Ung og umoden?

[Go\jenta]

Det der er veldig individuelt.
En av venninnene mine ble mor som 17-åring. Hun har aldri vært umoden i forhold til barnet sitt.

Opprinnelig lagt inn av Go\jenta, her.

Det der er veldig individuelt.
En av venninnene mine ble mor som 17-åring. Hun har aldri vært umoden i forhold til barnet sitt.

wooord

[Kirsebær]

Opprinnelig lagt inn av Go\jenta, her.

Det der er veldig individuelt.
.

Dette er så selvsagt at det burde stå på toppen av en hver diskusjon.

[Dali]

Hadde jeg fått barn i 18-20-årsalderen regner jeg med at jeg hadde tatt noen av de samme valgene som du, og hatt samme reaksjonsmønster overfor tilsnakk. Jeg er veldig glad nå for at jeg var nærmere 30 da jeg fikk barn.

Opprinnelig lagt inn av Beata, her.

Hadde jeg fått barn i 18-20-årsalderen regner jeg med at jeg hadde tatt noen av de samme valgene som du, og hatt samme reaksjonsmønster overfor tilsnakk. Jeg er veldig glad nå for at jeg var nærmere 30 da jeg fikk barn.

håper du rekker å få et par til i tilfellet lysten melder seg, kondomen sprekker og P-pillen blir glemt...

men jo, jeg er enig i at medisinen og farmasinæringen har kommet så langt at vi ikke behøver å knulle lenger for å få til noe... kirurgen greier å få ut det utroligste ut av kroppen til hvem som helst. selv ved en "tttttrang fødsel"

[Crimina]

Takk for gode svar.

[Nin]

Jeg ble mor for første gang da jeg var 17 år og jeg tok ingen av de valgene du tok, bortsett fra et par tatoveringer.
Jeg bestemte meg for å bli verdens beste mor, ingen skulle kunne kritisere meg som mor fordi jeg var så ung. Jeg leste og leste, og pratet med andre mødre og tiltok meg alt jeg kunne av lærdom.
Jeg ble mor som 17 åring og som nesten 40 åring og jeg har faktisk gjort det meste likt begge gangene.

[Mjau]

Jeg kjenner en ung mor. Og beskrivelsen til Brenda passer henne veldig godt. I tillegg røyket denne moren jevnt og mange ganger daglig gjennom hele svangerskapet.

MEN! Jeg tror ikke det å være ung mor er ensbetydende med å være en dårlig mor i det hele tatt. Det handler veldig mye om bakgrunn og hvor mye støtte man har rundt seg tror jeg.
Og hvordan man er som person og sikkert.

[Maverick]

Jeg ble mor som nybakt 20-åring.

Et par klønete idéer om påkledning er vel egentlig det eneste jeg synes gikk skeis.

Ja, og så har jeg tatoveringer da, men det har jeg lissom aldri giddet å skrive på "ung mor"-kontoen.

[Bokormen]

Jeg gjorde ting mer "riktig" og etter boka da jeg var 19 enn hva jeg gjør nå. Med eldstebarnet styret jeg fælt, kokte helsekostgrøt og blandet med utpumpet melk, middagsmaten var hjemmelaget, i det store og hele brukte jeg mye mer tid på slike ting enn jeg gjorde da nr to kom til verden.

[Sitron]

Jeg kjenner bare til en ung og nekete mor. Type pule eksen uten prevensjon for å bli gravid og deretter røyke hasj i håp om SA. Ellers er alle unge mødre jeg personlig kjenner til oppegående mennesker på de fleste områder. Har dog ikke erfaring med tenåringsmødre. Jeg nekter å tro at dette er annet enn representativt.

[ponna]

Et modig innlegg fra deg Brenda!
Jeg tror nok unge mødre/fedre kan ta endel uoverveide valg, akkurat slik modne mødre/fedre kan gjøre. Kanskje er det en større andel unge, nettopp fordi de har mindre livserfaring.
Samtidig er jeg av den mening at oppdragelse, oppvekstvilkår og erfaringer med tydelige og stabile voksne legger det aller viktigste grunnlaget for hvordan man selv er som voksen. Det å ha gode rollemodeller viser seg, fra forsking, å spille mye større rolle for hvordan man selv oppdrar egne(og andres) barn, enn hva man trodde tidligere.

Jeg var selv relativt ung(23) da jeg fikk mitt første barn. Jeg tror ikke jeg tok mange dumme valg, men var vel rett og slett en uerfaren mor, slik både unge og "eldre" mødre/fedre kan være. Jeg kjente meg nok mer sikker og trygg i morsrollen da lillebror kom. Det kan nok skyldes både alder og erfaring, men aller mest erfaring.

Det at du reflekterer godt over dumme valg du har gjort da du var yngre synes jeg er utrolig flott! Samtidig ser du sammenhengen med din egen oppvekst. Det er ikke alle som klarer det, selv ikke de som kommer inn i kategorien "trygg oppvekst".

Opprinnelig lagt inn av Surre, her.

Man kan fint klare å ta enda flere små og store tattoveringer etter passert 30 år (altså "voksen"). Har jeg hørt.

Selv kunne jeg aldri fått barn som 20-åring. Det var jeg ikke "moden" for. Trengte noen år på å få ryddet opp i diverse bagasje fra barndom og ungdom før jeg stiftet familie/fikk barn.

Det finnes nok flere nekete unge mødre. Men det finnes også flere nekete modne/voksne mødre.

et produkt av den forrige generasjonen, kanskje?... det er fullt mulig i en verden av tattoveringsmuligheter

[Tonjemor]

Opprinnelig lagt inn av 007, her.

Jeg var 22 år da jeg ble mor, og kjenner meg ikke igjen i det du skriver. Jeg var mye mer "perfekt" da enn nå - ingen(!) skulle ha noe å utsette på meg, ungen min eller hvordan jeg tok meg av han. Alt ble gjort etter boken, alt fra mat, bilsikring, tannpuss, soving, motorikk, stimulering o.l

Nå har jeg senket skuldrene og vet at det gå bra med de fleste unger selv om de av og til får smake snop før de er 3 år, og at det går an å overleve uten å ha lest alle anbefalte barnebøker før skolealder.

Må kopiere denne bortsett fra at jeg var 20 når jeg fikk min første jente. Jeg følte at jeg hele tiden måtte kompensere for alderen min ved å gjøre alt "riktig" og følge boka. Når jeg ble mamma til nr 2 var jeg mye mer avslappet. Dette kan selvfølgelig komme av erfaring også, ikke bare alder.

[Flubby]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Jeg ble mor da jeg var 22 og jeg kjenner meg ikke litt igjen i beskrivelsene dine engang. Når jeg tenker ung mor, så tenker jeg definitivt før 20-årene. Man er ikke automatisk dum fordi om man er ung. Alle er ikke som disse nekene som blir fremstilt på TV.

Jeg står definitivt for alle valgene mine den gang og jeg hadde gjort de fleste om igjen i dag.

Signerer i sin helhet. Var 21 da eldste ble født, og har hele tiden vært mitt ansvar bevisst. Det eneste jeg ikke hadde selvinnnsikt nok til å gjøre riktig som ung, var valg av den rette livspartneren

Noen er reflekterte og modne i ung alder. Noen blir det etterhvert. Noen blir det aldri.

Det har sine fordeler med en forelder som er så ung at h*n har masse energi også. Og som er ung nok til å ha innstillingen om JegFikserAlt.

På samme måte som det er fordeler med å ha en eldre forelder som tar ting mer med ro, har bedre økonomi osv.

En av de mest reflekterte og gjennomførte mødrene jeg vet om som setter barna på en bevisst måte i fremste rekke hver eneste gang, må være aC. Og hun er ung.

[Mex]

Veldig flott innlegg fra deg Brenda.
Jeg tror nok det er mange unge mødre/fedre som klarer seg veldig bra, har en kollega som ble far i en alder av 16, og som er sammen med barnets mor i dag og de har det kjempeflott.

Men jeg kjenner også til flere hvor ting ikke har gått like bra. Som Lhi-My sier, så er det nok ballasten moren har med seg fra sin egen barndom som teller mest. Min egen mor fikk meg i en alder av 18 år, for henne var det for tidlig. Hun har tatt mange umode og uansvarlige valg som hun ikke hadde gjort i seinere tid.

[Crimina]

Takk for mange svar. For 16 år siden nektet jeg å innse at jeg bar preg av den dårlige barndommen. Jeg ble sur og forbannet rett og slett da andre blandet seg inn.

Mange mener jo at man oppdrar barna slik som man ble oppdratt selv. Jeg er et levende bevis på at det ikke alltid stemmer. Jeg slår ikke barna mine, jeg tråkker dem ikke nede psykisk. Jeg drikker ikke alkohol når de ser på, eller lar dem være alene i helgene, fordi jeg ikke orker å ta meg av dem. Jeg fikk aldri klem eller annen nærhet fra mine foreldre, men jeg gir barna mine mye kos og klem. Det er naturlig for meg. Men jeg var livredd for at jeg ikke skulle få morsfølelse. Senskadene av for lite omsorg og nærhet er jo at jeg blir stiv og føler sterkt ubehag når voksne mennesker klemmer meg. Jeg takler dårlig nærhet, også ovenfor kjærester. Dette er noe som har blitt mye verre med årene. I ungdomstida var det ikke så ille.

Jeg tror at noen ganger viderefører man sin egen barndom og oppdragelse til egne barn, men langt i fra alltid. Noen ganger blir man også stikkmotsatt.

[Maverick]

Jeg kjenner til ganske mange eldre mødre som har rare ting. Det har helt sikkert med at de har fått barn altfor sent å gjøre.


( )

[Dali]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Jeg kjenner til ganske mange eldre mødre som har rare ting. Det har helt sikkert med at de har fått barn altfor sent å gjøre.


( )

Jeg kjenner også "modne" mødre som gir barn saft på flaske og annet snodig. Jeje.