"Tjenestebalanserer" dere?

[emm]

Også ser jeg av tråden at flere har dette problemet Det er da en trøst.

[Maverick]

Pay it forward er fint, men alt har sine grenser. Mannen kan ikke bruke hvert ledige minutt på å fikse datamaskiner.

(Mange datamenn her?)

Selv er jeg ikke nyttig til noen ting, så hvis noen ber meg om hjelp blir jeg rett og slett litt overrasket og pinlig ivrig.

[Føniks]

Akkurat når det gjelder IT er jeg også overrasket over hvor mange fjerne bekjentskaper som kan finne på å ringe for å få hjelp. Lurer litt på om terskelen for å spørre om hjelp på dette området er lavere enn på mange andre områder.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Føniks, her.

Akkurat når det gjelder IT er jeg også overrasket over hvor mange fjerne bekjentskaper som kan finne på å ringe for å få hjelp. Lurer litt på om terskelen for å spørre om hjelp på dette området er lavere enn på mange andre områder.

Det er jeg helt sikker på altså, for de gangene folk spør om hjelp til bil eller til legeting så ber de som oftest pent og om unnskyldning for at de plager meg og alt sånn.

Når det gjelder dataproblemer så er holdningen mer sånn: "Så heldig du er! Jeg har et flunkende superinteressant ruter-problem du blir glad for å løse, for du elsker jo å "holde på med data" uansett tid på døgnet." Og jo fjernere bekjentskap jo mer overbevist er de om at de gjør meg en tjeneste nærmest.

[emm]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Når det gjelder dataproblemer så er holdningen mer sånn: "Så heldig du er! Jeg har et flunkende superinteressant ruter-problem du blir glad for å løse, for du elsker jo å "holde på med data" uansett tid på døgnet." Og jo fjernere bekjentskap jo mer overbevist er de om at de gjør meg en tjeneste nærmest.

Der sa du det, nettopp slik føler jeg det!
"Å, tusen takk, kan jeg virkelig få lov å tukle litt med routeren din "

[MiaPia]

Skulle gjerne ha gjort det, men vi har ikke valgt de beste yrkene for det, en vernepleier og en sykepleier.... Sykepleieren skal bedrive sårstell på pappa min fot i jula fordi legekontoret er stengt.

Men vi har passet barna til tanta mi mye, så nå når vi kjøpte oss hus kom det oss veldig tilgode, for da kom hennes elektriker mann og jobba 4 timer gratis i huset.

[kiki]

Jeg lever vel etter "pay it forward" her. Jeg gjør ikke tjenester for folk fordi jeg forventer noe i retur, men fordi jeg ønsker å hjelpe. Jeg håper jo mine venner hjelper meg når jeg trenger det, men ikke fordi de skylder meg det, men fordi de ønsker å hjelpe meg.

Mannen og hans kamerater er nok litt på den andre siden. "Nå hjalp jeg ham å flytte/male etc. i fjor, så da får han hjelpe meg å flytte/male etc. i år" Eller: "han hadde aldri hjulpet meg så da vil ikke jeg hjelpe ham" Jeg prøver å si at tenk hvis det at du hjelper en gjør at han får lyst til å hjelpe en annen osv, da vil verden bli et litt bedre sted, men jeg vet ikke om det går inn....

[Mani]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Det er jeg helt sikker på altså, for de gangene folk spør om hjelp til bil eller til legeting så ber de som oftest pent og om unnskyldning for at de plager meg og alt sånn.

Når det gjelder dataproblemer så er holdningen mer sånn: "Så heldig du er! Jeg har et flunkende superinteressant ruter-problem du blir glad for å løse, for du elsker jo å "holde på med data" uansett tid på døgnet." Og jo fjernere bekjentskap jo mer overbevist er de om at de gjør meg en tjeneste nærmest.

Heldig er du i alle fall som kan ordne både bil, folk og datamaskiner

Vi tjenestebalanserer litt på store tjenester men tar det vel ellers som det kommer.

[safran]

emm, er du ikke litt selvmotsigende i innlegget ditt? Jeg syns første setning bryter med resten av det du skriver.

Sitat:

Jeg tenker aldri regnskap på denne måten. Vi hjelper til med barnepass, stiller opp på flytting osv. Og vi har mange som gir tilbake også.

Det er en annen ting jeg har stusset litt på, og det gjelder hjelp som krever en profesjon av noe slag. Mannen min er veldig flink med data og har utdannelse på det feltet. Han blir stadig vekk "kalt ut" til venner (og noen ganger deres foreldre) for å hjelpe til med datatrøbbel. Noen ganger kan slike ting ta en god kveld, med reinnstallasjon, oppkoblinger og telefoner til ymse internettleverandører. Men "data er jo så gøy", selv om han jobber med det hele dagen også. Det er inntrykket alle har, og det er selvsagt et interessant yrke, men fortsatt ser mange på det som om man jobber med en hobby hele dagen. Men mannen blir selvsagt også lei og sliten etter lange arbeidsdager, og pc er ikke alltid det han har mest lyst å bruke fritiden på.
Det vi derfor har stusset på er at de samme vennene aldri orker å yte noe når vi trenger hjelp tilbake. Mange av de er håndverkere, og det er ikke snakk om at de skal pusse opp et bad eller noe, det ville vi selvsagt aldri forventet. Vi trengte å sette inn en ny kjøkkenkran, men ingen gadd for det er det siste de vil sette igang med etter en arbeidsdag. Rørleggerarbeide er jo en skikkelig jobb, som man får lov å bli sliten av
Og skulle noen kunne komme betaler vi selvsagt for hjelpen fra dem, men det skjer aldri ved PC hjelp. Rart med det
Nuvel, vi fikk innstallert ny kran etter å ha ventet på en rørlegger vi bestillte. Var bare uten vann på kjøkkenet i tre uker.

[Hasselnøtt]

Opprinnelig lagt inn av kiki, her.

Jeg lever vel etter "pay it forward" her. Jeg gjør ikke tjenester for folk fordi jeg forventer noe i retur, men fordi jeg ønsker å hjelpe. Jeg håper jo mine venner hjelper meg når jeg trenger det, men ikke fordi de skylder meg det, men fordi de ønsker å hjelpe meg.

Det er jeg også helt enig i. Selvsagt hjelper jeg fordi jeg har lyst til å hjelpe, og aldri med baktanke om at jeg en dag skal få en gjentjeneste. Slik jeg ser det er det ikke det det handler om, men om å ha en slags langsiktig balanse i en relasjon. Det handler om å unngå å føle seg utnyttet, kanskje. Da hadde i hvert fall min lyst til å hjelpe forsvunnet.

[safran]

Opprinnelig lagt inn av Hasselnøtt, her.

Det er jeg også helt enig i. Selvsagt hjelper jeg fordi jeg har lyst til å hjelpe, og aldri med baktanke om at jeg en dag skal få en gjentjeneste. Slik jeg ser det er det ikke det det handler om, men om å ha en slags langsiktig balanse i en relasjon. Det handler om å unngå å føle seg utnyttet, kanskje. Da hadde i hvert fall min lyst til å hjelpe forsvunnet.

Nettopp.

[Polyanna]

Opprinnelig lagt inn av Hasselnøtt, her.

Jeg ser vel for meg at de som synes det er lavmåls å tjenestebalansere allerede har en OK balanse (som de selv føler er OK) i sine vennskapsforhold. Jeg skal være dønn ærlig å innrømme at jeg hadde blitt nokså lei dersom jeg alltid og ofte stilte opp for noen som selv aldri løftet en finger for meg, selv når jeg ba om det. Da kan det være at jeg hadde begynt å si nei etterhvert. Er det bare meg her på FP som er så "lavmåls", eller er dere yt etter evne og motta etter behov-engler hele gjengen?

Når det er sagt har jeg aldri vært i en sånn situasjon.

Nei, jeg skjønner godt at når det blir en åpenbar ubalanse som går mer på "lyst"/at man gidder enn på evne, så blir det på et tidspunkt nok.

Opprinnelig lagt inn av emm, her.

Der sa du det, nettopp slik føler jeg det!
"Å, tusen takk, kan jeg virkelig få lov å tukle litt med routeren din "

Jeg ser på det å fikse et routerproblem som det nærmeste man kommer helvede på jord, så det kunne ikke falle meg inn å tro at noen syns det er morro...

Egentlig så liker jeg veldig godt sånn som svigerfamilien min har det: De er utrolig hjelpsomme, og har også veldig lav terksel for å spørre om hjelp. Fjerne slektninger har med seg flyttelass Norge på langs "når de likevel skal ut og kjøre med bilen", man byttelåner utstyr, osv. Det er liten grad av "betaling" for disse tingene, i form av tydelige gjentjenester og vinflasker og den slags. Men alle tjener jo på det, sånn i det lange løp. Verden hadde vært et bra sted om flere hadde vært som mine svigers.

[Maxine]

Fører ikke akkurat "regnskap" på dette området nei. Jeg stiller opp når det lar seg gjøre, men har vel kanskje ikke vært den som har ropt om hjelp før det har blitt krise.. Og det blir dumt, og det går bare ut over meg selv. Lært og erfart.

[Isa]

Opprinnelig lagt inn av emm, her.

osv. Og vi har mange som gir tilbake også.
Det vi derfor har stusset på er at de samme vennene aldri orker å yte noe når vi trenger hjelp tilbake. Mange av de er håndverkere, og det er ikke snakk om at de skal pusse opp et bad eller noe, det ville vi selvsagt aldri forventet. Vi trengte å sette inn en ny kjøkkenkran, men ingen gadd for det er det siste de vil sette igang med etter en arbeidsdag. Rørleggerarbeide er jo en skikkelig jobb, som man får lov å bli sliten av
Og skulle noen kunne komme betaler vi selvsagt for hjelpen fra dem, men det skjer aldri ved PC hjelp. Rart med det

Ja, jeg kjenner meg utrolig godt igjen. Jeg jobber også med IT og det er utrolig hvor mange som kontakter meg. Jeg har blitt flink til å si nei, men jeg har lagt merke til at det ikke regnes som en "jobb" når jeg har fikset problemet. Ikke det at jeg skal ha betalt, men greit om de hadde vært takknemlige ihvertfall. Noen er selvfølgelig takknemlige og de hjelper jeg gjerne.

Åh! Så deilig å få ut litt gruff om det, det irriterer meg innimellom.

[m^2]

Jeg tenker ikke over at det skal være i balanse, akkurat. Jeg gjør det jeg orker i forhold til de jeg er glad - eller andre jeg synes jeg kan gjøre en innsats for. Så vet jeg at jeg får det igjen en gang jeg trenger det, men kanskje av noen andre.
Føler jeg at noen har stått veldig på og gjort meg mange tjenester og jeg føler det blir skeivt, sørger jeg for en liten oppmerksomhet til dem.

[maggypop]

Ja, til en viss grad.
Jeg liker å kjenne at jeg er på pluss-siden, og er lite glad i å føle at jeg skylder noen en tjeneste.
Når det er sagt: når jeg spanderer en runde, eller stiller opp på flytteprosjekt eller andre typer huslige dugnadsprosjekter, har jeg en forventning om at jeg skal få liknende innsats tilbake i en tenkt situasjon.
Får jeg ikke det der dette burde være naturlig, vokser det frem en følelse av at denne personen ikke er så generøs som jeg helst skulle ville, og vips - plutselig er ikke jeg så generøs som mottaker helst skulle ønske jeg var.

:snirklete:

[emm]

Safran: Egentlig ikke, de første tingene jeg nevner går på de tingene vi kan hjelpe til med uten å måtte ha en profesjon i ryggen, der tror jeg vennetjenester går ganske likt begge veier, uten at jeg holder nøyaktig regnskap på det.

Men når det kommer til den andre delen, som krever en profesjon som rørlegger, elektriker eller snekker, har vi aldri opplevd at noen kan hjelpe oss, mens mannen har hjulpet nesten alle av de som sier nei tilbake med pc. Sågar foreldrene deres. Og det kan virke som bakgrunnen er at "data er jo så gøy".

Sånn generellt er det bare det som irriterer meg, vennene våre er ellers helt topp, så jeg ser ingen grunn til å droppe de pga av dette, men vi har nok begynt å ikke si ja til alt når det gjelder pc lenger.

[safran]

Opprinnelig lagt inn av emm, her.

Safran: Egentlig ikke, de første tingene jeg nevner går på de tingene vi kan hjelpe til med uten å måtte ha en profesjon i ryggen, der tror jeg vennetjenester går ganske likt begge veier, uten at jeg holder nøyaktig regnskap på det.

Men når det kommer til den andre delen, som krever en profesjon som rørlegger, elektriker eller snekker, har vi aldri opplevd at noen kan hjelpe oss, mens mannen har hjulpet nesten alle av de som sier nei tilbake med pc. Sågar foreldrene deres. Og det kan virke som bakgrunnen er at "data er jo så gøy".

Sånn generellt er det bare det som irriterer meg, vennene våre er ellers helt topp, så jeg ser ingen grunn til å droppe de pga av dette, men vi har nok begynt å ikke si ja til alt når det gjelder pc lenger.

Okei. Jeg skiller ikke på hobbyhjelp og profesjonhjelp, derfor stusset jeg.

[him]

Kjære dere som jobber med IT (jeg gjør det selv) eller har en mann som jobber med IT (jeg har det selv) la meg anbefale en flott t-skjorte fra thinkgeek som julegave.

[Miss Norway]

Dødsbra! Finnes den i medisinsk utgave også?