Et godt eksempel på fattigdom?

[Polyanna]

Det er kanskje en generell utfordring at de som tar til orde og snakker for de som føler på dette, ikke er "verdige trengende" fordi de nettopp har ressurser. Til å skrive og til å stoppe og tenke og reflektere. For det finnes vel en del i samme situasjon, i samme område, som ikke har flyttet frivillig fra Sinsen, som ikke har det sikkerhetsnettet, som ikke har hodet over vannet tilstrekkelig til å kunne stoppe og skrive i avisen om det.

[nokon]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Nå har jeg ikke lest boka, så jeg får ikke sagt noe annet enn noe litt generelt om saken, og det er mye mulig jeg hadde syns at eksemplene hennes var dårligere om jeg hadde lest den. Men jeg kan ha forståelse for at man ønsker å prioritere en skole som Steinerskolen, spesielt om den man sokner til er kjip. Samtidig så vil jo privatskole alltid regnes som en slags luksus i Norge, fordi vi har et såpass godt offentlig tilbud. Men mange av problemstillingene jeg innbiller meg at hun møter på, vil jeg tro er mer universelle enn at man trenger å dismisse alle argumentene hennes. På vår indre øst skole møter jeg hele tiden argumenter for og i mot foreldrebetaling, og jeg opplever at skolen vår er mye mindre opptatt av at alt skal være gratis enn skoler i mer jevnt bemidlede kretser, faktisk.

Eg ønsker ikkje å dismisse alle argumentene hennar. Men eg meiner at ho gjentatte gonger går ut i den offentlege debatten og snakker om "fattigdom" når ho eigentleg burde snakka om forskjeller. Og eg meiner at ho både i romanen og her i den saken det er lenka til i HI løfter fram eksempel på det ho presenterer som fattigdom i ein kontekst der argumenta hennar blir urimelege. Spørsmålet i HI er om Birgit Alm kjem med eit godt eksempel på fattigdom, når ho skriv om å spise makaroni på chartertur. Og det synest eg ikkje. Eg synest ho kjem med gode eksempel på sosialt press, på korleis det å ville ha det alle andre har, får ein til å gjere rare prioriteringar eller eksempel på at det å ville det beste for barnet sitt kan føre til at ein mister heilt grepet. (Romanen som heiter Endelig kan vi le slutter med at dei flytter tilbake til Sinsen fordi der kan dei le igjen). Eg meiner at Birgit Alm går ut og erklærer at ho er ein talsmann for "dei fattige" når ho eigentleg snakker om heilt andre fenomen. Og det trur eg er med på å undergrave ein sakleg debatt om emnet. Ho skriv mykje interessant om sosialt press og kjensle av å vere utanfor. Og eg trur ho hadde vore ein mykje meir tydelig stemme i den offentlege debatten viss ho hadde tematisert dette utan å trekke inn fattigdomsbegrepet.

[Polyanna]

Ja, nokon! Du klarte å formulere det!

[Tallulah]

Ja, det kan godt være. Jeg har som sagt ikke lest boken.

[Katta]

Å leve nøysomt eller å ha mindre enn de fleste og prioritere godt kan være helt greit. Ressurssterke folk som har dårligere råd en periode har ofte kunnskap og evne til å prioritere sånn at de får noe av det som betyr noe for dem. Å være fattig er vel å ikke kunne gjøre disse prioriteringene. Det er rett og slett ikke noe å prioritere mellom. De kan ikke velge bort sportsutstyr for å få sydentur, de kan ikke velge bort ferier for å ha råd til bedre mat i hverdagen. Det er å måtte knipe inn på alt sammenlignet med de som bor rundt. Hvor stor margin man har mulighet til å operere med varierer jo, og jeg har forståelse for at det lettere kan bli tomt når marginene er små. At man da likevel velger å prioritere noe "luksus" skjønner jeg godt når det er sånn at man ikke i overskuelig fremtid vil komme på nivå med andre rundt.

Mamma var med på en innsamlingaksjon for noen som var i ferd med å miste huset sitt på tidlig åttitall, årsaken var bortfall av inntekt grunnet alvorlig sykdom. Der var det også en del som måtte påpeke at de hadde da bil og hadde prioritert en tur sammen. Det er akkurat som om sydenturer spesielt, og kanskje enkelte andre ting får en form for symboleffekt og gjør at man på et vis mister forståelse fra folk rundt.

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av nokon, her.

Eg ønsker ikkje å dismisse alle argumentene hennar. Men eg meiner at ho gjentatte gonger går ut i den offentlege debatten og snakker om "fattigdom" når ho eigentleg burde snakka om forskjeller. ...

Og eg trur ho hadde vore ein mykje meir tydelig stemme i den offentlege debatten viss ho hadde tematisert dette utan å trekke inn fattigdomsbegrepet.

Du har nok rett her. Samtidig er relativ fattigdom et begrep som er vanlig å bruke.

[Maverick]

Man kan jo bare flytte til Lofsrudhøgda, så føler man seg relativt rik.

:quickfix:

[nokon]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Ja, det kan godt være. Jeg har som sagt ikke lest boken.

Nei. Men eg tenker at det går an å skilje mellom forskjeller og sosialt press og fattigdom, utan å ha lese boka.

[Tjorven]

Jeg synes du formulerer det jeg tenker veldig godt, nokon.

Birgit Alm tar opp en veldig interessant problemstilling i boka si, men jeg synes det i større grad dekker sosialt press fremfor reell fattigdom. Og at hun ikke får meg helt med når hun selv stiller seg opp som talsperson for "de fattige".

[nokon]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Du har nok rett her. Samtidig er relativ fattigdom et begrep som er vanlig å bruke.

Ja, og all den tid relativ fattigdom er definert med utgangspunkt i medianinntekt, vil det alltid vere relativ fattigdom. Samtidig synest eg det er viktig å halde tunga beint i munnen når vi snakker om desse tinga. Den debatten som går er jo:

Håkon Nygaard: Eg har levd som fattig fordi inntekta mi var under 50% av medianinntekta og eg var lykkelig som fattig.
Birgit Alm: Du er ikkje fattig når du har arva leilighet of ikkje har buutgifter og i tillegg jobber deltid frivillig. Eg derimot, eg har vore fattig, for eg har spist makaroni på chartertur.

Eg må innrømme at eg ser ikkje at Birgit Alm sitt bidrag er relevant her. Sjølv om det å snakke om relativ fattigdom er ganske vanlig.

[Floksa]

Det er ikke så veldig vanskelig. Definisjonen på relativ fattigdom er å tjene under 60% av meridianinntekt over flere år.
Vi har vært der alltid og vil "alltid" være der. Mine barn er fire av barna i statistikken.
Vi fremstår jo ikke som fattige. Vi er på ferie, barna har iPhoner, de spiser godt og er kledd etter vær. Så om sultne, kalde barn er hva man definerer som fattigdom i Norge i 2018 så må man faktisk se litt på egne definisjoner.
For selv om vi har det bra og ingen sulter så vet jeg jeg SVÆRT godt hva utenforskapet betyr. Jeg har sjonglert regninger og inkassokrav i 20 år. Men bare vært innkalt til namsmannen to ganger (og begge gangene greid å ordne opp før det faktisk ble en realitet). Jeg har bodd og levd uten forsikring i nesten fire år (vi har forsikring i dag).

Når jeg leser tråder om fattigdom og tråder om økonomistyring her inne blir jeg stadig overrasket. Både over fordommene mot fattige (vis du ikke sulter og er kald, er du bare dum og har gjort dumme valg) men også over hvor forbausende mange som IKKE har oversikt over eget forbruk eller overlater det til partner. Det er en ironi der som er vanskelig å ikke humre over, for en som synes 2000kr på konto er helt komfortabelt og har stålkontroll på lån, renter og forbruk. Og nei. Det er ikke så enkelt å skaffe seg den oversikten om det plutselig blir krise. For da står du ofte med gjørme til langt over leggene.

[Input]

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

DSå om sultne, kalde barn er hva man definerer som fattigdom i Norge i 2018 så må man faktisk se litt på egne definisjoner.

Det er ikke vanskelig å se at det ligger en stor grad av ansvarsfraskrivelse her. Om vi ikke aksepterer premisset for fattigdom, så trenger vi heller ikke egentlig bry oss.

[Guava]

Jeg synes det er bra at medianinntekt brukes når fattigdom defineres, selv om fattigdom kan defineres og diskuteres på flere plan.

Relativ fattigdom er en utfordring på samfunnsnivå og det er en utfordring jeg tror vi vil se mer av i årene som kommer siden utviklingen går i retning av en at gruppen "veldig rike" dvs. familier med bruttoinntekt på over 1,2 mill (mitt eksempel) er stor og legger mye av fellespremisser i mange nabolag og miljøer.
Man kan kimse av fellespremisser og si at man bør heve seg over, men det er ikke enkelt.

At en stor majoritet har masse penger påvirker fellesarenaer i stor grad.
"Det er jo bare å kjøpe ut dopapiret for 3000 kr selv og så kan jo de som har dårlig råd selge på dørene."
"Vi MÅÅ jo arrangere Polentur for 10 klasse."
"Bare Reimavotter til 600 paret er godt nok for våre barn".

Jeg leste en gang om utstyrsanbefalinger i barnehager og at de er ulike, ikke bare ut fra klima og slike forhold der man bor, men også ut fra økonomi.
Det har jeg også tenkt på når jeg har sett tråder her hvor det er fortalt om hva slags lister man får utdelt.

[Polyanna]

Der jeg kommer fra ser jeg at de rett og slett ikke selger de dyreste merkene med vinterdresser i butikkene (eller, sist jeg sjekket, da). Det ser ut til at ungene der overlever fint med solide dresser med gummiforsterkning i rumpa.

[Katta]

Er det medianinntekt ut fra totalbefolkning eller i området man befinner seg som legges til grunn for fattigdomsdefinisjon?

[Niobe]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Der jeg kommer fra ser jeg at de rett og slett ikke selger de dyreste merkene med vinterdresser i butikkene (eller, sist jeg sjekket, da). Det ser ut til at ungene der overlever fint med solide dresser med gummiforsterkning i rumpa.

Jeg jobbet i en barnehage i et område hvor det ikke var en eneste dyr vinterdress å spore. Og selvsagt var det ingen som døde av det. Men det var veldig mye ekstraarbeid og kompliserte hensyn som måtte tas på grunn av dårlig og manglende yttertøy i løpet av en vinter med veldig dårlig vær. Jeg vil ikke si det var problemfritt, og jeg tenkte ofte på problemstillingene vi stod overfor i den barnehagen, da mine egne barn gikk i barnehage.

[Tjorven]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Er det medianinntekt ut fra totalbefolkning eller i området man befinner seg som legges til grunn for fattigdomsdefinisjon?

Slik jeg leser snl, så er det medianinntekt basert på husholdningstype. Altså uten av det skilles på geografi.

[007]

Opprinnelig lagt inn av Guava, her.

Relativ fattigdom er en utfordring på samfunnsnivå og det er en utfordring jeg tror vi vil se mer av i årene som kommer siden utviklingen går i retning av en at gruppen "veldig rike" dvs. familier med bruttoinntekt på over 1,2 mill (mitt eksempel) er stor og legger mye av fellespremisser i mange nabolag og miljøer.

Man er ikke «veldig rik» om familien har en bruttoinntekt på over 1,2 mill. To ganske vanlige stillinger i det offentlige gir den inntekten.

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av 007, her.

Man er ikke «veldig rik» om familien har en bruttoinntekt på over 1,2 mill. To ganske vanlige stillinger i det offentlige gir den inntekten.

For en husholding med 440.000 (som er 60% av merdianinntekten for 2017 for par med barn i alderen 6-17 år) i inntekt framstår nok 1,2 mill som "veldig rik" altså.

[Candy Darling]

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

For en husholding med 440.000 (som er 60% av merdianinntekten for 2017 for par med barn i alderen 6-17 år) i inntekt framstår nok 1,2 mill som "veldig rik" altså.

Men det er jo altså tilfelle for to lærere med litt ansiennitet og gode stillinger, er det ikke? Tjener ikke de rundt 600 kNOK?

Jeg ser at NETTO medianinntekt for par med barn 6-17 år er 734 kNOK. Da er vel brutto 1,2 ikke så langt fra median?