Er barnet ditt restauranttrent?

[Toffskij]

I disse ferie- og reisetider:

1) Kan du ta med barnet ditt (barna dine) på restaurant uten skandale?

2) Hvor formell kan restauranten være?

3) Hva er ditt beste triks for å holde ungene rolige ved bordet så lenge at du får spist din egen mat?

Jeg tar imot tips med åpne armer.

[Ekorn]

1. Ja
2. Har aldri vært på så veldig formelle resturanter, men vi kan godt dra på f.eks Bølgen og Moi uten problemer.
3. Lovnad om is fungerer veldig godt på Ekornungen.

[kokosbolle]

1) Knerten er ganske flink. Han får drikke det han vil (=cola) så når han får det sitter han som regel rolig og venter på maten. Han er middels flink til å spise. Han griser ikke, men spiser veldig lite = fort ferdig.

2) Vi har stort sett vært på familievennlige steder (altså restauranter/kafeer hvor det er ok med barn) uten at det er mac'ernstandard på det. Prisnivået ligger vel på 120-200 kroner for en hovedrett, for å gi en pekepinn.

3) Knerten får ha en leke (ikke bråkete) med seg. Noen ganger får han se film på en av våres iphoner (det er ofte veldig vellykket).

[Pingis]

1) Joda, fireåringen kan medbringes, sjumånedingen begynner å bli litt nevlete, men det går fortsatt an.
2) Har ikke testa ut så veldig formelle steder, de frister ikke meg.
3) iPod med spill.

[Tjorven]

Snuppa ikke bare kan være med på restaurant; hun liker det. Hun trenger ingen triks heller. Hun må bare få delta i samtalen som selvstendig part med egne meninger. Restauranten kan derfor være så formell som vi selv ønker. Hun har vært sånn hele livet, men som liten kunne hun ofte lese litt i en bok.

Knerten er ikke helt sånn. Vi spiser aldri noen 3-retter når han er med (unntaket er Fridays). Men han kan for all del være med på restaurant; dog ikke av den formelle typen. Til det styres det for mye. En liten tur ut for å "se på fulgene" må også påberegnes. Vi kommer lenger hvis han avspises med litt lego eller leker, og vurderer å kjøpe en Nintendo DS til ham. Da tror jeg han kan sitte skremmende lenge.

Jeg vil si at begge ungene er restauranttrent. Vi har gått ut og spist med dem siden de ble født. De vet hvordan man forholder seg på restaurant.

[Pepper Lemon]

1) Apselutt. Han har dog laget skandale én gang, under en fancy hotellfrokost. Han var 4 måneder gammel, og klarte å spy utover bestikkskuffen på buffetbordet. Alle gjestene trøstet oss, så det gikk fint.

2) Hvor formell den er er ikke utslagsgivende, heller hva slags type mat. Alex Sushi kunne glatt gått an, mens fransk snobbemat ville vært katastrofe.

3) Nintendo DS, bøker, små plastfigurer (go China!), dvd-spiller (Skull Candys er et must) osv. Men nå som han er fem år blir det egentlig mest konversasjon. Vi tok med ham og bestevenninnen på restaurant her for et par helger siden, og da satt de to og spilte kortspill. Glimrende.

Sønnen min er ikke spesielt veloppdragen, men han er glad i leker og veldig glad i å prate. Det er ikke slik at vi ikke merker at han er der altså. Virkelig ikke. Og vi har noen ganger slukt maten for å bli ferdige. Men han har blitt tatt med veldig mye på kaféer og restauranter, så han har litt restaurantkondis og aksepterer det. Etter at han begynte å like mat selv (nytt fenomen hos oss) har det blitt enklere.

[Ina]

1. Ja
2. Stort sett går vi på relativt uformelle steder, men 2003-modellen kan tas med hvor som helst uten problem.
3. Tegneserieblad, pokemonkort, hobbybok eller ds.

[Høst]

1. Ja, selv om vi egentlig aldri har trent på det...
2. Hun har vært med på Ekebergresturanten i alle fall, uten skandale...
3. Dra så tidlig at hverken betjening eller andre gjester synes det er uhørt at det fortelles historier og eventyr, eller i verste fall leses i en liten bok under måltidet. Ellers vet hun at snille piker kan be om en liten is eller lign på turen hjem dersom oppførselen er grei. Men bestikkelser trengs ikke så mye mer nå som hun er blitt eldre egentlig...

[Niobe]

I disse ferie- og reisetider:

1) Kan du ta med barnet ditt (barna dine) på restaurant uten skandale?
Ja, uten problem.

2) Hvor formell kan restauranten være?
Så formell som vi måtte ønske?

3) Hva er ditt beste triks for å holde ungene rolige ved bordet så lenge at du får spist din egen mat?
Jeg kan ingen triks. Han bare er sånn.

[Toffskij]

1) Kan du ta med barnet ditt (barna dine) på restaurant uten skandale?
Nja. Det er helt essensielt at restauranten har noe begge liker, og at maten kommer forholdsvis fort. For tida betyr dessverre det at restauranten mer eller mindre må ha pommes frites. Om de har det, går det bra. Hvis ikke er man nesten garantert en forurettet lillesøster hylende under bordet. Det er jo alltid gøy.

2) Hvor formell kan restauranten være?
Ikke så veldig formell. Og det bør helst være rask service.

3) Hva er ditt beste triks for å holde ungene rolige ved bordet så lenge at du får spist din egen mat?
Tegnesaker, spill på mobiltelefonen og lovnad om dessert. Og de før nevnte pommes fritesene.

[iana]

1) Ja

2) Alle typer restauranter

3) Begynn tidlig. Varier maten du serverer hjemme så barna er vant til noe annet enn pølser og pizza. La barna, i den grad det er mulig, få velge meny selv og delta i samtalen under restaurantbesøket.

[mkj]

Opprinnelig lagt inn av Tjorven, her.

Snuppa ikke bare kan være med på restaurant; hun liker det. Hun trenger ingen triks heller. Hun må bare få delta i samtalen som selvstendig part med egne meninger. Restauranten kan derfor være så formell som vi selv ønker. Hun har vært sånn hele livet, men som liten kunne hun ofte lese litt i en bok.

Knerten er ikke helt sånn. Vi spiser aldri noen 3-retter når han er med (unntaket er Fridays). Men han kan for all del være med på restaurant; dog ikke av den formelle typen. Til det styres det for mye. En liten tur ut for å "se på fulgene" må også påberegnes. Vi kommer lenger hvis han avspises med litt lego eller leker, og vurderer å kjøpe en Nintendo DS til ham. Da tror jeg han kan sitte skremmende lenge.

Jeg vil si at begge ungene er restauranttrent. Vi har gått ut og spist med dem siden de ble født. De vet hvordan man forholder seg på restaurant.

Vi har også en storesøster og en lillebror. begge har blitt tatt mye med på restaurant, fortrinnsvis uformelle. Med storesøster: null problem. Med lillebror - trøbbel. Vi har derfor nesten sluttet å ta han med på andre enn VELDIG barnevennlige steder (les Egon, Fridays, Burger King) Han har kort lunte og det er lite trivelig for oss.

Blir spennende nå når det snart er ferie og hyppige restaurantbesøk. Det blir vel mest lunsjer på uterestauranter som ligger sånn til at han kan farte littegranne fram og tilbake. Middager tar vi helst uten unger, evt bare med storesøster. (vi har barnevakt)

[tink]

1) Kan du ta med barnet ditt (barna dine) på restaurant uten skandale?
Jada, det blir neppe skandale - men man må regne med litt lyd. Begge barna spiser det meste, men situasjonen kan lett ødelegge for matlysten.

2) Hvor formell kan restauranten være?
Ikke veldig formell. Vi styrer unna hvite duker, med mindre vi er invitert ut i en spesiell begivenhet.

3) Hva er ditt beste triks for å holde ungene rolige ved bordet så lenge at du får spist din egen mat?
DS til storebror. Småleker til lillebror, ei bok eller et blad som vi kan lese fra sammen. På ferie skriver vi gjerne kort til familien mens vi venter på maten.

Blir det for ille så må vi bare gå. Det har heldigvis ikke skjedd enda. Min erfaring er at det er stor forskjell på ett og to barn. Ett barn får masse oppmerksomhet og vi som foreldre klarer i større grad å være i forkant av uheldige episoder. To barn har vi ikke like god kontroll over, i tillegg til at de gjerne aser opp hverandre.

[Toffskij]

Opprinnelig lagt inn av iana, her.

3) Begynn tidlig. Varier maten du serverer hjemme så barna er vant til noe annet enn pølser og pizza. La barna, i den grad det er mulig, få velge meny selv og delta i samtalen under restaurantbesøket.

Ja, men det virket faktisk ikke.

[Dixie Diner]

Ja, begge to går det forholdsvis greit med. Eldste har alltid vært relativt rolig og har kunnet tas med stort sett overalt. Minsten er en smule mer rølpete enn henne og han er jo yngre og sikkert som toåringer flest, så det kan jo fort bli litt utfordrende om maten tar for lang tid osv. Han kan ikke spille DS eller lignende enda heller (skjønner det ikke) så det utgår, jeg gleder meg veldig til han kan bestikkes med sånt. Men det går stort sett greit altså, med begge to. Eldste er jo 6,5 år gammel så det skulle egentlig bare mangle at hun ikke kan sitte rolig ved bordet (evt. etter diverse trusler/bestikkelser ).

[Tjorven]

Hva er det du sier, Tinetoff? Har ikke DU restauranttrente barn?

[Tjorven]

Det er kanskje på plass med en liten historie fra i fjor sommer: Vi var sultne og desperate, men hadde 1,5 år gamle knerten med på slep. Vi velger oss Friday's og mens vi vises til bordet peker vi på "lille propell" og sier følgende befriende ord: "Vi kommer til å tipse ekstra godt hvis dere får dette til å gå så kjapt at han her holder ut". Makan til service har jeg aldri opplevd før! Alt gikk superfort, og de kom med stadige nye forsyninger av distraksjoner til en overveldet knerten.

Vi ga langt mer enn 10 % tips den dagen.

[Toffskij]

Ikke helt, nei, Tjorven. De har jo vært masse på restaurant, men man vet aldri riktig hvordan det vil gå. Om de får akkurat det de vil (og det får de, så langt det er mulig på det aktuelle stedet), og vi har en eller annen form for underholdning i bakhånd, går det som regel ok, men jeg skulle ønske vi hadde litt større spillerom og litt mer forutsigbarhet enn vi har nå. Ikke minst skulle jeg ønske ungene virkelig likte å gå på restaurant, det er jo det morsomste jeg vet.

[tink]

Opprinnelig lagt inn av iana, her.

3) Begynn tidlig. Varier maten du serverer hjemme så barna er vant til noe annet enn pølser og pizza. La barna, i den grad det er mulig, få velge meny selv og delta i samtalen under restaurantbesøket.

Jada - det virket på nr 1, men ikke på nr 2.

Jeg tror vi har øvd mindre med nr 2 fordi det etterhvert ble mer styr å gå ut og spise enn å lage/ta med noe hjem med to små sultne barn. Vi har brukt lokale serveringssteder nesten ukentlig som ettbarnsfamilie, og kanskje annehver måned med to barn. Jeg tror ikke det er så veldig forskjell på guttene våre heller. De har bare fått ulik oppfølging som resultat av nummer i søskenflokken.

[Toffskij]

Vi får prøve tips-trikset en gang vi skal på et litt spifft sted.