Når barn lærer språk, en observasjon

[banana]

Datteren min (drøyt 4 år) sier "bli med" og bøyer det i de tilfeller der det er aktuelt som "blimte" i fortid. Det er jo tydelig for meg at hun ser "bli med" som et ord, omtrent som i NRKs blime-kampanje, å blime, blimte (og kanskje har blimt?). Jeg lurer på når hun kommer til å forstå hvordan det egentlig skal sies og at det er to ord, for det er jeg jo ikke i tvil om at hun vil gjøre.

Det er utrolig spennende å se hvordan barna gjør sine egne tolkninger av alle slags ting, og henger det på de knaggene de har. Jeg hørte på radioen en gang at før mente man barn var dumme hvis de for eksempel bøyde ord feil, eksempelvis blir - blidde osv. Nå har man skjønt at de kanskje er det motsatte, de anvender regler eller sammenhenger de har lært allerede på nye ord. Utrolig fascinerende hvordan de lærer, og hvor utrolig fort.

[Filifjonka]

Ja det der er utrolig interessant. Og "blimte" var jo et veldig bra ord.
Husker flere eksempler fra ungene mine, for eksempel "ett lak" brukt om laken i entall.

[Nera]

Er det rart noen av oss har gjort interessen for språk til et levebrød? Det er jo helt fantastisk, og fantastisk merkelig at noen kan tro at barn lærer språk ved å memorere og etterape det de hører rundt seg uten å ha noen medfødt indre grammatikk.

[Teofelia]

Veldig bra ord.

Min fireåring bøyer "spise" til "speis". Som i "I dag har vi speis pannekaker til middag".

[Palmen]

Opprinnelig lagt inn av Filifjonka, her.

Ja det der er utrolig interessant. Og "blimte" var jo et veldig bra ord.
Husker flere eksempler fra ungene mine, for eksempel "ett lak" brukt om laken i entall.

De gjør minien min også. Hun sier konsekvent lak. "mamma, kan vi skifte lak i kveld? jeg vil ha det med sånn mønster på"

[Hyacinth]

Opprinnelig lagt inn av Filifjonka, her.

Ja det der er utrolig interessant. Og "blimte" var jo et veldig bra ord.
Husker flere eksempler fra ungene mine, for eksempel "ett lak" brukt om laken i entall.

Min sønn har også sagt et lak! Dessuten sa han en gang: Der går det en brannves!

[Filifjonka]

Ja, den har jeg også hørt. Ett brannves tror jeg forresten han sa.

[Hyacinth]

Ja, jeg lurer også på om det var en eller et, jeg er usikker der.

[Benzo]

Blimte og blidde er ord som er mye brukt hjemme hos også.

[Røverdatter]

Åja, det er utrolig fascinerende med sånne språkperler.

Jeg kan bidra med følgende fra min eldste i sin tid:
Der er det apoteket hvor de har boker. Der har jeg og mamma lånt en bøk.

[Filifjonka]

Den kommer i samme kategori som da minsten var et sted mellom ett og et halvt og to år, og hadde på seg hel pysj med hull på tåa. Pappaen skulle tøyse med ham, og tok tak i tåa og sa: "Er det en liten potet som stikker ut her?" Da fikk han svaret: "Det æj en føtt, din idiot!"

(Ingen av oss visste at han kunne ordet idiot).

[banana]

Opprinnelig lagt inn av Kasia, her.

Åja, det er utrolig fascinerende med sånne språkperler.

Jeg kan bidra med følgende fra min eldste i sin tid:
Der er det apoteket hvor de har boker. Der har jeg og mamma lånt en bøk.

Boker og en bøk har vi hatt her også :

[Toffskij]

Opprinnelig lagt inn av Filifjonka, her.

Pappaen skulle tøyse med ham, og tok tak i tåa og sa: "Er det en liten potet som stikker ut her?" Da fikk han svaret: "Det æj en føtt, din idiot!"

Fantastisk!

Jeg er ikke sikker på om min femåring fortsatt opererer med verbet «skrupe», som i «jeg skruper lyset», «jeg skrupte lyset», men det varte i hvert fall ganske lenge. (For øvrig presterte mannen min (38) her om dagen å si «Du skal smøres og pusse tenners på!» Ikke til meg, da. )

[Røverdatter]

Opprinnelig lagt inn av Filifjonka, her.

Den kommer i samme kategori som da minsten var et sted mellom ett og et halvt og to år, og hadde på seg hel pysj med hull på tåa. Pappaen skulle tøyse med ham, og tok tak i tåa og sa: "Er det en liten potet som stikker ut her?" Da fikk han svaret: "Det æj en føtt, din idiot!"

(Ingen av oss visste at han kunne ordet idiot).

[Fintdethei!]

Og det som er enda mer fantastiskere (...), er at en språkforsker eller noe i den dur, har sagt at det er et bra tegn når unger bøyer ord på en så "naturlig" måte, for da har de knekt noen språkkoder.

[jolie]

Minien (og muligens snuppa) sier også lak. Et tisselak.

[Tangerine]

Mange på min egen alder sier "skrift" i stedet for "skrevet". Ikke så sjarmerende lenger.

[Nabojenta]

Mine sa begge gådde i stedet for gikk. I går speis vi på restaurant. Han ledde av meg mamma. Pappa gjidde meg 10 kroner.
Herlige småtrollene.

[banana]

Opprinnelig lagt inn av Fintdethei!, her.

Og det som er enda mer fantastiskere (...), er at en språkforsker eller noe i den dur, har sagt at det er et bra tegn når unger bøyer ord på en så "naturlig" måte, for da har de knekt noen språkkoder.

Det er akkurat slikt som fascinerer meg. Mange vil intuitivt tenke at barnet nettopp mangler kunnskap, det gjorde jeg selv også tidligere før nevnte radioinnslag satt meg på bedre tanker.