What's your cultural dealbreaker?

[Tallulah]

Norske Talenter? Er det ikke Gullruten? Og hvilken av dem er størst dealbreaker?

Spøk til side: Jeg syns ikke sånt er en dealbreaker. Ikke at man leser Dagbladet eller ser på lett TV-underholdning eller liker en teit sang. Jeg tror kanskje ikke jeg har så mye til felles med en person som har Paradise Hotel som sitt yndlingsprogram helt seriøst, men om hun eller han viste seg å ha masse peilig på norsk samtidskunst f.eks. så er ikke en litt aparte TV-interesse en dealbreaker for meg.

[Pappalille]

Jeg har hatt mange, men kvittet meg med de fleste. Jeg får ikke neller av mennesker som leser kiosklitteratur, jeg tenker det er viktigere at de faktisk leser. Jeg registrerer ofte hva folk liker eller ei, sorterer og arkiverer. Er vi for ulike i musikksmak snakker jeg ikke musikk med dem, leser de bare Se&Hør snakker jeg ikke med dem, og spyr de ukritisk ut "sannheter" fra tabloidene slår jeg.

Så har jeg vel noen da. Det kan nok forkortes ned til hvorvidt en tenker selv eller ei.

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Norske Talenter? Er det ikke Gullruten? Og hvilken av dem er størst dealbreaker?

Spøk til side: Jeg syns ikke sånt er en dealbreaker. Ikke at man leser Dagbladet eller ser på lett TV-underholdning eller liker en teit sang. Jeg tror kanskje ikke jeg har så mye til felles med en person som har Paradise Hotel som sitt yndlingsprogram helt seriøst, men om hun eller han viste seg å ha masse peilig på norsk samtidskunst f.eks. så er ikke en litt aparte TV-interesse en dealbreaker for meg.

Så lenge det er guilty pleasures er det greit. :raus: Men hvis man oppriktig synes Dagbladet er et flott nyhetsorgan og ikke reflekterer over eller synes det er ille med den ekstreme puppesexnakendame-salgstaktikken, da blir jeg svært tvilende.

[Tallulah]

Jeg leser Dagbladet hver dag, ikke som en guilty pleasure, men for å holde meg oppdatert på norsk kulturpolitikk for eksempel. Det er mange kronikker i Dagbladet som er nyttig å lese. Selvsagt syns jeg det er mye problematisk med Daglbadet, men ikke noe mer enn VG. Aftenposten er ikke langt etter heller.

[rine]

Hvis jeg skulle vært skeptisk til folk som så Idol og norske talenter, hadde jeg ikke hatt mange venner igjen, tror jeg. Nå er det noen år siden jeg har hengt med, men det er mest pga. av Netflix og dets like, jeg har tilgang på så mye annen underholdning at jeg og mannen heller velger en episode eller tre av en favorittserie enn å se på Idol.

Jeg leser Dabladet, VG, Aftenposten og BT på nett hver dag, scroller i alle fall gjennom.

[Meissa]

Opprinnelig lagt inn av Luftslottet, her.

Det er mye som går greit her, folk skal få ha dårlig smak for min del , men jeg tror det å oppriktig like bøkene til Hanne Ørstavik ville skremt meg unna enhver relasjon.

Hadde det bare vært at de var fryktelig opptatt av kjendiser/leste Se & Hør, da hadde vi bare hatt lite til felles, men Hanne Ørstavik gir alvorlige dramaqueen-vibber, så da er det bare å holde seg unna. Jeg har også slettet FB-venner som ser på Åndenes makt og deler linker til alternativmessen, men da hadde de postet ganske mye først.

Jeg har en mor som spår i tarrotkort, ser på Åndenes makt som om det er nyheter og digger Lisa Williams. Det er noen ganger ganske vanskelig å holde seg alvorlig i samtaler med henne, men jeg blir allikevel mer skeptisk når jeg møter folk på min egen alder som tror på det samme.

Eller mennesker som kommer med kjærringråd med overbevisning. "Hvis du bare legger en kniv under madrassen i fotenden får du aldri mareritt!"

[Maverick]

Ja, alle jeg kjenner leser Dagbladet. Så det ER jo ikke en dealbreaker. VG er like ille, NRK.no nesten samme liga, Aftenposten virker et snev mer sober.

( )

[Bluen]

Men ok, jeg skal innrømme at sommerfuglen ikke er noen dealbreaker, sånn egentlig. Jeg kan egentlig vanskelig tenke meg hva det skulle vært.

[Snippa]

Folk som skryter av at de aaaaaaldri har lest en bok.

[Agent Scully]

Kif'en jo fin da.

Jeg for min del blir lett engstelige av for meg overkulturelle mennesker. "Nei, vi ser ikke på TV, vi har faktisk hverken TV eller internett, det siste teaterstykket vi så var fantastisk, nå skal vi på eksperimentell samtidsmusikkkonsert på Astrup Fearnley museet". Scully out lizzom.

[Candy Darling]

Mavs, jada, men dealbreaker å like litt klein musikk, liksom? Jeg synes ikke det er dealbreaker å like Coehlo heller, jeg, men det lugger jo helt klart. Eller, det trigger en fordom om at de liker spiritualitet og Åpenhet overfor Livets Mysterier.

Jeg har forresten en skikkelig dealbreaker. Masse hjerter i FB-statusen sin, sammen med bilder av pusete post-it-lapper til kjæresten sin eller bilder av barna som bærer ut søpla. Orker ikke, vil ikke, kan ikke ha det i feeden.

[Tallulah]

Jeg er litt begge deler. Gjerne samtidsmusikk på Henie Onstad ( Det er gjerne der de arrangeres, ikke Astrup Fearnley), men elsker TV.

Bilder av barn som bærer ut søpla? Er det en greie? Jeg har ett vennepar som er utrolig smaskete med hverandre på FB. Men de er veldig morsomme da, og de eneste jeg kjenner som gjør det, så da er det greit.

[Agent Scully]

Henie Onstad.

Og hva med sånne som drar til New York og det eneste kulturelle man gjør er å være talk show-publikum? #dealbreaker er en 30Rock-catch frase

[Katta]

Jeg er mest skeptisk når folk snakker ned alt som er mainstream.

[Acsa]

Jeg har (enorme) problemer med politikk og religion, og jeg ville reagert på noen som bombastisk erklærte at han/hun aldri leste en bok, men jeg klarer ikke helt å komme på noen pop-kulturelle dealbreakers, altså bøker, filmer, musikk, visuell kunst e.l. som ville fått meg til å ikke være venner med noen/date dem.

Selv om jeg er en snobb fra en akademikerfamilie på Oslo vest. Hm. Så kritisk som jeg er kan dette umulig stemme. Jeg må gruble litt på dette.

[Odelia]

Det eneste som får meg til å kikke litt skrått på folk, av det jeg kan komme på, er om de sier at de ser Paradise Hotel og ikke er litt flaue over det engang. Det sier nok mer om meg enn dem, men jeg klarer bare ikke å se underholdningen i det programmet og dømmer nok en smule deretter. Ellers er det nok mer summen av de kulturelle dealbreakerne som gjør at jeg eventuelt mister interessen for dem enn spesifikke ting (selv om alternative greier bruker å gi meg litt kvalmefornemmelse).

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Candy Darling, her.

Mavs, jada, men dealbreaker å like litt klein musikk, liksom? Jeg synes ikke det er dealbreaker å like Coehlo heller, jeg, men det lugger jo helt klart. Eller, det trigger en fordom om at de liker spiritualitet og Åpenhet overfor Livets Mysterier.

Jeg har forresten en skikkelig dealbreaker. Masse hjerter i FB-statusen sin, sammen med bilder av pusete post-it-lapper til kjæresten sin eller bilder av barna som bærer ut søpla. Orker ikke, vil ikke, kan ikke ha det i feeden.

Nuh, er ikke musikken jeg nødvendigvis mener er klein, men konseptene.

Men ta det med ro, eighties party med Rune Rudberg er innafor.

[Input]

Opprinnelig lagt inn av Luftslottet, her.

Det er mye som går greit her, folk skal få ha dårlig smak for min del , men jeg tror det å oppriktig like bøkene til Hanne Ørstavik ville skremt meg unna enhver relasjon.

Jeg prøvde å si noe liknende til litteratur-foreleseren min, og jeg tror jeg kommer til å stryke på muntlig litteratur-eksamen på grunn av det. Da jeg etterpå sa at Dag Solstad i overkant ordkåt, var det i hvert fall gjort.

[Madicken]

Opprinnelig lagt inn av Candy Darling, her.

Nå synes jeg dere kommer over i snobberi, egentlig. Ville dere avskrevet noen fordi de liker Halvdan Sivertsen?

Nei, slett ikke. Ikke avskrive i det hele tatt, selv om jeg blir litt når noen sukker henført over låtene hans. Jeg kjenner mange ellers fine mennesker som liker HS. Nei, det skal veldig mye mer til før jeg avskriver mennesker, men det var strengt ikke det som var spørsmålet her. Og så fjaset jeg litt også, det er tross alt freddan.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Madicken, her.

Nei, det skal veldig mye mer til før jeg avskriver mennesker, men det var strengt ikke det som var spørsmålet her. Og så fjaset jeg litt også, det er tross alt freddan.

Det som står i artikkelen er:

Sitat:

These are cultural products that someone can profess to enjoy only while losing all of your respect.

Jeg tolker en dealbreaker i denne konteksten som noe som gjør det virkelig vanskelig å være venner med vedkommende, eller holde en høflig samtale i gang.