeg syntes det var greit.

Det går seg til.

[Hjertensfryd]

Ein bør ha i mente at det finnest forskjellige grader og typer spisevegring. At det som fungerer for ein familie ikkje nødvendigvis fungerer for nokon andre.

Eg er som sagt litt nysgjerrig på kor mykje fokus de har hatt på dette ? Sidan han har gått ei veke før uten mat ? Var det då eit evig mas om at han måtte eta noko, eller lot de han vera i fred og styre sjølv ?

[Fruktflua]

Opprinnelig lagt inn av Hasselnøtt, her.

Jeg klarer ikke helt å se utifra det du skriver om det er en "normalt småspist" kar, eller om han har utviklet en eller annen fobi/forstyrrelse rundt dette med mat. Hvis det første er tilfelle tror jeg at jeg ville latt han være i fred og latt ham styre matinntaket selv. Er det andre tilfelle, er det noe å ta opp med legen. Hva gjelder ferien hadde jeg sikkert tatt med en pakke knekkebrød eller noe annet han liker, sånn alle i familien kan slappe av med at han får i seg litt. Jeg hadde ikke tatt noen kamper i ferien.

Mine uttalelser i denne tråden er selvsagt forbeholdt om at vi bare snakker om en kresen unge her.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Fruktflua, her.

Mine uttalelser i denne tråden er selvsagt forbeholdt om at vi bare snakker om en kresen unge her.

Bare kresen? Det finnes ulike grader av kresen, og det finnes ulike grunner til at man er kresen. Det er superflott at du har funnet en løsning for dere, men ikke forvent at det er en universell løsning. Og nei, ikke alle unger liker pommes frites eller pasta.

[Fruktflua]

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

Det funket for deg, det er ikke sikkert det funker for andre. Og hvorfor skal man ikke gi en femåring den tryggheten at man har med mat han liker? Det er ikke akkurat å stå på pinne å ta med to pakker knekkebrød og noen bokser leverpostei. Hvorfor skal han måtte gå og grue seg til noe han ikke har forutsetninger for å vite noe om? Tenk deg så grusomt å forberede seg på to uker uten mat slik dette barnet gjør?

Jeg tenker litt at en ferie kan være en veldig fin start på å lære dette barnet nye spisevaner ( en start).
På ferier er jo gjerne foreldre litt mer avslappet enn til vanlig, og det er kanskje muligheter for en litt "løsere" tone ved middagsbordet?

[Fruktflua]

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

Bare kresen? Det finnes ulike grader av kresen, og det finnes ulike grunner til at man er kresen. Det er superflott at du har funnet en løsning for dere, men ikke forvent at det er en universell løsning. Og nei, ikke alle unger liker pommes frites eller pasta.

Jeg forventer da ingenting! Jeg kommer bare med synspunkter basert på egen erfaring - som igjen er et resultat av andre småbarnsforeldre gode råd ifht. matvrange barn.

[MissS]

Jeg hadde definitivt tatt med noe han liker. Jeg synes heller ikke sydenturen er rette tiden til å ta en stor kamp om maten. Kanskje det kan være lurt å bare la han spise det han vil uten noe mer fuss? Kanskje går det over av seg selv. Er han normalvektig?

Og nei, det er ikke alltid noe ungene liker på resturant. Hva pleier det å være? Pizza, pølse og pommes frites. Ikke alltid like fristende.

[Joika]

Jeg syntes det er forskjell på unger som "ikke liker" i den forstand at de ikke foretrekker maten og de som faktisk syntes det smaker pøkk og "sterkt" som poden utrykker. (Det meste smaker sterkt eller surt i følge han).

[Joika]

Opprinnelig lagt inn av Fruktflua, her.

Jeg tenker litt at en ferie kan være en veldig fin start på å lære dette barnet nye spisevaner ( en start).
På ferier er jo gjerne foreldre litt mer avslappet enn til vanlig, og det er kanskje muligheter for en litt "løsere" tone ved middagsbordet?

Jeg hadde syntes det var dritkjedelig å bestille matretter som han ikke hadde rørt omtrent, og kastet bort masse penger på det og i tillegg skulle han en unge som satt der sulten og utilpass. Her handler det i alle fall ikke om tonen, men heller at han ikke syntes maten smaker noe godt og trenger et spark bak for å smake på mer for å kanskje etter hvert klare å like litt mer. Vi sparker i hverdagen heller.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Fruktflua, her.

Jeg tenker litt at en ferie kan være en veldig fin start på å lære dette barnet nye spisevaner ( en start).

Vel, jeg tenker at på en ferie hvor absolutt all maten er ukjent og barnet allerede har utrykt at han er redd for å ikke like maten ikke akkurat er stedet å introdusere nye smaker.

Vår strategi på å introdusere ny mat går på at en av matvarene/side dishene er nye, men det finnes mat på bordet vi vet han liker, slik at han har noe han kan spise seg mett på om introduksjonen ikke er vellykket. Ofte litt vanskelig på restaurant på ferie.

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av Fruktflua, her.

Det hadde ikke jeg gjort. Sånn jeg ser det, så forsterker dette hele problematikken. Hvorfor skal han få spesialtilberedning/behandling?

...fordi han ellers ikke spiser i det hele tatt, og det ikke er særlig sunt? Han har jo vitterlig vært en uke i Danmark der han kun drakk vann en hel uke. To uker uten mat er vel helt på grensen hva som er helsemessig forsvarlig...?

Jeg synes ikke dette høres ut som vanlig kresenhet, til det hadde han ganske variert kosthold, tross alt. Det høres mer tvangsmessig ut, iom at han ikke liker å spise når andre ser det. Og da trenger man kanskje litt spesialbehandling, tenker jeg.

Jeg hadde forøvrig også ganske sterke meninger mht hva man gjør med kresne unger, helt til jeg fikk nr to, som er kresen, på tross av alle våre bestrebelser om at han ikke skal være det .

Her må det spesialbehandling til, all den tid vår 4-åring blir fullstendig gal når han er sulten. Og han spiser IKKE om han ikke liker det han får, vi har testet det ut, bare for å se, og det endte med at jeg måtte sette meg på ham mens han skrek hysterisk, slapp jeg ham gikk han berserk og kastet alt han fant vegg i mellom. Gutten er fire år, og jeg håper jo at han vil vokse dette av seg, og vi tar en del kamper hjemme (dog ikke de som ender i at vi må sette oss på ham...), og så får han spesialbehandling ute blant folk. Alternativet hadde jo vært å aldri spise ute .

Når det er sagt, så er vår lillemann ikke i nærheten av å være så kresen som gutten i HI, her handler det om at han ikke liker "grønt", slik at vi bestiller mat uten grønnsaker, burger uten salat osv.

Hadde han bare blitt sulten om han ikke spiste, hadde vi nok latt ham gå sulten i en del tilfeller, men så lenge han klikker når han har lavt blodsukker, så kan vi ikke det. I motsetning til søsteren, som bare blir gretten når hun er sulten.

Men som sagt, her hjemme hender det at han må smake biter av ting han "ikke liker", på slutten av et måltid, og vi jobber aktivt med fobiene hans. Selv om vi tilpasser oss dem i situasjoner hvor det hadde blitt problematisk om vi ikke gjorde det.

Ellers kjenner jeg til mange rare kresenheter. Fra hun som kun likte loff med syltetøy og pizza med ketchup og ost (midt i tenårene), og som snakket om det som om det var noe hun var stolt av. Til gutten som liker lite og ingenting, men som virkelig prøver å smake, men brekker seg når han får i seg enkelte typer mat. Til gutten som holder på å forsyne seg med noe, men får beskjed av moren om at "men det liker du jo ikke!" '

Med et så kresent barn som HI har hadde jeg tatt med knekkebrød og leverpostei, og sørget for at ungen i alle fall fikk noe næring de to ukene.

....og ganske snodig. Sitter her og skriver dette, med en syk 4-åring ved siden av meg, som ser tv. Ut av det blå kommer det "jeg liker ikke grønnsaker"!

Ellers er det helt klart bare noe han har fått for seg, for han liker ikke frukt (minus eple og banan), men elsker smoootie - som han står ved siden av meg mens jeg lager - av frukt. Han liker ikke grønnsaker, men elsker suppe - som jeg lager av grønnsaker (i blenderen). Og kampen, den kommer jeg til å ta så snart han blir stor nok til å forstå at man ikke kan klikke i vinkel når man er sulten. Og det er ikke noe han gjør som strategi, han har vært slik siden vi fikk ham, og han blir like olm uansett hvem han er med når han er sulten.

[Fruktflua]

Smil, vi skal spise - av Jesper Juul. Det er en bok som omhandler barn og mat. Den har jeg lært mye av, og anbefaler deg den, guttemamma.

[Jinx]

Uff da dette høres ikke moro ut. Jeg hadde tatt med det som er mulig å ta med av det han liker,og gitt han det.

Og ute på restauranter er det dårlig barnemenyer, datteren min er ikke spesielt kresen men liker ikke junkfood.Vil ikke ha pommes frites,pølser og hamburger. Og det er jo ofte det som er på menyen.

[Joika]

Jeg gjør som deg Glitter. Forlanger også at han smaker på alt, ikke mye, men en ørliten bit. Det har faktisk hendt at han liker ting etter en fire-fem ganger med dette. Da er han innstilt på hva maten smaker og han husker at det ikke var så ille, dermed så går det greiere.

[Joika]

Opprinnelig lagt inn av Milfrid, her.

Jeg synes ikke dette høres ut som vanlig kresenhet, til det hadde han ganske variert kosthold, tross alt. Det høres mer tvangsmessig ut, iom at han ikke liker å spise når andre ser det. Og da trenger man kanskje litt spesialbehandling, tenker jeg.

Enig...
Dette tenker jeg kommer av at han er vant med negativ oppmerksomhet rundt måltidene. Ikke rart om man hele tiden får beskjed om at man er vanskelig og rar som ikke liker det "alle andre" barn liker.

Tror man burde slakke strikken og imøtekomme han en periode jeg, så begynne forsiktig be han om å smake på ting, og oppmuntre.

[Elisabet]

Ta med knekkebrød, kaviar og leverpostei hjemmefra. Evnt. også havregryn og soyamelk (om den typen melk ikke trenger kjøling når den fraktes, noe jeg ikke vet noe om). Det er ikke et ukjent problem at unger uansett kan bli matleie på sydentur og ikke spise noe særlig. Drikke og det å spise litt lever de lenge på. Vi har erfart at det beste er å spise buffet, for der er det gjerne et eller annet de finner som de har lyst på.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Joika, her.

Jeg gjør som deg Glitter. Forlanger også at han smaker på alt, ikke mye, men en ørliten bit. Det har faktisk hendt at han liker ting etter en fire-fem ganger med dette. Da er han innstilt på hva maten smaker og han husker at det ikke var så ille, dermed så går det greiere.

Sånn er det her også. Vi har også forklart at man ofte må smake på noe mange ganger før man kan gjøre seg opp en ordentlig mening om man liker det eller ikke, fordi smaken forandrer seg. I tillegg er det drepen å prøve og introdusere ny mat når blodsukkeret er helt i bånn allerede. Da får han ofte spise en fire-fem fiskepinner før vi ber ham ta en smak av bondebønnene.