Gaver - salg/ordinær pris?

[Katta]

Hvis jeg er blitt enig med noen om en sum sånn, ville jeg kjøpt for den summen og bare vært glad for å kunne gi en flottere gave hvis deler av den ble funnet på salg. Det er imidlertid sjelden jeg har en avtalt sum å forholde meg til, og når jeg handler julegaver til nieser og nevøer, har jeg en sum på ca 200 kr jeg forholder meg til, men den har jeg som personlig rettesnor, ingen avtale med de andre. I det tilfellet kjøper jeg ikke nødvendigvis noe ekstra hvis jeg finner en gave på salg. Men finner jeg en gave til 400 kr som er nedsatt til 200 kr som er helt perfekt, kjøpe jeg den... så jeg er på ingen måte konsekvent

[Nessie]

Altså. Det er ikke noe sånn problem i vår familie eller noe. Dette var tanker jeg gjorde meg, fordi jeg har avtalt en ca pris med både familie og venner ift julegaver. Noe jeg synes er greit. Men så fant jeg noe på salg, og så kom de tankene da, om jeg skal kjøpe noe til eller ikke. Ingenting er jo feil - men jeg bare tenkte.

[Cazandra]

Opprinnelig lagt inn av polarjenta, her.

Jeg inngår ikke sånne avtaler jeg, så jeg handler for så mye jeg har råd til. Det eneste jeg noengang har inngått avtale om er mer en makspris.

Enig!
Vi har aldri snakket om noen pris, heller makspris da.

[Guttemammis]

Opprinnelig lagt inn av tinkadott, her.

handler for summen vi ble enige om. Kjøper gjerne den til redusert pris om jeg fant en perfekt ting, men da kjøper jeg mer attåt.

Samme her!

[Høyt&Lavt]

Synes det kommer litt an på hvem jeg kjøper. Hvis jeg kjøper til mine søsken og annen nær familie kjøper jeg gjerne for beløpet (som jeg har bestemt meg for som utgangspris per presang). Finner jeg supersalg kjøper jeg mer, sånn at jeg fyller opp beløpet. Men hvis det er en barnebursdag det er snakk om, kjøper jeg gladelig noe på salg og fyller ikke opp resten av beløpet. Dog hender det at jeg strekker meg litt lenger med beløpet hvis varen er kjøpt på salg; f eks hvis jeg vet at varen blir vanskelig å bytte, da kan jeg godt legge i en ting til... Bare sånn for min egen samvittighetsskyld..
Til nære venner, familie og den slags får jeg godfeellingen hvis jeg klarer å skikkelig fylle opp en pakke med masse fine ting for "bare" 2-300,- kroner... For min del ligger det mye tanke bak at jeg har brukt salgsantenne mine og funnet noen scoop som kommer andre til gode.

Jeg synes ikke man bør bli fornærmet hvis man finner ut at noen har kjøpt en ting på salg og dermed brukt mindre penger enn avtalt.

Litt av poenget med å kjøpe på salg er jo som regel for å spare penger, eller? å har man funnet en fin ting, men til lavere pris, er det hæla i taket og tjohoi!! :snakk om å ikke klare å fatte seg i korthet:

[Nooria]

Opprinnelig lagt inn av Cascaye, her.

Jeg hadde nok blitt litt grinete om jeg fant ut at en jeg hadde avtalt gavepris med hadde handlet på salg.

Hva er egentlig poenget med å gi hverandre gaver på sånne premisser?

[Cascaye]

Opprinnelig lagt inn av Nooria, her.

Hva er egentlig poenget med å gi hverandre gaver på sånne premisser?

Det henger sammen med resten av innlegget. Les det i sammenheng.
Muligens klønete formulert.

[Siwa]

Jeg synes det er tanken som teller å ikke prisen

Inngår aldri slike avtaler selv, og kjøper det jeg har lyst og råd til ...

[Mor til 4]

Er det vanlig å bli enig om en pris på gaver ? har aldri hatt noen avtaler om pris på gaver jeg, hverken makspris eller en minstesum. Kjøper det jeg tror mottakeren blir glad for.
Men da jeg leser i denne tråden så ser det ut som om det er vanlig å avtale pris. Er det vanlig ?

[Daisy]

Åh jeg kjenner jeg blir oppgitt. Er det så vanlig å handle på salg?
Jeg er opptatt av at det skal være mulig å bytte gaven. Sikkert fordi svigerfamilien min er notorisk salgsfikserte og begynner julehandelen i januar, gir gaver med ordinær pris på, selv om det er kjøpt på salg, og jeg får ALDRI spørsmålet "hva ønsker dere dere".

Beklager avsporingen.

[Teofelia]

Jeg syns det å avtale en pris er en veldig merkelig ting å gjøre i utgangspunktet, så jeg er vel ikke egentlig rett vedkommende til å svare, men jeg for min del er troende til å handle på salg for å få mest mulig ut av de pengene jeg har til rådighet (altså bruke de 300 kronene til å kjøpe noe som har vært dyrere), men jeg ville overhodet ikke ha reagert om noen kjøpte en ting til meg som var satt ned fra 400 til 200, hvis avtalen var 300. (Hvordan skulle jeg kunne vite det, forresten? Jeg vet da ikke hva folk har funnet på salg eller ikke? )

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av guniss, her.

Nå har jeg kjøpt noen julegaver som koster rundt 200 kr, men det er på salg. Den faktiske prisen nok ligger rundt 400 kr. Og så har vi blitt enige rundt 300. Jeg kommer nok til å kjøpe en liten ting - til ca 100 kr - sånn at det blir 300 kr totalt. Men samtidig kjenner jeg at det egentlig er litt tull?

Det ville jeg synes var en direkte fjollete ting å gjøre, skal jeg være ærlig.

[Nessie]

Jeg og søstrene har feks avtalt i hvilket prisnivå vi skal ligge på til hverandre, og til barna. Ikke sånn akkurat 250 - men hvor vi ligger. Jeg synes det er litt greit jeg. Men det er ikke sånn at det er vesentlig om det koster 50 kr +/-.
Jeg bare kom til å tenke på dette, ikke nødvendigvis bare ift julegaver.
Jeg synes forresten det er kjekt at jeg og venninne jeg kjøper til har en slags felles forståelse om vi ligger på gaver til 150 kr eller 600 liksom.

[Susse]

Det tenker jeg aldri på. Vi har løse avtaler om ca. pris til både jul og bursdager mellom venninner og nær familie, men det er først og fremst fordi vi har blitt enige om å begrense oss.

[Marge]

Hva er vitsen med å kjøpe noe på salg hvis man allikevel må kompensere for det ved å kjøpe noe i tillegg? Så lenge du vet at gaven blir verdsatt så må det jo være vinn-vinn for begge? Det er noe annet hvis du går og handler ting på salg bare fordi det er på salg uten å ta så mye i hensyn til om mottakeren blir fornøyd eller ikke.

[Muskat]

Jeg syns det er helt greit å avtale ca-priser på gaver. Det er gjerne venners barn det gjelder, og det er kjekt å vite om man skal legge seg på 100 kroner eller 300 kroner liksom. Ikke at pengene er så viktige, men jeg vil jo ikke gi for lite, jeg syns det er kjipt hvis vi har gitt for en hundrelapp og så får vi skikkelig dyr gave tilbake, og på samme måte syns jeg det er kjipt hvis vi gir en mye dyrere gave, jeg vil jo ikke at de vi gir til skal føle press på å gi dyrere gaver. Det er jo ikke noen big deal, vi har bare avtalt sånn løst en sum, om det blir litt over eller under spiller ingen rolle.
Kjipt, hva er nå det for slags ord? Kjipt, kjipt, kjipt, bruker jeg det altså? Hm.

Når det gjelder det du spurte om guniss, så var jeg faktisk i akkurat den situasjonen i går. Jeg fant et spill som var nedsatt fra 250 kr til 99 kr, og da kjøpte jeg det og en ting ekstra, fornøyd med å ha fått mye for pengene. Hadde nok like gjerne kunnet gitt kun spillet, tror jeg, men sånn ble det nå ikke i går.

[Siri]

Jeg prøver å overføre problemstillingen til mitt liv og dersom det hadde vært julegaver til nevøer og nieser hvor vi har satt et tak på 200 per barn synes jeg ikke det hadde vært noen krise om noen hadde vært heldig å fått tak i en gave på salg. Det er jo ikke pengene som er det sentrale, men at verdien av gavene er ca den samme. Det er heller ikke en problemstilling som jeg ville brydd meg så mye om.

[Cazandra]

Opprinnelig lagt inn av Mor til 4, her.

Er det vanlig å bli enig om en pris på gaver ? har aldri hatt noen avtaler om pris på gaver jeg, hverken makspris eller en minstesum. Kjøper det jeg tror mottakeren blir glad for.
Men da jeg leser i denne tråden så ser det ut som om det er vanlig å avtale pris. Er det vanlig ?

Til barnebursdager, som det er maange av i året, så er det greit å ha en fast sum.
Noen gir da en 50-lapp mens andre en gave til rundt 50kr.
Om det er 40 eller 60 er inngen betydning.

Til familie så spiller det ingen rolle, her, om hva gaven er verdt i penger.
For mine venner er det greit å ha en slags avtale om at vi ikke bruker mye, men legger noe av oss selv i det.

[Vimsen]

Er DETTE noe man må ta hensyn til altså??

[Carrera]

Jeg har ennå tilgode å ha avtaler om hvor mye en gave skal koste, og jeg håper aldri jeg trenger tenke på det heller.

Her både gir og motar vi ut fra hva gjenstanden betyr for mottaker. Pris er uvesentlig.