Hvor kommer du (opprinnelig) fra? Greit, eller ugreit å spørre om?

Det hender forresten det går andre veien og.

Sf: hvor kommer du fra?
Dame i jobbsammenheng med oppgitt tonefall: fødeland blabla men vokst opp på fosterhjem på blabla dermed mest norsk egentlig og jo også gift med en nordmann så blabla.

Sf: :tør ikke si at jeg fortsatt lurte på hvilken avdeling damen kom fra:

[Candy Darling]

Men helt ærlig, rine, og jeg prøver faktisk ikke å være vrang, men hvis du snakker med en som snakker helt norsk og går i norske klær og svarer Toten på opphavssted, og du LIKEVEL spør om opprinnelse, så er det jo helt tydelig at det du lurer på er hvorfor h*n ser ut som h*n gjør. Da ville jeg heller spurt om det direkte. Det føles kanskje litt pussig, men det er i det minste ærlig (og kanskje man faktisk ville satt pris på at man ikke lusker rundt grøten med sånne indirekte spørsmål).

[Myrsnipa]

Men nå handler det plutselig om noen har krav på å vite noe.
Det er ikke det jeg diskuterer iallefall. Jeg har selvsagt ikke krav på å vite noe som helt, men jeg syns det er helt okei å spørre folk hvor de kommer fra. Det er som regel ikke et veldig privat spørsmål.
Om en mørkhudet da svarer Toten, og jeg skulle finne på å komme med oppfølgingsspørsmålet " Men er familien din opprinnelig fra Toten"? (som jeg fremdeles ikke syns er frekt, på lik linje med at jeg med Bodødialekt kunne fått det spørsmålet om jeg svarte at jeg kom fra Bergen), så mener jeg bare at personen kan velge å svare på det eller ikke. Enkelt penkelt.

[him]

Signerer alt som CD har sagt i diskusjonen :lat:

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Rine: Så en som er adoptert, eller har bodd 4 generasjoner på Toten, selv om han er brun og heter Ali, er VRANG når han svarer Toten?

Virkelig?

Men nå sa jo Rine i det innlegget at vedkommende kun var vrang hvis h*n hadde en uttale som indikerte at han ikke var adoptert eller hadde bodd 4 generasjoner på Toten.

Personlig hadde jeg blitt skikkelig overrasket over at noen som snakket gebrokkent hadde hevdet at de opprinnelig var fra Toten. Akkurat hva det er som gjør at folk blir nysgjerrige på hvor man er i fra kan vel være forskjellig fra person til person, og personlig er det ikke utseende som trigger meg, men heller språket som flere poengeterer. Men jeg er også enig med Tjorven, i at klær eller andre uttrykk også kan gjøre at jeg antar at en person er andre plasser fra. I går så jeg en dame i full samedrakt, og hun ville jeg glatt ha spurt hvor hun egentlig var fra hvis hun hadde svart "Trondheim" initielt.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Og så er jo enkelte ( ) på FP ganske vrange også, som gjør et nummer ut av å late som om de ikke ser forskjellen på Pakistan og Toten.

Jeg skjønner ikke denne setningen. Hva mente du egentlig?

Jeg synes også det kan være interessant å høre hvor folk kommer fra, og synes det er en grei ting å smalltalke om, enten de kommer fra Oslo, fra et annet sted i Norge eller et annet land. Hvis personen selv velger å dra inn i samtalen at "men egentlig er jeg født i Bergen" eller "moren min er opprinnelig fra Nederland" eller "foreldrene mine flyttet hit fra Pakistan for 30 år siden", så kan det også være interessant, i forhold til kulturforskjeller og like eller ulike erfaringer og slikt, pluss at det er hyggelig å få vite litt mer om vedkommende.

Men jeg synes det å spørre og grave for å finne ut av hudfargen til folk er litt mer påtrengende og unødvendig. Kanskje i stor grad fordi, som Tally sa, folk med annen hudfarge ofte opplever å bli båssatt ut fra dette i så mange sammenhenger, og man kan jo prøve å la være å være med på det. Så sånn sett er det jo klar forskjell på Pakistan og Toten på den måten at om du ser ut som du kommer fra Pakistan, følger det gjerne mange fordommer og antagelser med, men om du ser ut som du kommer fra Toten, så gjør det typisk ikke det.

[Note]

Opprinnelig lagt inn av Smilefjes, her.

Det hender forresten det går andre veien og.

Sf: hvor kommer du fra?
Dame i jobbsammenheng med oppgitt tonefall: fødeland blabla men vokst opp på fosterhjem på blabla dermed mest norsk egentlig og jo også gift med en nordmann så blabla.

Sf: :tør ikke si at jeg fortsatt lurte på hvilken avdeling damen kom fra:

Akkurat det der har jeg også vært ute for et par ganger, bare på en litt annen måte. Jeg har spurt folk hvor de kommer fra og de svarer Norge i en temmelig oppgitt tone, jeg mener jo å spørre om de er fra Risør eller Hønefoss, men det blir rett og slett for teit å forklare i etterkant.
Nå spør jeg heller hvor folk bor hvis jeg absolutt må vite det.

[Skilpadda]

Jeg merker ellers også at jeg er mer tilbakeholden når det gjelder å "spørre og grave" i forhold til folk med f.eks. somalisk bakgrunn enn folk med f.eks. nederlandsk bakgrunn. Om det er på grunn av egne fordommer eller redsel for at de skal tro jeg har egne fordommer, det er jeg ikke helt sikker på. Men jeg tror det i alle fall i noen grad er fordi jeg antar at folk med somalisk bakgrunn opplever mer mistro eller ubehagelige fordommer enn folk med nederlandsk bakgrunn, og at jeg ikke ønsker å bidra til den opplevelsen. (Selv om det jo er fordomsfullt av meg å anta at de i mindre grad enn andre har lyst til å snakke om bakgrunnen sin, jeg ser den.)

[Guava]

Opprinnelig lagt inn av Arkana, her.

Men hvorfor i alle dager har fremmede mennesker krav på å vite eventuelt fødeland?

.

Fremmede mennesker har ikke krav på noe som helst, men når man er i en "bli kjent-prosess" er det ett av ganske mange relevante spørsmål slik jeg ser det.
Slik har det vært i de aller fleste land jeg har besøkt. Jeg har aldri opplevd det som utilbørlig snoking i privatlivet.

Alt handler vel om å respektere svaret folk gir.
Jeg har forresten en bekjent som er født og oppvokst i Asia. Han snakker en ren vestnorsk dialekt og ser veldig norsk ut. Når han forteller hvor han kommer fra spør folk gjerne opp igjen siden svaret kommer overraskende på dem.

At det kan være irriterende å ikke få sine svar akseptert skjønner jeg veldig godt, men å spørre folk hvor man er fra er ganske utbredt "smalltalk" og det synes jeg godt kan fortsette. Hvis det også skal bli et tabu så kan vi lett bli "offended" i en del andre land.

Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg ble spurt av butikkbetjening, folk på bussen, tilfeldige på bibliotek osv. hvor jeg kom fra da jeg reiste rundt i USA.

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Jeg merker ellers også at jeg er mer tilbakeholden når det gjelder å "spørre og grave" i forhold til folk med f.eks. somalisk bakgrunn enn folk med f.eks. nederlandsk bakgrunn. Om det er på grunn av egne fordommer eller redsel for at de skal tro jeg har egne fordommer, det er jeg ikke helt sikker på. Men jeg tror det i alle fall i noen grad er fordi jeg antar at folk med somalisk bakgrunn opplever mer mistro eller ubehagelige fordommer enn folk med nederlandsk bakgrunn, og at jeg ikke ønsker å bidra til det.

Dermed velger du å opptre i tråd med fordommer.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Smilefjes, her.

Dermed velger du å opptre i tråd med fordommer.

Jeg har jo aldri påstått at jeg ikke har fordommer. Men jeg prøver å lære meg å være bevisst på dem. (Og jeg er generelt kjemperedd for å trenge meg på folk med uønskede spørsmål, så det gjelder ikke bare i forhold til somaliere, altså.)

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Candy Darling, her.

Men helt ærlig, rine, og jeg prøver faktisk ikke å være vrang, men hvis du snakker med en som snakker helt norsk og går i norske klær og svarer Toten på opphavssted, og du LIKEVEL spør om opprinnelse, så er det jo helt tydelig at det du lurer på er hvorfor h*n ser ut som h*n gjør. Da ville jeg heller spurt om det direkte. Det føles kanskje litt pussig, men det er i det minste ærlig (og kanskje man faktisk ville satt pris på at man ikke lusker rundt grøten med sånne indirekte spørsmål).

Jeg ville i første omgang lurt på hvor i Norge han/hun kom fra, ja, hvis de ikke snakket gebrokkent. På samme måte som jeg (på ett eller annet tidspunkt) sannsynligvis ville spurt en hvit person med en eller annen nordlandsdialekt som jeg traff i Bergen hvor han kom fra. Jeg ville likevel sett på det som rart om temaet opprinnelsesland aldri skulle kommet opp dersom jeg snakket lenge med personen, eller traff han/hun flere ganger. Hvis vi f.eks hadde mye å snakke om (felles yrke/interesser og hva_har_du) er det jo ikke sånn at jeg hadde hørt etter med et halvt øre fordi jeg bare verket etter å få spørre om personen med de litt skjeve øynene kom fra Kina eller Vietnam, liksom. Så interessant er det tross alt ikke.
Jeg sitter nå og lurer på om jeg faktisk noen gang har spurt en person hvor de egentlig kommer fra, og kan ikke komme på det, (selv om det mest sannsynlig har skjedd en eller annen gang) det er altså ikke et spørsmål jeg stiller i tide og utide, men jeg forbeholder meg retten til å synes at det er OK å gjøre det hvis omstendighetene rundt tillater det. Ikke som første og beste spørsmål og som det eneste du er interessert i å vite om personen.

[Candy Darling]

Jeg lurer på om jeg skal forbeholde meg retten til å spørre folk hvorfor de er så tykke.

[rine]

[Katta]

Jeg får ofte "nei, du tuller" som svar når jeg sier hvor jeg kommer fra. Jeg er språklig kameleon i likhet med resten av familien og man skal lete godt for å finne igjen opprinnelig dialekt hvis de jeg snakker med kommer fra feil sted sånn sett. I tillegg har jeg et etternavn som plasserer slekta ganske tydelig på kartet, og det får jeg også spørsmål om minst ukentlig. Og så følger "er du i slekt med x og y og z (typisk folk som driver med musikk) og jeg må svare på det. Jeg skal ikke si at jeg synes det er direkte interessante samtaler, men det er vel sånt folk lurer på så greit nok.

Jeg har forresten opplevd å få historien om familiens opprinnelse når jeg har lurt på hvor i landet vedkommende var fra (som i hvilken fylkesavdeling).

Men er det for eksempel frekt å spørre om noen er adoptert eller om det er familien som kommer fra et sted som gjør at man ser unorsk ut? (Jeg tenker på det som spørsmål på linje med det etternavnet mitt som må komme et sted fra, men det kan jo være at det ikke er sånn).

[m^2]

Opprinnelig lagt inn av Myrsnipa, her.

Om en mørkhudet da svarer Toten, og jeg skulle finne på å komme med oppfølgingsspørsmålet " Men er familien din opprinnelig fra Toten"? (som jeg fremdeles ikke syns er frekt, på lik linje med at jeg med Bodødialekt kunne fått det spørsmålet om jeg svarte at jeg kom fra Bergen), så mener jeg bare at personen kan velge å svare på det eller ikke. Enkelt penkelt.

Forskjellen er vel at man antar du og familien din har samme røtter, mens om man spør en med et utenlandsk utseende går man med brask og bram _egentlig_ inn og spør hvorvidt vedkommende er adoptert, eller om familien er innvandrere. "hvordan har det seg at du som snakker bodøværing mener at du kommer fra Bergen. Her må du forklare familieforholdene" er lsm temmelig uskyldig. Dette kan man spørre folk om uavhengig av hudfarge også. Mens "hvordan har det seg ut du som _ser ut_ som du kommer fra xxxx mener at du kommer fra Toten. Her må du forklare familieforholdene" blir hakket mer, tja, insulting. Siden man spør _kun_ pga hudfarge.

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Candy Darling, her.

Jeg lurer på om jeg skal forbeholde meg retten til å spørre folk hvorfor de er så tykke.

Hah! Ja! Og ikke minst "det kan ikke være sunt å være så tykk?"




Men. Vel. Til saken. Jeg har ofte fått spørsmål om hvor jeg er fra, og siden jeg skjønner hvorfor de spør svarer jeg "Norge", og flirer godt og lenge når de spør hvor jeg egentlig er fra, og innrømmer da til slutt at jeg nok har slekt i Skottland langt baki der et eller annet sted.

:helnorsk, men med mørkt hår:

Jeg skjønner godt at det er irriterende.

[Guava]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Jeg merker ellers også at jeg er mer tilbakeholden når det gjelder å "spørre og grave" i forhold til folk med f.eks. somalisk bakgrunn enn folk med f.eks. nederlandsk bakgrunn. Om det er på grunn av egne fordommer eller redsel for at de skal tro jeg har egne fordommer, det er jeg ikke helt sikker på. Men jeg tror det i alle fall i noen grad er fordi jeg antar at folk med somalisk bakgrunn opplever mer mistro eller ubehagelige fordommer enn folk med nederlandsk bakgrunn, og at jeg ikke ønsker å bidra til den opplevelsen. (Selv om det jo er fordomsfullt av meg å anta at de i mindre grad enn andre har lyst til å snakke om bakgrunnen sin, jeg ser den.)

Jeg har opplevd at flyktninger fra Somalia mer enn gjerne svarer på spørsmål om hvor de kommer fra og har opplevd flere ganger at de mer enn gjerne stolt forteller om sin bakgrunn.
Kontekst har mye å si.
Om jeg hadde sittet i en taxi i Oslo så hadde jeg neppe spurt sjåføren hvor han kom fra. Jeg hadde antatt at han kom fra Oslo uansett utseende, men om han hadde snakket akkurat min dialekt hadde jeg garantert spurt.

[m^2]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Men er det for eksempel frekt å spørre om noen er adoptert eller om det er familien som kommer fra et sted som gjør at man ser unorsk ut?

Ja det synes jeg.
Hva er "unorsk" lsm.

[Éowyn]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Men er det for eksempel frekt å spørre om noen er adoptert eller om det er familien som kommer fra et sted som gjør at man ser unorsk ut? (Jeg tenker på det som spørsmål på linje med det etternavnet mitt som må komme et sted fra, men det kan jo være at det ikke er sånn).

For min del kommer det an på settingen. Hvis du hadde spurt om dette på et FP-treff hadde jeg synes du gjorde et poeng ut av min manglende "norskhet". Hadde vi derimot startet et vennskap og tilbrakt mer og mer tid sammen hadde det vært greit.

[Skilpadda]

Hva skjer egentlig når man forbeholder seg retten til noe? Kan da ingen andre ha lov til å være kritisk eller skeptisk til dette "noe", eller er det bare en erklæring om at man ikke er interessert i å diskutere og forsvare "noe"?