"Sterke" og "svake" elever

[kie]

Dette er en avsporing fra "Hva skal jeg stemme og hvorfor?"-tråden.

Jeg blir stadig forundret over at noen klarer å se klare skiller mellom "sterke" og "svake" barn i skolesammenheng. For jeg synes det er vanskelig, jeg. Jeg synes det sjelden er noen som er bare sterke eller bare svake. Jeg synes det ofte varierer fra fag til fag, fra egenskap til egenskap og så videre. Jeg synes jeg oftere ser at noen er sterke i et fag og svake i et annet. Eller er supergode på en ting og sliter med noe annet. Eller har en god sosial egenskap, men kan ha en mindre ok uvane i tillegg.

Og så lurer jeg litt på hvordan denne fordelingen foregår. Er det noen egenskaper og fag som vektes mer enn andre? Veier samfunnsfag tyngre enn gym, for eksempel? Er elever som nærmer seg genistatus i noen fag, men er nesten helt udugelige i andre sterke eller svake? Eller er det om å gjøre å være jevnt over middels? At styrken ligger i at man mestrer middels eller litt over middels i alt?

Til slutt må jeg innrømme at jeg lurer litt på hva slags elevsyn det er å dele inn elever i "sterk" og "svak"-kategorien. Jeg klarer ikke helt å bestemme meg for hva jeg mener om det, men jeg stusser litt over det unyanserte ved det.

Jeg ble veldig positivt overrasket da jeg leste en politikerblogg der ordførerkandidaten beskrev de litt mer krevende elevene som en ressurs som også kom andre elever til gode.

Sitat:

Som rektor på * og * skole lærte jeg at elever med funksjonsnedsettelse er en viktig ressurs for læringsmiljøet. Disse elevene utfordret meg til å utvikle en rekke læringsmetoder for bedre tilpasset opplæring, noe som kom alle de andre elevene til gode. Det var ved å sette meg inn i disse elevenes behov jeg lærte mest om at hvert enkelt barn er unikt med ulike behov, og at hvert barn kan lære hvis disse behovene tas på alvor.

Det er nesten litt synd at man skvetter til når barn med funksjonsnedsettelse omtales som en ressurs. Det sier så altfor mye om hvilket syn som vanligvis dominerer.

[Gremli Skremli]

Jeg jobber som lærer og innrømmer at disse uttrykkene brukes mye. Jeg prøver stadig å finne erstatninger som ikke høres så stigmatiserende ut og som egner seg til muntlig bruk, men det blir mye av typen "god" og "ikke-så-god" i faget det gjelder.

Min erfaring er også at det er sjelden elever klarer seg dårlig i alle fag, og at det i såfall er snakk om svikt i motivasjonen og ikke i evnene. Jeg ser at kollegaene mine er veldig flinke til å fremheve elevenes sterke sider i fag de sliter med, de som er dårlige til å formulere seg i norsk skriftlig kan f.eks. være kjempeflinke i muntlige framføringer.

I disse tider med nivådeling og differensiert undervisning er det en utfordring å ikke stemple de elevgruppene som trenger spesiell tilrettelegging, verken på den ene eller den andre måten.

[Gremli Skremli]

Jeg har forøvrig inntrykk av at det i stor grad er resultatene realfagene som legges til grunn for om elever er "sterke" eller "svake". For å sette det litt på spissen, så er "smartere" om man har 6 i fysikk enn i engelsk. Mange av mine elever velger dermed å satse på realfagene og prioritere bort språkfagene.

[Mams]

Jeg er mamma til en som sikkert blir sett på som "svak" i skolesammenheng, jeg er mamma til en gutt med skrivevansker.
(som etter mye om og me har fått pc som arbeidsverktøy)

Dette med skrivingen har hemmet han og han startet på ungdomskolen denne høsten. Han har ikke blitt utredet tidlig nok, da han hele tiden har lest for godt. Så på mange måter er han svak i flere fag, pga dette.

Men jeg ser jo at han på mange andre måter hevder seg, også på felt som ikke er direkte skolerelatert og det betyr MYE for han.
For jeg får jo ta med at jeg har en gutt som har prestasjonsangs i tillegg (har hatt det siden han var bitteliten)
Heldigvis er selvtillitten på plass sier jeg bare.

Dette innlegget var det kanskje ikke mest mening i...............

[Føniks]

Nå er jeg bare mamma og ikke faglært pedagog, men jeg synes ihvertfall at jeg tidlig kunne se at sønnen min var sterk på skolen. Til grunn for den uttalelsen legger jeg hans evne til å ta til seg nye ting og arbeidet med skolefagene. Vi har ikke sittet mye med ham for å hjelpe, men jeg har av og til observert hans måte å jobbe på slik at jeg har overblikk over situasjonen.

Nå er han 10 år og går i 5.klasse, han er forsatt det jeg vil kalle sterk i alle fag.

Jeg har jo også snakket med andre mødre hvor situasjonen er motsatt, hvor alt arbeid tar lang tid fordi eleven sliter med å ta til seg det han/hun skal lære. Nå tror jeg også at hvis man sliter litt fra begynnelsen av er de lettere å miste motivasjonen og slite mer.

[Benmurphy]

Opprinnelig lagt inn av kie, her.

Dette er en avsporing fra "Hva skal jeg stemme og hvorfor?"-tråden.

Jeg blir stadig forundret over at noen klarer å se klare skiller mellom "sterke" og "svake" barn i skolesammenheng. For jeg synes det er vanskelig, jeg. Jeg synes det sjelden er noen som er bare sterke eller bare svake. Jeg synes det ofte varierer fra fag til fag, fra egenskap til egenskap og så videre. Jeg synes jeg oftere ser at noen er sterke i et fag og svake i et annet. Eller er supergode på en ting og sliter med noe annet. Eller har en god sosial egenskap, men kan ha en mindre ok uvane i tillegg.

Og så lurer jeg litt på hvordan denne fordelingen foregår. Er det noen egenskaper og fag som vektes mer enn andre? Veier samfunnsfag tyngre enn gym, for eksempel? Er elever som nærmer seg genistatus i noen fag, men er nesten helt udugelige i andre sterke eller svake? Eller er det om å gjøre å være jevnt over middels? At styrken ligger i at man mestrer middels eller litt over middels i alt?

Til slutt må jeg innrømme at jeg lurer litt på hva slags elevsyn det er å dele inn elever i "sterk" og "svak"-kategorien. Jeg klarer ikke helt å bestemme meg for hva jeg mener om det, men jeg stusser litt over det unyanserte ved det.

Siden jeg er en av de som har talt de sterke elvenes sak i nevnte tråd, kan jeg sikkert si noe her også.

Jeg er ikke i stand til å se at dette skal handle om å kategorisere barn som "sterke" eller "svake". For meg handler det om manglende vilje til oppfølging av faglig sterke elever. Det er naturligvis ikke klare skiller mellom elevene. Elevenes evner er, antar jeg, nær normalfordelt nesten uansett hvilken ferdighet du måler (dette kan sikkert noen her korrigere om det er feil). Og vi må jo, på en eller annen måte, måle ferdighetene til elevene på de områdene skolen opererer på. Jeg får riktignok intrykk av at mange i denne debatten helst ikke vil måle ferdigheter i det hele tatt; fra Oslo SV heter det: "Evaluering skal brukes til forbedring, ikke rangering.", hvilket jeg ikke kan se at kan brukes som grunnlag for: "Hver enkelt må få tilpasset opplæring." Hvis man skal undervise, eller veilede, innen et fagfelt på forskjellige tilpassede nivåer, må det jo faktisk klargjøres hvilket nivå de forskjellige elevene ligger på. Dette er rangering, samme hva man velger å kalle det. Jeg innbiller meg heller ikke at det er lett, men det betyr ikke at man ikke bør prøve.

Og det er klart at elever ikke vil ha samme ferdighetesnivå, eller rangering, på alle områder, og at opplæring ideelt sett bør tilpasses for hvert enkelt fagfelt. Min anekdotiske erfaring, fra den gangen jeg gikk på skolen, er imidlertid at det i teoretiske fag i stor grad var de samme elevene som var sterke. Og det virker hverken spesielt merkelig eller skremmende på meg. Språkferdigheter eller ferdigheter innen matematikk og logikk, evt. i kombinasjon, ligger til grunn for de teoretiske fagene, har man sterke ferdigheter i en eller begge, vil man gjøre det godt i disse. For mer praktiske fag; musikk, formgivningsfag og gymnastikk er det vel gjerne andre ferdigheter som ligger til grunn. Jeg vet ikke hvor sterk korrelasjonen er mellom ferdigheter i teoretiske og praktiske fag, men – igjen anekdotisk basert – jeg antar at den er betydelig.

Jeg mener naturligvis at alle elever må få tilpasset undervisning, men jeg er altså først og fremst opptatt av de sterke elevene, uansett hvilket, eller hvilke, fag de er sterke i. Dette er dessverre en lite akseptert ting å mene i Norge. Det er liten vilje til å se verdien av ekstra ressurser til elever som er sterke i teoretiske fag – fordi "de greier seg jo selv" – og man blir gjerne beskyldt for å ville frata de svake elevene oppfølging, for å ha et farlig menneskesyn og for å ønske et sorteringssamfunn der faglig svake elever er mindre verdt dersom man argumenterer for det. Det setter ikke jeg særlig pris på.

Ben "not funny" Murphy

[kie]

Det jeg synes er litt merkelig er vel heller hvordan man klarer å se på eleven som sterk eller svak. Ikke sterk i et fag, men bare sterk.

Ofte er det jo kanskje mer slik at man er sterk i et fag og svak eller middels i et annet. Dermed blir det vel mer aktuelt for meg å tenke at man skal huske å utvikle elevenes sterke sider også. Uavhengig av om de er svake, sterke eller middels i andre fag.

Altså knytter jeg vel begrepens sterk og svak mer til emnene enn til selve eleven.

At alle elever har krav på individuelt tilpasset undervisning innebærer selvsagt at også de som er såkalt sterke i et fag skal få utfordringer nok. Men jeg er ikke så sikker på om de som jobber annerledes enn skolemalen nødvendigvis er "svakere". For alt man vet er nettopp deres styrke at de tenker "utenfor boksen". En rangering forutsetter at man avgjør at en måte å tenke på er bedre enn en annen. Men ofte er det slik at det er alternative måter.

Selv var jeg vel av de som ble regnet som "sterk" i skolen. Jeg har også en sønn som automatisk ble regnet som svak siden han ikke var helt A4. Under testingen av ham, derimot, viste det seg at han lå på samme nivå som elever 5 klassetrinn over ham i noen fag. Det var bare den verbale biten som gjorde det vanskelig å kommunisere det.

[him]

Opprinnelig lagt inn av kie, her.

Det jeg synes er litt merkelig er vel heller hvordan man klarer å se på eleven som sterk eller svak. Ikke sterk i et fag, men bare sterk.

Jeg skjønner rett og slett ikke hva du mener? Det er vel ingen hemmelighet at noen elever er veldig flinke faglig sett, noen er veldig dårlig faglig sett og den største gruppen er de som er middels flinke? Helt vanlig normalfordeling, altså?

Alle mennesker er selvfølgelig like mye verd, men noen er flinkere enn andre og andre igjen er mindre flinke. Jeg tror ikke man kan komme bort fra dette, hvis man prøver kan man jo bare spørre seg om hva som er poenget med idrettskonkuranser, skrivekonkuranser, tevlinger eller karakterer generelt sett.

Opprinnelig lagt inn av Kie

Ofte er det jo kanskje mer slik at man er sterk i et fag og svak eller middels i et annet. Dermed blir det vel mer aktuelt for meg å tenke at man skal huske å utvikle elevenes sterke sider også. Uavhengig av om de er svake, sterke eller middels i andre fag.

Ja, de aller fleste er middels flinke, tror ikke det er noen som benekter det.

[kie]

Jeg tror det er ekstremt langt mellom elever som er sterke i absolutt alt. Jeg tror det er mer nyansert enn det kan virke når man deler inn elever i "sterk" og "svak".

De aller, aller fleste er flink til noe. De aller, aller fleste har både sterke og svake sider.

Jeg synes det er rart at man da prater om sterke og svake elever med en slik letthet. Med mindre man også rangerer fagene/egenskapene slik at det kun er noe som teller når "styrke" skal beregnes.

Selv har jeg aldri opplevd å treffe på et menneske som kun er sterkt eller svakt. Jeg har aldri opplevd å treffe på noen som ikke er flinke eller har potensiale til å bli flinke til noe som helst.

Så hvem er det som definerer hva som skal til for å komme i kategorien "sterk"? Og er det "den eneste rette sannhet" i så fall?

[Filifjonka]

Jeg skjønner at det er nyanser her, og at de aller fleste er flinke til noe.

Men jeg syns ikke det er så rart å bruke begrepet sterke og svake elever. Da jeg gikk på barne- og ungdomsskolen gikk jeg i en klasse med en god del elever som rett og slett var veldig svake i alle fag. Kan man ikke lese og skrive ordentlig, har jo dette stor innvirkning på det meste man driver med på skolen. Så var det en gruppe elever som gjorde det bra i alle fag. Og selvfølgelig også noen som var flinke i språk og litt dårligere i matte, og noen som var sånn middels i alt. Selvfølgelig er ingen mennesker bare sterke eller bare svake. Men i denne sammenhengen gjelder det jo bare skolefagene, og der tror jeg veldig ofte det kan være litt enten eller.

[him]

Opprinnelig lagt inn av kie, her.

Jeg tror det er ekstremt langt mellom elever som er sterke i absolutt alt.

Det er vel ingen mennesker som er sterke i absolutt alle aspekter av livet. Men skolen er vel heller ikke en arena som er altomfattende?

Opprinnelig lagt inn av kie

De aller, aller fleste er flink til noe. De aller, aller fleste har både sterke og svake sider.

Ja, det er klart. Men det er alikevel slik at hvis man skal måle prestasjoner vil det være noen som er bedre enn andre. Og de som er sterke faglige sett må jo rett og slett være de som presterer bedre enn andre? Det er mulig vi snakker forbi hverandre og at du feks ønsker inn andre aspekter i skolen. Det jeg snakker om er at i feks matematikk er det ingen problemer å se at noen elever er faglig sterke og andre er faglig svake. Hva man skal gjøre med det er jo derimot et politisk valg.

[Mams]

Det er mye fokus på at de "sterke" elevene ikke får undervisningen tilpasset seg og sine behov.

Men det de fleste nok ikke er like klar over er at det også gjelder de som er "svake". Mye snakk, men lite matnyttig.
Uten en diagnos fra PPT skjer INGENTING.
Og endel lærere har også store terskle de skal over før de henviser.

På skolen jeg har mine barn har de på eget initiativ satt igang lese-og skrivekurs for å ta tak i de som ikke ligger høyt innenfor normalen.
Altså ikke et tilbud bare for de med en diagnose. Men et lite løft for alle som ikke er av de flinkeste.

Uten ekstrahjelp klarer i dag de færreste lærerne å tilrettelegge undervisningen slik at det passer for alle, både sterke og svake. Det sier seg selv.
At det blir skrevet endel om de sterke og mangelen på tilrettelegging for de, og mindre den andre veien, skyldes nok at de færreste ønsker å stå fram og si at barnet mitt er en "skoletaper".

De som vinner er de som ligger på midten.

[Alfa]

Som hos Gremli så brukar også vi ein del omgrep som (fagleg)"gode" og "ikkje fullt så gode" elevar. Mi erfaring er at mange elevar har ein del eigenskapar som gjer dei fagleg flinke i dei fleste fag. Pågangsmot, tolmodigheit, sjølvtillit og ansvarskjensle er gjerne typiske døme på slike eigenskapar.

Eg har møtt mange elevar som har sterke kreative evner og god fantasi, og heldigvis underviser eg i fag der vi kan karaktersetje også slike kvalitetar (som eg personleg set veldig høgt). Likevel er det slik at nokre elevar "knekker kodene" for kva læreplanen i ulike fag (og dermed lærarane) krev av dei, medan andre igjen aldri knekker desse kodene.

[Alfa]

Opprinnelig lagt inn av kie, her.

Til slutt må jeg innrømme at jeg lurer litt på hva slags elevsyn det er å dele inn elever i "sterk" og "svak"-kategorien. Jeg klarer ikke helt å bestemme meg for hva jeg mener om det, men jeg stusser litt over det unyanserte ved det.

Jeg ble veldig positivt overrasket da jeg leste en politikerblogg der ordførerkandidaten beskrev de litt mer krevende elevene som en ressurs som også kom andre elever til gode.

Det er nesten litt synd at man skvetter til når barn med funksjonsnedsettelse omtales som en ressurs. Det sier så altfor mye om hvilket syn som vanligvis dominerer.

Eg synes også det er verdt å kommentere at skulen har langt større ansvar og omfang enn det faglege, og eg er heilt einig med deg i at det fins sterke og svake sider ved alle elevar. I den generelle delen av læreplanen- og som følge av Kunnskapsløftet ligg det mange føringar for kva vi som lærarar skal "framelske" i elevane: toleranse, sosiale ferdigheiter, gode verdiar o.l. Det er berre så forbanna at slike eigenskapar til sjuande og sist ikkje vert verdsett på vitnemålet.

Det fins mange døme på at fagleg svake elevar er dei største solstrålane og brobyggarane i eit klassemiljø .

[amylin]

Opprinnelig lagt inn av Benmurphy, her.

Jeg får riktignok intrykk av at mange i denne debatten helst ikke vil måle ferdigheter i det hele tatt; fra Oslo SV heter det: "Evaluering skal brukes til forbedring, ikke rangering.", hvilket jeg ikke kan se at kan brukes som grunnlag for: "Hver enkelt må få tilpasset opplæring." Hvis man skal undervise, eller veilede, innen et fagfelt på forskjellige tilpassede nivåer, må det jo faktisk klargjøres hvilket nivå de forskjellige elevene ligger på. Dette er rangering, samme hva man velger å kalle det. Jeg innbiller meg heller ikke at det er lett, men det betyr ikke at man ikke bør prøve.

Og det er klart at elever ikke vil ha samme ferdighetesnivå, eller rangering, på alle områder, og at opplæring ideelt sett bør tilpasses for hvert enkelt fagfelt. Min anekdotiske erfaring, fra den gangen jeg gikk på skolen, er imidlertid at det i teoretiske fag i stor grad var de samme elevene som var sterke. Og det virker hverken spesielt merkelig eller skremmende på meg. Språkferdigheter eller ferdigheter innen matematikk og logikk, evt. i kombinasjon, ligger til grunn for de teoretiske fagene, har man sterke ferdigheter i en eller begge, vil man gjøre det godt i disse. For mer praktiske fag; musikk, formgivningsfag og gymnastikk er det vel gjerne andre ferdigheter som ligger til grunn. Jeg vet ikke hvor sterk korrelasjonen er mellom ferdigheter i teoretiske og praktiske fag, men – igjen anekdotisk basert – jeg antar at den er betydelig.



Ben "not funny" Murphy

Jeg er også for at alle elever skal få tilpasset undervisning. Problemet ligger selvfølgelig i ressurser. Å undervise 28 elever på deres nivå, er ganske utfordrende. Tenk deg å gå igjennom divisjon for første gang i den klassen hvor noen kan multiplikasjonstabellen på rams, mens noen ikke kan lengre enn 3-gangen, i tillegg har du spekteret i mellom. Det er klart at leseferdigheter har sammenheng med hvor flink en elev blir i andre fag enn norsk. Jo fortere lesingen automatiseres, jo fortere kan eleven konsentrere seg om innhold og ikke avkodingen. Elever som er flinke i et fag er ofte flinke i de andre fagene også. Motoriske ferdigheter og leseferdigheter hører også sammen, mener mange. Nyere forskning mener at sansemotorikk kan bedre konsentrasjonsevnen til noen elever og at det er med på å heve nivået i teoretiske fag. Husker ikke navn på disse forskerne, men de forsker en del på grunnleggende reflekser som ikke har forsvunnet og dermed hemmer konsentrasjonen.

[amylin]

Ja, det er lett å putte elever i båser "sterk" og "svak", men tilpasset undervisning til alle elever gjør at lærere faktisk må kartlegge nivået til alle elever for å undervise dem på deres nivå.

[Jessica]

Mange kloke ord her.

Vil egentlig bare tilføye at dersom jeg skulle velge om barnet mitt skulle være faglig sterk eller ha sterk sosial intelligens (heldigvis ikke noe vi må velge) da ville jeg definitivt at barnet mitt skulle ha god sosial intelligens. Vil bare presisere at det ene ikke utelukker det andre, så forstå meg rett

Hvorfor? Jo, fordi man kommer svært langt med gode sosiale "antenner". Når man søker jobb kan man "falle igjennom" dersom man ikke har de sosiale "antennene".

[Alfa]

Opprinnelig lagt inn av amylin, her.

Ja, det er lett å putte elever i båser "sterk" og "svak", men tilpasset undervisning til alle elever gjør at lærere faktisk må kartlegge nivået til alle elever for å undervise dem på deres nivå.

Veldig viktig poeng.

[Toffskij]

Jeg kan ikke fordra at faglig styrke alltid, alltid må settes opp mot sosial intelligens. Og i det hele tatt hele "h*n er så flink at det nødvendigvis må være noe annet galt med henne"-hypotesen, som ser ut til å sitte dypt hos mange. (Ja, jeg så setningen din om at det ene ikke utelukker det andre, Jessica, men det er irriterende likevel.)

[safran]

Opprinnelig lagt inn av Jessica, her.

Mange kloke ord her.

Vil egentlig bare tilføye at dersom jeg skulle velge om barnet mitt skulle være faglig sterk eller ha sterk sosial intelligens (heldigvis ikke noe vi må velge) da ville jeg definitivt at barnet mitt skulle ha god sosial intelligens. Vil bare presisere at det ene ikke utelukker det andre, så forstå meg rett

Hvorfor? Jo, fordi man kommer svært langt med gode sosiale "antenner". Når man søker jobb kan man "falle igjennom" dersom man ikke har de sosiale "antennene".

Jeg skjønte ikke hensikten med dette innlegget?