Bursdagsgaver kjøpt på salg

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av Anne C, her.

Grunnen til at jeg ikke gjør det er at gutta er veldig opptatt av å få være med å bestemme hva som skal kjøpes. Det er visst veldig viktig.

De får velge hos meg også. Fra hylla i skapet. Det er godt utvalg der som regel.

[Skilpadda]

Den eneste ulempen jeg kan se med å gjøre det sånn er jo at det kan bli litt dumt hvis gaven skal byttes. Men jeg har ingen problemer med prinsippet i å kjøpe bursdagsgaver på salg.

[Neket]

Absolutt helt greit.

[Luftslottet]

Opprinnelig lagt inn av Elise, her.

Ja, at det er smart å kjøpe ting på salg var igrunn ikke spørsmålet. Mer essensen i det jolie skriver, at hun da bruker like mye penger, og mottakeren får mer, eller om det er helt ok å tenke at gaven fortsatt har før-verdien når man gir.

I barnehage- og skolebursdager syns jeg det er veldig greit å legge før-verdien til grunn, for ikke å gjøre det veldig skjevt for de andre gavegiverne. Om det er satt en gavegrense på 100 kroner, blir det litt for dumt å stadig komme med gaver som i utgangspunktet er mye dyrere, for det syns jo.

Til familie og venner utenom skole syns jeg det er greiere å la gavemottakeren få "gevinsten" ved at man har gjort et godt kjøp.

Jeg hamstrer også gaver, særlig på Mammut. Det er jo ikke sånn at boka blir dårligere av litt lagring, og det er stort sett helt greit å få byttet eller regiftet bøker selv om det er lenge siden de ble kjøpt.

[millact]

Jeg kjøper nøytrale ting som alltid faller i smak, så dermed regner jeg ikke med tingene skal byttes uansett. Giveren får som regel velge litt fra hyllen hjemme.

[Elisabet]

Jeg handler ofte bursdagsgaver på salg, men tenker ikke som deg. Jeg handler for en viss sum til bursdagsgaver og får jeg ting på salg så får jeg kjøpt desto mere for den summen, eller ting som egentlig var dyrere til samme prisen.

[Pelikan]

Jeg gjør det samme. Har til enhver tid ett "lager" med bursdagsgaver til barn kjøpt på salg. Jenten her i huset får velge fra "lageret" hva hun ønsker å gi til hvem. Hender ofte at hun ønsker å ha dem selv. Det tar jeg det som ett hint at gavene er greie.

[Mandino]

Jeg gjør det samme og syns det er kjempesmart

[apan]

Jeg synes det høres helt greit ut. Eneste gangen jeg er litt motstander av slike lager, er ved bøker. Jeg innrømme at dersom vi får en bok, vil jeg gjerne at den skal være lett å bytte - rett og slett fordi vi gjerne har den fra før.

Vi har ikke hatt lager ennå, men jeg har planer om å begynne med det. Storebror ville sikkert gjerne valgt selv i butikken til alle vennene, men det er ikke aktuelt. Både fordi han foretrekker ræl og av økonomiske grunner.

Og ja, moren min hadde et sånt lager. Og ja, jeg syntes det var det kjipeste i verden, ALLE andre fikk penger og gikk og kjøpte selv. Og nei, jeg skulle ALDRI ha sånt lager når jeg ble stor .

[Ine]

Opprinnelig lagt inn av Luftslottet, her.

I barnehage- og skolebursdager syns jeg det er veldig greit å legge før-verdien til grunn, for ikke å gjøre det veldig skjevt for de andre gavegiverne. Om det er satt en gavegrense på 100 kroner, blir det litt for dumt å stadig komme med gaver som i utgangspunktet er mye dyrere, for det syns jo.

Til familie og venner utenom skole syns jeg det er greiere å la gavemottakeren få "gevinsten" ved at man har gjort et godt kjøp.

Bare interessert av nysgjerrighet å høre hvorfor du synes dette er anderledes for barn og for voksne.

[ORG]

Opprinnelig lagt inn av Elise, her.

Hvordan tenker dere rundt å bruke salgsgaver som bursdagsgaver?...(Jeg snakker altså om bursdager som ungene drar i...)

Nå har barna kjøpt sine gaver selv i noen år, men slikt kjøpes gjerne på salg. Imidlertid, slik vi ser på, og barna er lært å se på det: Når noe havner på salg, er det nettopp fordi førprisen er (blitt) urealistisk høy, av en eller annen grunn. Altså er det da feil å legge førprisen ukritisk til grunn. Så f eks en bok av typen \"før kr 200, nå kr 50\" har - i våre øyne - ikke en verdi på 200 kr nå (og derfor selges den ikke for det heller lengre). Derimot kan den godt ha en verdi på en del mer enn 50 (i alle fall ETTER salget, om den da ikke kan fås for kr 50 av enhver), her må man bruke litt skjønn. Det er jo ingen ukjent sak at butikker i dag selger salgsvarer til dels VELDIG billig, for å rydde opp. Det betyr ikke at \"handelsverdien\" nødvendigvis er tilsvarende liten.

[Palmen]

Veldig smart, jeg gjør det samme selv!

[apan]

Opprinnelig lagt inn av ORG, her.

Nå har barna kjøpt sine gaver selv i noen år, men slikt kjøpes gjerne på salg. Imidlertid, slik vi ser på, og barna er lært å se på det: Når noe havner på salg, er det nettopp fordi førprisen er (blitt) urealistisk høy, av en eller annen grunn.

Det er da virkelig ikke sant. Det er knapt noen varer som ALDRI er på salg, så da er alle førpriser urealistisk høye da.

Hvordan i huleste lærer du barna dine nøytralt å vurdere verdien av en bok?

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av millact, her.

Jeg kjøper nøytrale ting som alltid faller i smak, så dermed regner jeg ikke med tingene skal byttes uansett. Giveren får som regel velge litt fra hyllen hjemme.

Poden får mye lego og bøker, og gir også nesten alltid bort slikt, og da er det alltid en viss sjanse for at mottageren har akkurat den boken eller legotingen fra før. Jeg er ikke sikker på hva "nøytrale ting som alltid faller i smak" innebærer, men jeg tenker jo at kanskje særlig om man kjøper noe som er midt i blinken, så er det en viss risiko for at vedkommende har dette fra før, eller at noen andre kjøper det samme.

[Luftslottet]

Opprinnelig lagt inn av Ine, her.

Bare interessert av nysgjerrighet å høre hvorfor du synes dette er anderledes for barn og for voksne.

Jeg tenker forskjellen hovedsaklig går på gaver gitt i en klassesammenheng der man har prisgrense og i privat setting der man ikke har det, ikke mellom barn og voksne. Har man en prisgrense, kan det fort bli sårt eller styrete om man bryter dem, også om man har kjøpt ting på salg. Om man til stadighet kommer med gaver som er dobbelt så mye verdt som den satte prisen, kan det sette de andre gavegiverne i en kinkig situasjon. (I ny og ne blir noe annet, altså.)

I min familie har vi ikke noen prisgrenser for gaver til hverandre, så der er det mer slingringsmonn enn i en klasse der man har bestemt at gaver skal koste 100 kroner. Det hadde ikke gjort meg noe om nevøene fikk litt dyrere gaver enn de pleier et år fordi jeg har gjort et godt kjøp. Jeg tror ikke de andre tantene og onklene blir såre av den grunn.

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Poden får mye lego og bøker, og gir også nesten alltid bort slikt, og da er det alltid en viss sjanse for at mottageren har akkurat den boken eller legotingen fra før. Jeg er ikke sikker på hva "nøytrale ting som alltid faller i smak" innebærer, men jeg tenker jo at kanskje særlig om man kjøper noe som er midt i blinken, så er det en viss risiko for at vedkommende har dette fra før, eller at noen andre kjøper det samme.

Men når man da har kjøpt noe på salg som fremdeles er populært og i salg i butikkene pleier det ikke være noe problem å få byttet. Kjøper man imidlertid den legoen som er på vei ut, er det verre.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Men når man da har kjøpt noe på salg som fremdeles er populært og i salg i butikkene pleier det ikke være noe problem å få byttet. Kjøper man imidlertid den legoen som er på vei ut, er det verre.

Ja, og det samme gjelder jo bøker på Mammutsalg. Dessuten, selv om man får byttet salgsvarer, så får man vel ikke byttet dem for mer enn salgsprisen, i den grad det spiller rolle.

[Gri]

Eg kjøper alltid ein haug med gaver, gjerne på salg, som eg har i ei gavekasse. Dette vert brukt til barnehage/skulebursdagar. Ungane får jo faktisk finaste gåver på denne måten, for da er verdien større enn om eg skulle brukttilsvarande sum på å kjøpe gave rett før. Gaver til nære vener og familie kjøper vi meir til kvar enkelt og meir gjennomtenkt.

[Katta]

Jeg kjøper på salg til venner og familie også. Men da ikke i form av et lager, jeg kjøper når jeg kommer over noe på salg som er midt i blinken til mottakeren. Så får det ligge på vent en stund.

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Poden får mye lego og bøker, og gir også nesten alltid bort slikt, og da er det alltid en viss sjanse for at mottageren har akkurat den boken eller legotingen fra før. Jeg er ikke sikker på hva "nøytrale ting som alltid faller i smak" innebærer, men jeg tenker jo at kanskje særlig om man kjøper noe som er midt i blinken, så er det en viss risiko for at vedkommende har dette fra før, eller at noen andre kjøper det samme.

Vanskeligheter med bytting er ulempen med å kjøpe på salg (eller å ha gavekasse generelt, siden mange av gavene gjerne blir liggende så lenge at de ikke kan byttes, uansett om de var kjøpt til full pris eller på salg). Jeg synes dog at fordelene med å kjøpe på salg/ha gavekasse langt overgår ulempene ved å ikke kunne bytte, så jeg velger å gjøre det uansett.

Jeg ser det uansett ikke som en plikt å sørge for at mottaker kan bytte gaven. Jeg legger selvsagt alltid ved byttelapp de gangene det er aktuelt, men jeg synes ikke det er "galt" å velge gaver som ikke kan byttes.