Helt husmorhappy

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av Imma, her.

Denne er jeg litt nysgjerrig på.
Dersom det er et bevisst valg som kvinnen og mannen gjør sammen. At hun ønsker å være hjemme og mannen er tilfreds med å jobbe 100%. Så er da dette i like stor grad likestilling som om kvinnen jobbet 100% og mannen var hjemmeværende. Likestilling, i min bok, handler om at menn og kvinner har like valgmuligheter, om de velger det ene eller det andre er opp til hver enkelt familie. Uten at man dersom man velger tradisjonelt skal bli stigmatisert til å være manglende likestilt.
Noe annet er det selvfølgelig at kvinners lønn generellt er lavere enn menns, noe som i mange tilfeller begrenser familiens valgfrihet, ifht hvem som skal være hjemme dersom det er det man ønsker.

De mennene jeg kjenner til som har hjemmeværende koner jobber mer eller mindre den stillingsbrøken hun ikke besetter i arbeidslivet i tillegg til sin egen jobb. Altså; hvis hun jobber 80 %, så jobber han 120 %, jobber hun 50 %, jobber han 150 %.

Dette er damer som ender uten pensjonspoeng, med ansvaret for AS Heimen og barna, mens han jobber, jobber og jobber.

Jeg er veldig fornøyd med å dele ansvar og arbeid med barn og hus, få pensjonspoeng, ha en mann som tjener like mye som meg og vite at vi er to om alt. Å bli forsørget er ikke å være likestilt, en mann er ingen livsforsikring, og det kan bli kjipt den dagen den happy husmoren ikke er så happy lenger og blir byttet ut med en ung og vakker dame. Da står husmora der med et gigantisk hull i CV'en, er meget uatttraktiv på arbeidsmarkedet og ærlig talt; jeg blir ikke imponert av folk med så dårlig arbeidskapasitet at de ikke kan jobbe fullt og holde orden på huset samtidig. Dsjeezes. det blir litt som å ikke kunne plystre og knyte sko på en gang, altså.

[nolo]

Jeg er så lat at jeg veldig gjerne skulle jobbet eller studert bare 50 % og hatt resten av tiden til dill og dall.

[Harriet Vane]

Jeg hadde blitt flau om jeg måtte redusere stillingen for å greie å lage muffins.

[Dixie Diner]

Synes det er litt fjernt å generalisere sånn. Noen kan jobbe redusert uten at partneren må jobbe mer, faktisk, og noen har alt det økonomiske i orden. Og får man ikke pensjonspoeng for å være hjemme med barn under 7 år?

[Harriet Vane]

Burde man ikke pelle seg ut i samfunnet og gjøre en innsats dersom man er arbeidsfør? Yte etter evne, lizzom?

[Dixie Diner]

Jo, men betyr det kun 100 % jobb eller mer? Yter man ingenting ved å jobbe 80 %, feks? Jeg har vært hjemme litt ufrivillig pga. mangel på barnehageplass og annet, skal heldigvis ut i arbeidsmarkedet nå snart, siden minsten begynner i barnehagen på onsdag, men det er ikke sikkert jeg kommer til å jobbe 100 %. Kanskje 80.

[Maverick]

Njæh, det er vel strengt tatt jobber som er like samfunnsnyttige heller, har jeg hørt. Men hey, hvorfor er det frowned upon å si at "yikes, det der høres helt grusomt ut!"?

[Milfrid]

Jeg blir mest oppgitt/flirete over de som blir så oppgitt over at noen kan velge annerledes enn dem . Men samtidig, det må jo være herlig å ha fasiten på hva som er best for aboslutt alle, for vi er jo alle like, med like forutsetninger, så en slik fasit finnes jo .

[Malama]

Normalt sett liker jeg Mim, men nå ble jeg direkte kvalm og uvel over at en jeg anser som noralt oppegående kan få seg til å ytre slike nedlatende holdninger som det der.

[Maverick]

Jammen herlighet da, jeg sier da ikke at det er feil for andre, men er det så ille å høre at de valgene man selv har tatt høres helt uutholdelige ut for andre? Det går vel antageligvis begge veier, men jeg kan fint leve med at perfekte husmødre mener at jeg har et far off liv.

[Dixie Diner]

Jeg synes det høres ut som du har et spennende liv.

[Malama]

At aC ikke kunne tenkt seg et slikt liv er en ting, det synes jeg er greit. Og helt i tråd med hva jeg ville forventet om dette tema. At Mim derimot er så nedlatende ovenfor dem som velger noe annet enn henne selv, det finner jeg rent sjokkerende.

[Milfrid]

Vakke svar til deg vet du AC, jeg synes det er helt ok å mene at man ikke kunne tenke seg andres liv selv. Det er et langt stykke derfra til å synes andres valg per def er feil, samfunnsfientlige og u name it.

Og definer samfunnsnytte. Jeg er ikke her på jorda for å slave, jeg skal trives også .

[Malama]

Opprinnelig lagt inn av Milfrid, her.

Vakke svar til deg vet du AC, jeg synes det er helt ok å mene at man ikke kunne tenke seg andres liv selv. Det er et langt stykke derfra til å synes andres valg per def er feil, samfunnsfientlige og u name it.

Og definer samfunnsnytte. Jeg er ikke her på jorda for å slave, jeg skal trives også .

Helt enig.

[Milfrid]

Altså, det er mange valg jeg kan himle av og tenke at jeg aldri ville valgt sånn selv. Jeg tåler å høre det. Det som gjør meg er når noen føler for å uttrykke at de valgene andre gjør er feil, også for de som har valgt. Jeg kunne feks (fryktelig tenkt og lite reelt eksempel) si at jeg aldri kunne tenkt meg å leve slik som deg. Eller jeg kunne sagt at det er fullstendig feil å leve slik du gjør, og at du burde ha vett til å innse at du ikke bidrar til samfunnet og burde fått deg en matnyttig jobb i stedet.

Du ser forskjellen? Jeg har full forståelse for de som sier a de aldri kunne tenkt seg å være hjemmeværende selv, og at mitt liv høres dritkjipt ut. Not so much forståelse for de som i tillegg føler for å gi uttrykk for at jeg må være brødteit, og i tillegg samfunnsunyttig .

[Harriet Vane]

Jeg er ikke nedlatende. Jeg er indignert.

Nå er ikke jeg hjemmeværende,men jeg tenker at slike uttalelser som Mim kommer med blir så ufine og dumme at de underholder mye mer enn de provoserer. Underholder på en måte, altså.

[Fruktflua]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Burde man ikke pelle seg ut i samfunnet og gjøre en innsats dersom man er arbeidsfør? Yte etter evne, lizzom?

Men gjør man ikke det om man jobber redusert og samtidig tar seg av unger og hjem?! Jeg kaller det å slå to fluer i en smekk.

Nei, Mim, du virker ikke mye indignert - du virker direkte nedlatende.

Jeg kan ikke tenke meg å være hjemmeværende. Jeg vil jobbe.

Ikke er jeg helt fornøyd med de som er hjemmeværende heller. Det vil si - de aller fleste av dem. Noen få har skikkelige ordninger og en plan på ting - det er ok. Resten går jo bare der hjemme og er etterhvert ute av stand til å forsørge seg. Ryker ekteskapet mister de alt. Likestillingen i hjemmet blir dermed etterhvert helt ødelagt all den tid hun ikke kan opponere mot ham fordi hun er totalt prisgitt å forsørges. Og slik humper og går det inn mot en minstepensjon.

Det synes jeg faktisk ikke er ok for noen. Det er ikke nok for meg at jeg ikke har det sånn - jeg synes ikke noen skal ha det sånn.

[Kanina]

Opprinnelig lagt inn av Malama, her.

At aC ikke kunne tenkt seg et slikt liv er en ting, det synes jeg er greit. Og helt i tråd med hva jeg ville forventet om dette tema. At Mim derimot er så nedlatende ovenfor dem som velger noe annet enn henne selv, det finner jeg rent sjokkerende.

Hva er sjokkerende? At noen mener at det ikke er så lurt å dele på arbeidsoppgavene som på 50-tallet? Er det nødvendigvis nedlatende å mene at noen gjør lite kloke valg?