Superlæreren?

[rine]

Veldig enig i det du skriver der, Minerva. Som jeg skrev i et annet innlegg, det er curlinggenerasjonen vi har med å gjøre i skolen nå, og de (mange, for mange)er ikke vant til krav og til å måtte jobbe for ting, rett og slett.

[kie]

Men det er neimenn ikke lett å ikke være curlingforelder i møte med skolen heller bestandig. I alle fall om man møter på en lærer eller to som er av den oppfatning at spesielle behov = massiv curling er på sin plass. Når det etter mitt syn nesten til tider er omvendt. Disse barna har enda dårligere forutsetninger enn mange andre. De vil kanskje ikke bare lære av sine feil etterhvert når de skal etablere seg på egen hånd, men ha et enda større behov for å virkelig ha dreisen på enkelte ting, unngå tillært hjelpeløshet osv.

Jeg har møtt på en del "curlingpress" fra den andre siden av bordet også, og det er litt kjipt når mine ønsker for barnets fremtid blir misforstått som manglende omtanke for barnets behov osv.

[oslo78]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Veldig enig i det du skriver der, Minerva. Som jeg skrev i et annet innlegg, det er curlinggenerasjonen vi har med å gjøre i skolen nå, og de (mange, for mange)er ikke vant til krav og til å måtte jobbe for ting, rett og slett.

Jeg er enig i at genereasjonen som er i vdg nå er curlinggenerasjonen. Men har vi ikke endret oss litt det siste tiåret? Våre barn er I HVERT FALL ikke curlingbarn. Her ordner de klærne selv, har faste oppgaver i huset, forventes å hjelpe til når vi spør, fikser lekeavtaler selv, stikker på fotballtrening og kommer hjem igjen selv, går til og fra skolen på egen hånd fra andre dag i første klasse, fikser leksene på egen hånd, (jeg ser over etterpå), smører frokost og matpakker selv, osv.

Jeg merker at jeg forventer mye av dem på skolen. Fordi jeg vet hvor tøft det blir oppover i systemet. Men jeg må passe på at de får tid til å leke også. Så det var mest til meg selv jeg skrev det innlegget...

[Katta]

Jeg sitter og tenker på hvorvidt jeg produserer curlingbarn eller ikke. For på den ene siden lurer jeg stadig på om jeg følger opp for lite. Jeg har jo mange unger og de har vesentlig mer frihet enn mange andre og må greie mye selv. På den andre siden er jo også jeg et produkt av min tid og jeg gjør helt sikkert det som er vanligst for vår generasjon. Så jeg vet ikke.

Jeg krever endel av dem, men jeg sjekker også at de gjør lekser i mye større grad enn mine foreldre gjorde. Jeg er også hjemmelærer i større grad enn dem. Kanskje. De var ganske involvert de også når det var noen som trengte hjelp, men det var i større grad lagt opp til at ungene skulle greie ting selv da, det ble ikke forventet at foreldrene hadde den hele og fulle oversikt over skolearbeidet. Hm. Jeg vet ikke.

[rine]

Jeg er definitivt mer curlingforelder enn mine egne var. Tror ikke de har hjulpet meg med lekser en eneste gang og i tillegg passet jeg søsken fra jeg var 6 og vasket hus fra jeg var 10. Det slipper mine unger. Jeg tror likevel at jeg er mindre curling enn de mange andre på min alder siden jeg diller utrolig lite med ungene. "Hva vil du nå da?" og "Liker du ikke det? "Vil du ha det?" gjør meg .

[Katta]

Mine foreldre var desperat lite curlete på noen punkter. Vi bodde der, de bodde der. Jeg merket ikke stort til oppdragelse. Men de var også utrolig lite aktive på opplæringsfronten mhp husarbeid, så jeg vet ikke.

Jeg lar mine få lov til ting senere enn jeg fikk og jeg er nok mer aktiv på skoleoppfølging enn de var. Samtidig er jeg den desidert minst putesyende i gata her. Både i direkte og overført betydning faktisk.

[Hyacinth]

Opprinnelig lagt inn av Darth, her.

Jeg er både lærer og mor til skolebarn - og av og til så vil jeg nesten kveles av alle kravene. Foreldre har enorme krav til seg sammenlignet med da jeg var liten - det er en oppfølging uten like både på skolen, og ikke minst med fritidsaktiviteter. Som lærer kjenner jeg på mye av det samme - forventningene er enorme. Først så har jeg høye forventninger til meg selv, og så har foreldrene høye forventninger til hva jeg skal klare. Elevene stakkars - jeg er usikker på hvor bra det er det vi holder på med nå. Det er et eksperiment som vi ikke har prøvd før - dette med den ekstreme oppfølgingen av barna hele tiden. Jeg er usikker på om den barneoppdragelsen, og den skolen, som vi legger opp til nå er helt heldig egentlig. Ikke fordi jeg vil tilbake til gamle dager, men jeg er i tvil - i sterkt tvil - om at det at voksne rundt barna står tett i ring og bare pusher og puser og støtter og presser - hele tiden, at det egentlig er så lurt.

Ja, jeg kjenner på det samme selv.

[Hyacinth]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Jeg er definitivt mer curlingforelder enn mine egne var.

Jeg også. På den andre siden har jeg et barn som krever mer curling enn andre, hun har spesielle behov. (Jeg sier ikke at unger med spesielle behov trenger curling, men mitt barn trenger at vi er slik på mange områder, slik at vi kan fokusere på noen utvalgte ting som hun må jobbe spesielt med. Hun fikser ikke alt, som mange andre.)

[Charlie]

Vi har rett og slett droppet fritidsaktiviteter for en periode. Utrolig deilig med en pause - for små og store, tror jeg. De leser, driver hobbyprosjekter og har god tid til lekser. Ok, de maser om å begynne på x fra tid til annen, men det virker som de har det ganske fint i mellomtiden. Det har ihvertfall jeg. Nå er mitt slogan glad mamma = glade barn