Statussymbol

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Jeg skjønner hva du mener. Ting får jo i utgangspunktet status fordi noen synes de er viktige - det er ikke alltid omvendt.

Og ikke hvem som helst, det må være de som andre vil ligne.

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Et statussymbol er vel en handling eller en ting som er mer ytre enn indre motivert. At poenget med å gjøre det ville falt bort om ingen visste om det.

Nemlig. Og så er det kulturell kompetanse som avgjør om du snakker om prisen på det eller ikke.

[Nenne]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Nemlig. Og så er det kulturell kompetanse som avgjør om du snakker om prisen på det eller ikke.

Jeg kjenner noen kulturelt inkompetente og det er egentlig bare pinlig.

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av Nenne, her.

Jeg kjenner noen kulturelt inkompetente og det er egentlig bare pinlig.

Refererer igjen til min nabo: Jeg har fått ny sofa! Den kostet 23 000!

Da har man liksom valgt sin plass i firefeltstabellen til gode gamle B.

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Jeg var på fest en gang hos en rik ungkar som fortalte hva hver enkelt designstol i leiligheten kostet. Jeg innbiller meg at han prøvde å imponere damer på den måten Ikke særlig vellykket.

De gangene jeg har vært utsatt for noe lignende får jeg i følge min sjels elskede et veldig pussig ansiktsuttrykk. Det ene øyenbrynet går rett opp, mens det andre rynkes lett, jeg ser ut som om jeg holder på å bryte ut i latter hvert øyeblikk og får sånn lett stemme med mye luft i: "Jaså. Akkurat. Ja, det må jeg si."

Får det samme uttrykket når folk som skal spille avansert frijazz for å virke interessante.

[Nenne]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

http://www.na24.no/naeringsliv/article864703.ece

Om statussymboler.

Jeg kjenner at jeg blir helt lei meg av å lese om sånt. Da ser jeg virkelig for meg en verden på vei utfor stupet. Dette er mennesker som gir inntrykk av å være totalt uten sosial samvittighet og uten sosiale antenner.

Det å prale med rikdom på denne måten er bare provoserende og trist. Tenk så mye godt de kunne gjort med de pengene de sløser vekk på dritt og ingenting.

Denne artikkelen ga helt klart assosiasjoner til tida før den franske revolusjon. Skal tro når de ikke-priviligerte sier klart fra at nok er nok?

[Cielo]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

http://www.na24.no/naeringsliv/article864703.ece

Om statussymboler.

Jeg møtte nylig en bekjent fra videregående som jobber i et av de servicebyråene det står om i artikkelen. En del av meg måtte holde seg fra å fnise fordi det hørtes så stusselig ut å være så stolt over en så meningsløs jobb, mens en annen del av meg bare syntes det var skikkelig trist.

[him]

Har bare lest hovedinnlegget.

Opprinnelig lagt inn av Pia, her.

Hva legger du i begrepet statussymbol, og hvor viktig er det for deg?

For meg er et statussymbol noe man har for å gi andre ett bestemt inntrykk av seg selv. Flott bil (se hvor mye penger jeg har). Pen kone (se for en førsteelsker jeg er). Veloppdratte barn (se for en god oppdrager jeg er). Gå på jakt. (Jeg er macho jeg! Hadde gamle Earnst levd enda hadde vi gått på jakt sammen.

For meg kan hva som helst være et statussymbol, fordi det er erhvervet for å skape et "bra" bilde av personen. På den andre siden kan det jo hende at fyren har bilen fordi han prioriterer sikkerhet, har en pen kone fordi flotte damer faller for hyggelige menn, veloppdragne barn fordi han er genuint interessert i dem og jakter for at han elsker å være utendørs og sammen med kompisene sine.

Altså: Jeg synes ikke det er tingen/oppførselen som gjør det til en statussymbol, men intensjonen bak tingen/oppførselen.

[Elin]

Opprinnelig lagt inn av Cielo, her.

Jeg møtte nylig en bekjent fra videregående som jobber i et av de servicebyråene det står om i artikkelen. En del av meg måtte holde seg fra å fnise fordi det hørtes så stusselig ut å være så stolt over en så meningsløs jobb, mens en annen del av meg bare syntes det var skikkelig trist.

Er det stusselig å være stolt over jobben sin?? Spiller det noen rolle hva folk gjør dersom de trives og er stolte da? Det er da vel virkelig bare å jatte med dersom hans/hennes yrkesvalg synes meningsløs for deg, men kanskje veldig spennende for vedkommende.

[Cielo]

Opprinnelig lagt inn av Elin, her.

Er det stusselig å være stolt over jobben sin?? Spiller det noen rolle hva folk gjør dersom de trives og er stolte da? Det er da vel virkelig bare å jatte med dersom hans/hennes yrkesvalg synes meningsløs for deg, men kanskje veldig spennende for vedkommende.

Og jatte med var akkurat det jeg gjorde. Jeg er ikke kjip mot folk jeg møter, selv om valgene deres er fullstendig uforståelige for meg.

Det spiller ingen rolle for meg hva folk gjør, men jeg synes det er trist at det er et så stort marked for byråer som i artikkelen Hattifnatten linket til, som utelukkende dreier seg om at kvalmende rike mennesker kan få stadig mer fantasifulle måter å sløse bort pengene sine på.

[Tjorven]

Guri. Jeg kjenner også noen mennesker som alltid nevner prisen på det de har kjøpt i samme åndedrag som tingen beskrives. Siden dette er folk jeg er tvunget til å omgås ganske ofte, så må jeg bare lære meg å takle det.

Eller som den gangen jeg skulle kjøpe presang og det på ønskelista stod "hva som helst av Alessi" ....... bare det har et fint navn så driter du i hva det er, tenkte jeg.

[Maz]

Jeg føler vel at alt folk har for å vise status mister effekten og blir litt Harry.

[Elin]

Opprinnelig lagt inn av Tjorven75, her.

Elinblu: jeg er utrolig enig med deg. Jeg jobber i finansbransjen og det er nok av folk rundt meg som liker å vise frem at de har penger. De synes selvfølgelig at jeg er veldig rar som helt frivillig kjører skoda og bor i en knøttliten leilighet i Oslo Indre Øst (selv om det er i ferd med å bli ganske "hipt" her også). Jeg er veldig fornøyd med å kunne vise hvor forskjellig jeg er fra dem.

Joda, jeg ser poenget og kanskje det morsomme i det, men hva er galt med å prioritere en flott kvalitetsbil dersom man har råd til det? Skal man da med en gang stemples som en som er status-jeger? Det ene trenger ikke utelukke det andre. Jeg bodde i alle år i Gamlebyen i Oslo. Stortrivdes der, men måtte alltid reise på besøk til de aller fleste vennene mine som bodde på stort sett Majorstuen og Frogner fordi de kom utenbys fra og da blir man "opplært" til å tro at Gamlebyen, Tøyen og endel drabantbyer er utrygt, ja nesten farlig, å bo i. Nå er vi blitt voksne og har lært, og vet bedre, og nå bor vi spredd i alle områder av Oslo, og noen til og med utenfor Oslo. Jeg kjørte alltid splitterny bil av godt merke,OG bodde i Gamlebyen, og fikk beskjed av bedrevitere på at "den der blir herpa om du skal ha den parkert i Gamlebyen!"

Jeg synes det er for mye dømming til den ene eller andre kanten... og jeg liker ikke smaken av det.

Der noen skryter av fine biler, og legger vekt på hvor mye ekstrautstyr og skinnseter og hestekrefter og andre prishevende effekter den nye bilen har, og at de har kjøpt nye Ralph Lauren-gardiner til jul (istedenfor å si nye gardiner til jul), så legger andre mye status i hvor utrolig flinke og bevisste de er i matvalgene. Det kan f.eks. være fryktelig provoserende for en ikke matglad, ikke spesielt mat-interessert å høre om hvor utrolig kjedelig det er med salat som bare inneholder isbergsalat, tomat og mais, også med Thousand Island da, og IKKE ruccola, med pinjekjerner og fersk revet parmesan, fra en som er genuint mat-interessert og flink til å lage mat. Det dreier seg også om status.

Ønske om status dreier seg ikke bare om penger og det å ha muligheten til å kjøpe seg varer og tjenester med alle pengene man har. Status ligger nok i langt mer enn harde valuta gitt...

[Elin]

Opprinnelig lagt inn av Tjorven75, her.

Eller som den gangen jeg skulle kjøpe presang og det på ønskelista stod "hva som helst av Alessi" ....... bare det har et fint navn så driter du i hva det er, tenkte jeg.

Ooops! ... og jeg har nok mange av de vennene som synes alt av Alessi er bra, ene og alene fordi det er Alessi....og at ingen pepperkvern annet enn Peugeot kan brukes Men det går nok litt på interesser også tror jeg, for samme menneskene kan godt finne på å kjøpe klær på H&M og kjøre Skoda. Så jeg vet ikke helt om det er bare status vi snakker om her, men også ørlite grann interesse og kanskje samlemani....

[Tjorven]

Elin: tro du meg. Med denne personen er det KUN snakk om status.

[Elin]

Opprinnelig lagt inn av Cielo, her.

Og jatte med var akkurat det jeg gjorde. Jeg er ikke kjip mot folk jeg møter, selv om valgene deres er fullstendig uforståelige for meg.

Det spiller ingen rolle for meg hva folk gjør, men jeg synes det er trist at det er et så stort marked for byråer som i artikkelen Hattifnatten linket til, som utelukkende dreier seg om at kvalmende rike mennesker kan få stadig mer fantasifulle måter å sløse bort pengene sine på.

Ja, men hva om et kvalmende rikt menneske er et godt menneske som gjør mange gode gjerninger da? Det finnes jo mange av de, og det de eier og forvalter er faktisk så stort og omfattende at de må ha hjelp og ansatte til å få hjulene til å gå rundt.

[Elin]

Opprinnelig lagt inn av Tjorven75, her.

Elin: tro du meg. Med denne personen er det KUN snakk om status.

Jada, det tror jeg deg på og dessverre kjenner jeg nok et par slike jeg også, og det er utrolig lite spennende å tilbringe tid med slike mennesker, men det var mer en generell betraktning jeg kom med, for jeg synes svært mange er kjappe med å slenge ut av seg kommentarer om at folk er jåler, klyser, statusjegere, snobber osv. bare fordi man velger gjerne dyre vaner og bruker pengene sine på eksklusive varer og tjenester.

[Hasselnøtt]

Det første som slår meg er at det antakelig ikke finnes noen som villig vekk innrømmer at de er opphengt i statussymboler. Likevel omgir de fleste av oss seg med noe som skal gjenspeile hvem man er.

[Harriet Vane]

Tjorven, jeg har møtt akkurat slike som du omtaler.
Jeg innrømmer villig at det er en mengde firmaer, bedrifter og organisasjoner jeg ikke kunne ha jobbet i. Det er virkelig ikke alt jeg vil ha assosiert med mitt navn. :kresen:

[Mams]

Jeg kan godt nevne prisen på ting jeg kjøper, men det er bare om jeg har gjordt et godt kjøp (i mine øyne) og fått det billig.
Er derimot ting kostbare holder jeg kjeft om hvor mye det kostet.
Men det er kanskje en form for omvendt statussymbol?
Er det noe jeg gjør for å fremheve meg selv det også?

Hadde en diskusjon med en nabo for kort tid siden, og jeg må innrømme at jeg syntes det var galskap å bruke 700,- på en bukse til en 12 år gammel jentunge. For å skylde på motepress vet jeg blir feil, for jeg har selv en sønn i samme klasse som den jenta.

[Billeba]

Opprinnelig lagt inn av Elin, her.

Så jeg vet ikke helt om det er bare status vi snakker om her, men også ørlite grann interesse og kanskje samlemani....

Godt sagt! Det er vel også litt sånn at Janteloven fortsatt gjelder i Norge, og at enkelte kan bli dømt som overflatiske og materialistiske fordi de har noe som noen andre ønsker seg?

Jeg har stort sett alltid såkalt 'fin' bil. Og har ingenting å klage på. Mannen min derimot - river nesten av seg håret fordi jeg er så uvitende når det gjelder bil. Uoppmerksom er jeg også.... Skjer rett som det er at det står et råskinn av en bil (visstnok) på gårdsplassen som jeg slenger meg inn i og raser av gårde på Kiwi for å handle. Legger som oftest ikke merke til at det er en annen bil enn til vanlig heller jeg .

Samtidig digger jeg å betale 'nesten ingenting' for noe - og jeg forteller det til de i min omgangskrets som jeg vet er opptatt av merker og pris. Jo dyrere jo bedre liksom. Hvis noen kommenterer at jeg er fin en dag eller at jeg har et lekkert skjørt eller noe - så blir jeg kanskje litt 'fandenivoldsk' og syns det er DEILIG å fortelle at "så koselig at du sier det. Dette fant jeg på et restestativ til bare 50 kroner!"

Det finnes en bok som heter "Fra Gud til Gucci" som jeg har tenkt å låne på biblioteket og lese. Visstnok veldig bra og med mye tankevekkende stoff. Det finnes jo de som i smug tar en titt under tallerkenen før de begynner å spise når de er invitert bort - bare for å se hva serviset heter...... Har de tenkt til å snakke med det da, eller?