Et godt eksempel på fattigdom?

[Nenne]

Opprinnelig lagt inn av tink, her.

Jeg tror (uten å skyte på Nenne spesifikt, for dette er jo en vanlig antakelse) at dette er en vanlig fordom. Selv om de fleste her inne har både mat og klær og hus, og innimellom en ferie, så er spennet blant aktive FP-brukere (og sikkert lesere) veldig stort. Mange på FP passer inn i middelklassen, noen sitter på store verdier som er arvet eller jobbet fram og andre igjen må snu på kronene

PC-en spiste et langt svar.

Kortversjon: En tidligere undersøkelse viser at over 70 % av FPs brukere har en universitets- eller høgskoleutdannelse, så antakelsen om at majoriteten her tilhører middelklassen holder nok mål. Fordom var et rart uttrykk her.

Det er klart en kan låne seg til fant og leve over evne på en hvilken som helst inntekt, men så lenge man er avhengig av at det kommer inn inntekt hver måned for å få det til å gå rundt er man ikke rik selv om man kan ha det veldig bra. Rike folk trenger ikke jobbe, de kan leve på det de allerede har. Ordet "rik" blir meningsløst om lønnstakere nesten uansett.

[Lavender]

Opprinnelig lagt inn av Input, her.

Poenget er jo at dette kommer i tillegg til forsikringer.

Ulykke og ufør er mest vanlig, men selv med de pengene blir det en kraftig reallønns nedgang. Bankene har solgt noe ledighetsforsikringer til ansatte i oljebransjen, men det er vel mest for å kunne dekke lån, som i at bankene sikrer seg selv. Utbetalt som inntekt, 5000,-, 7000,- eller 10 000,- pr mnd i 12 mnd for å dekke lån.

https://forbrukernet.com/forsikringe...forsikring.php

De fleste ledige med høy lønn får virkelig mindre utbetalt. Gjeldsforsikring er kun hvis dødsfall.

[Floksa]

Man må skille mellom det som er definert som fattigdom. Altså 60% av netto merdianinntekt. Det er en opplest og vedtatt definisjon. Også har man opplevelsen av hva som er fattig. Mine barn ER en del av statistikken enten vi opplever oss som fattige eller ikke. I går oppdaget min sønn at han får 1900kr av Lånekassen hver mnd. Og lurte på hvorfor og jeg spøkte med at det var statens belønning for å ha fattige foreldre og mange søsken. Han svarte med at vi er da ikke fattige? ( :hjerte: ).
Og sånn er det jo, vi opplever ikke at vi er fattige, fordi vi har andre ressurser som kompenserer for lav inntekt.
Men jeg føler jo at andre, med normal inntekt har UTROLIG mye penger tilgjengelig. Hadde en prat med en venninne om det. Når var det ubehagelig lite penger på konto, egentlig litt uavhengig av når ny forsyning skulle komme inn (men det fleste får jo penger 1 gang i mnd). Hennes smertegrense var ca 8000kr. Min er 1000kr. Jeg kan fint holde familien i gang på 1000kr i gansk mange dager. Så lenge jeg vet at det kommer påfyll i rimelig tid.
Og ja, jeg har stått på legevakta med sjuk unge og klump i halsen fordi jeg var usikker på om jeg hadde dekning på kortet til å dekke "annet materiell". Typisk en sum på 40-100kr.

Da oppleves en husstand med 700.000 netto som veldig, veldig rik. Mens folk som Røkke er i et helt annet solsystem.

[Candy Darling]

Ja, jeg tror ingen benekter at mange kan oppleve forskjellen til medianen som stor, som sagt. (Men jeg tror ikke det tjener debatten å fnyse av at folk er uenige i definisjonen av «veldig rik», og tolke det som et eksempel på at folk ikke har forståelse for opplevd fattigdom.)

[Guava]

Opprinnelig lagt inn av Candy Darling, her.

Ja, jeg tror ingen benekter at mange kan oppleve forskjellen til medianen som stor, som sagt. (Men jeg tror ikke det tjener debatten å fnyse av at folk er uenige i definisjonen av «veldig rik», og tolke det som et eksempel på at folk ikke har forståelse for opplevd fattigdom.)

Må du virkelig male på det der?
Jeg har jo innrømmet at jeg har bommet grovt mtp hva jeg ønsket å ha fram. Jeg synes kanskje enkelte nå flisespikker veldig og nesten med vilje ikke ser poenget selv om det er forklart opptil flere ganger.



Det hadde vært veldig flott å få en diskusjon om velstand og fattigdom som ikke bare går på begreper og flisespikkeri.

[Polyanna]

Hva folk legger i et begrep, som subjektivt, vil jo alltid variere. Sånn til hverdags ville det vært rart å kalle meg selv rik, selv om vi er over medianen, men jeg bruker begrepet i moralprekener til ungene (eller, realitetsorienteringer, er vel mer korrekt), eller, åpenbart når man snakker om "i forhold til". Personlig, i den grad det er interessant, så vil jeg nok aldri føle meg rik før jeg er gjeldsfri og uavhengig av lønnsinntekt, tror jeg. Uten at det betyr at jeg ikke vet at jeg er både privilegert og heldig og har en forpliktelse til å være raus, at det er stor forskjell på sånn jeg har det og sånn man har det med mindre penger (det vet jeg av egen erfaring, tross alt), osv.

[Polyanna]

Svarte samtidig med deg, Guava, det var ikke meningen å skrive mer nettopp om det du ikke ville ha mer om, rett etter deg.

[Polyanna]

Nokon har skrevet superfint om fattigdom, forskjeller, om hva det gjør og så videre, i hele tråden, syns jeg.

[Candy Darling]

Guava, den var et rent svar til Floksa, ikke til deg.

[rine]

Du vet det er travle dager når du starter en tråd, logger av uten å lese et eneste innlegg, og logger på fire dager senere og må ese deg opp på 188 innlegg. Som jeg ikke har rukket å gjøre, men prøver på nå.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Guava, her.

Jeg synes tråder om verdig fattigdom her på FP er ganske kvalmende.

Her i forumet synes man ikke en fylletur til syden er særlig dyrt for en unge på 17 år som betaler av egne midler.
Tråder om gavenivå til jul, bursdager og konfirmasjoner er også til å bli matt av.

Jeg er sjeleglad for at jeg så langt i livet har vært nødt til å snu hver eneste krone, selv om det i perioder har vært tøft.
Hadde jeg virkelig spart til en eneste sydentur og møtt denne fordømmelsen.

Jeg kjenner familier med virkelig dårlig økonomi og får vondt i magen av å lese sånne tråder på Fp. Er det en ting jeg virkelig unner de ungene så er det en ferietur som er litt på linje med det andre ungdommer opplever. Lett å si at det er såå kos med telttur i skogen når man har mulighet til både sydenturer og annet ganske jevnt.

Jeg gadd ikke å lese hele tråden, men dette måtte jeg kommentere. Spørsmålet i HI er om det å bruke alle pengene sine på å reise til Syden er et godt eksempel på fattigdom. Siden jeg var godt over 20 før jeg så en palme "live" første gang (mine foreldre hadde aldri råd til sydenturer) og mine barn var langt eldre enn de fleste jevnaldrende før de fikk reise til Syden (vi hadde heller ikke råd, og ikke fordi vi hadde kjøpt oss hytte og bil, det hadde vi heller ikke...) sliter jeg litt med å tenke "stakkars deg, det må være vondt å være fattig", når jeg leser denne artikkelen. Det er ikke det samme som at jeg ikke forstår at det er vondt å være den mammaen som aldri har råd til en kul ferie for barna sine, den som dropper middag selv for at ungene skal ha med seg bursdagsgave, eller at jeg ikke forstår at man noen ganger tar dumme valg for å prøve å være som alle andre. Jeg synes likevel det er stor forskjell på en sydentur og det å dra på Peppes, hvis du skjønner. Det er nemlig ikke slik at alle i Norge har råd til utenlandsturer på ethvert tidspunkt i livet.
Og så blir jeg grinete når du påstår at de som stiller spørsmålstegn ved denne sydenturen er de samme som mener det er greit at syttenåringer reiser til Kos og drikker seg fra sans og samling- så lenge de har råd til det. Eller at det er helt OK at 12-åringer får Iphone X (eller hva det nå heter)- så lenge de har råd til det. Begge deler er problematisk, både fordi det setter en standard for hva som er greit/normalt av forbruk hos unge mennesker, og selvsagt også av miljøhensyn. Konkluskonen må vel bli at det faktisk går an å stusse på at man bruker alle pengene sine på en ferie, uten at man er en sterk tilhenger av uviettig pengebruk fra de som faktisk har råd sin side.

Opprinnelig lagt inn av Guava, her.

Så om man må ta opp lån for å kjøpe seg HYTTE er man ikke rik?
Jøss.

Dette "jøsser" jeg også over. Jeg blir jevnt og trutt småkvalm når rimelig stappmette folk som meg selv kokketerer med hvor "fattige" de er når de har både hus, hytte, bil og båt. Jeg har f.eks en venninne som er litt misunnelig av seg, og som lett kan komme med kommentarer som "å, har du vært på kino? Det er det lenge siden jeg har vært, vi har har ikke råd til å gå så ofte på kino hjemme hos oss" . Vel, når du har to eiendommer og to biler heter det at du ikke prioriterer kinobesøk, ikke at du ikke har råd.

Opprinnelig lagt inn av Guava, her.

Jeg synes også det er verd å reflektere over hvordan man betrakter det å motta stønader ved sykdom og ledighet.

Ved lønnsforhandlinger brukes argumenter med prisstigning og hvordan økonomien i samfunnet utvikler seg.
Det er også lett å argumentere for at studiestøtte bør økes i god takt.

Så kommer det til disse andre stønadene som noen mennesker er helt avhengige av for å klare seg. Det er ikke snakk om en bonus, men inntekt for å kunne leve i samfunnet man er i. At en norsk trygdemottaker er steinrik i Darfur-perspektiv hjelper lite. Det er her man lever. Dvs. mange velger å flytte pga økonomi og også fordi det blir for tøft å bo der hvor majoriteten legger premisser som blir for dyre å innfri. Resultatet blir ghettoer. Det gjelder ikke bare Oslo, men også på bygda.

Veldig mye av trygdesystemet vårt finansierere mennesker med solid økonomi. Det finansierer også dem som har minst. Hva unner vi dem av livskvalitet? Er mat og klær det vi tenker får holde? Har unger det bra når de har mat og klær og kan søke om å få dekket fotballkontingent? Er det verdi i å ha blandede nabolag eller er det mest lettvint med segregering fordi like barn tross alt leker best?

Er det synd på oss som betaler skatt men som likevel sitter igjen med det vi trenger etter at huslån og hytte og bil er betalt?

Jeg har skrevet litt for mye i denne tråden, men det jeg kanskje savner er rausheten og den synes jeg ikke kommer til syne om man henger seg opp i at en som lever som relativt fattig bestiller seg en sydentur.

Enig i mye av dette. Bortsett fra at det ikke handler om manglende raushet når man stiller spørsmålstegn ved at "jeg ble blakk midt under sydenturen" ikke er det beste eksempelet på fattigdom, heller ikke på relativ fattigdom, mener jeg.

[annemede]

Jeg har ikke vært på PC før nå.
Jeg synes at eksempelet på fattigdom er utrolig dårlig valgt, dersom man ønsker å få sympati.
Dersom det er ønskelig at det er slik vi skal se på fattige i Norge, så kjenner jeg at jeg klarer ikke å mobilisere sympati for dem.
På samme måte som at jeg ikke klarer å mobilisere sympati på oljeekteparet som mistet jobbene sine og kanskje måtte selge ene hytta for å klare å beholde huset.

Det jeg sitter igjen med er at hun som fattig tar dårlige valg, kanskje er det lettere å ta dårlige valg som fattig, eller at de dårlige valgene er mer kostbare som fattig, at de får større konsekvenser?

Er det noe samfunnet eventuelt kan gjøre for å demme opp for konsekvensene av de dårlige valgene? Og bør samfunnet gjøre det? Og hvor mye skal man eventuelt demme opp.
Blir man psykisk syk av å være fattig, eller var man syk før man ble fattig, hva kom først, hvor bør man starte?

Det er uheldig at unger vokser opp utenfor samfunnet, men samtidig så er det jo slik at voksne har selvstendige valg, og så lenge det ikke er forbudt å ta dumme valg så vil vi jo få mennesker som er/blir fattige.


Dersom målet med artikkelen er å provosere, så klarte hun det, jeg tenker at hun er ikke spesielt smart som reiser til syden når hun egentlig ikke har råd.

[Divine]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Jeg har f.eks en venninne som er litt misunnelig av seg, og som lett kan komme med kommentarer som "å, har du vært på kino? Det er det lenge siden jeg har vært, vi har har ikke råd til å gå så ofte på kino hjemme hos oss" . Vel, når du har to eiendommer og to biler heter det at du ikke prioriterer kinobesøk, ikke at du ikke har råd.

Jeg fikk høre en gang her inne på FP for mange år siden, da jeg var litt fortvilet over at vi ikke hadde råd til et større sted å bo innenfor skolekretsen, at det var ikke så rart at jeg ikke hadde råd siden jeg unte meg kaffe latte fra kaffebar opptil flere ganger i uka. Det var nå unødvendig luksus og dårlig prioritering ...

Vi har ikke råd til stor bolig, hytte og båt, men vi kan unne oss en utenlandstur, kino, et restaurantbesøk sånn dann og vann. Kanskje oftere enn mange som har nettopp hus, hytte og yacht. Men det er ikke snakk om prioritering, akkurat. Det skal drikkes veldig mye kaffe latte og gås veldig mye på kino før man kan få hytte for den summen, altså.

Og nei, vi er ikke fattige. Vi er bare langt under FP-snittet.

[Teofelia]

Hvir mange kaffe latte vil du anslå at et rekkehus i skolekretsen din koster da, Divine?

[Polyanna]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Hvir mange kaffe latte vil du anslå at et rekkehus i skolekretsen din koster da, Divine?

Challenge accepted: Hvis du må opp 2 mill i pris i forhold til nåværende bolig, som jeg antar er minimum, så vil lånebelastningen koste deg 64 kaffe latte i uka, eller borti 10 om dagen.

[Candy Darling]

Divine, nå er det bare å pimpe kaffe, ass!

[Neket]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Challenge accepted: Hvis du må opp 2 mill i pris i forhold til nåværende bolig, som jeg antar er minimum, så vil lånebelastningen koste deg 64 kaffe latte i uka, eller borti 10 om dagen.

Med mindre du spiser avokado i tillegg da.

https://www.theguardian.com/lifeands...do-toast-house

Fem avokader og fem latte - null hus.

[Teofelia]

Polyanna:

[Polyanna]

Men ærlig talt, han har et poeng, jeg syns for mange unge har altfor høye krav til en veldig ekstravagant livsstil, som inkluderer å spise ute/på kafe ofte, dyre klær, dyre vesker, det sportsutstyret man ønsker seg, når man ønsker seg det, og en pen og sentral bolig.

Sitat:

He wrote: “I have seen young people order smashed avocado with crumbled feta on five-grain toasted bread at $22 a pop and more. I can afford to eat this for lunch because I am middle aged and have raised my family. But how can young people afford to eat like this? Shouldn’t they be economising by eating at home? How often are they eating out? Twenty-two dollars several times a week could go towards a deposit on a house.”

Og hvis man skal trekke det tilbake litt mot hoveddiskusjonen:
En ting er at vi ikke gjør våre egne barn noen tjeneste hvis vi lar dem leve i trua på at en "middelaldrende livsstil" (i betydningen "har jobbet mange år og har derfor etter hvert fått råd til en kaffe latte eller fin veske i blant".) er noe selvsagt som de også kan forvente seg fra første stund ute i livet. En annen ting er at det gjør det ganske kjipt for de rundt dem som ikke har minibankkort med ukepenger å bruke på fjas og tøys, og kan skape økonomisk "segregering" fra de er ganske små. De som har råd til å "bli med på senteret og shoppe litt og gå på kafe" og de som ikke har det.

[Java]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Men ærlig talt, han har et poeng, jeg syns for mange unge har altfor høye krav til en veldig ekstravagant livsstil, som inkluderer å spise ute/på kafe ofte, dyre klær, dyre vesker, det sportsutstyret man ønsker seg, når man ønsker seg det, og en pen og sentral bolig.



Og hvis man skal trekke det tilbake litt mot hoveddiskusjonen:
En ting er at vi ikke gjør våre egne barn noen tjeneste hvis vi lar dem leve i trua på at en "middelaldrende livsstil" (i betydningen "har jobbet mange år og har derfor etter hvert fått råd til en kaffe latte eller fin veske i blant".) er noe selvsagt som de også kan forvente seg fra første stund ute i livet. En annen ting er at det gjør det ganske kjipt for de rundt dem som ikke har minibankkort med ukepenger å bruke på fjas og tøys, og kan skape økonomisk "segregering" fra de er ganske små. De som har råd til å "bli med på senteret og shoppe litt og gå på kafe" og de som ikke har det.

Amen.
Dette innlegget bør også legges inn i tråden med økonomisk hjelp til studerende barn. I noen år er det faktisk helt naturlig at man ikke har råd til å spise lunsj ute, kjøpe seg en latte (insert whatever coffee) hver dag, osv. J