Hvor fornøyd hadde du blitt?

[Niobe]

I en periode hadde vi dårligere råd. Da var bursdagsgavene våre stort sett praktiske ting, og ofte dyrere ting vi trengte til huset. Det var greit. Men så endret ting seg, og da sa jeg fra til mannen min at jeg ønsket meg ting til meg. Han ser ikke problemet med praktiske gaver, og han ønsker seg veldig sjelden noe. Jeg synes gaver er kjempegøy, han bryr seg ikke, han var nødt til å bli gjort oppmerksom på hvor forskjellige vi er.

[nokon]

Eg blei skuffa over ein mikro eg fekk av søstrene mine til trettiårsdagen, så eg høyrer deg. Veldig sært å gi hvitevarer i gave, sånn generelt.

Eg meiner ikkje prinsipielt at ein aldri skal kjøpe gaver andre i husstanden har glede av, men ein bør kjøpe noko som signaliserer litt omtanke for mottakaren. Viss ikkje kan ein la vere. (Eg blei veldig glad for sonos-høyttalaren eg fekk av mannen eit år, for eksempel, men den ønska eg meg jo. Då var han imidlertid litt usikker på om det var for mykje til oss begge, men sidan eg hadde sagt at eg ønska meg det, tok han sjansen).

[Lizzie]

Hadde blitt kjempeskuffet og på ingen måte klart å skjule det. Kanskje til og med litt sint.

[Einhyrningur]

Jeg er og en kjempemartyr, så mannen tør ikke lengre gjøre slike stunt.

[Kaprifol]

Jeg hadde nok kjøpt en lekker skalljakke i min egen størrelse og gitt den til ham i bursdagsgave. Eller en pose mikropop.

[Adrienne]

Jeg hadde blitt skikkelig, skikkelig lei meg, og ville nok gitt ettertrykkelig uttrykk for det også. En ting er at det er noe du mener dere ikke trenger, en annen ting er at han jo åpenbart ikke har hørt etter når du har sagt hva du ønsker deg.

[Niobe]

Jeg er ikke i for å gjøre igjen med å kjøpe en kjip gave til ham. Og det er fare for at han ikke hadde skjønt poenget uansett. Men jeg hadde nok tatt en prat om dette med gaver. Det tok noen år å finne ut av disse tingene for oss, etter at vi var gift. Og etterhvert tror jeg også det imponerer ham hvor mye jeg kan legge ned i en gave, og hvor gjennomtenkte de kan være. Jeg vet han setter pris på det.

[Addison]

Kanskje du får den egentlige gaven i morgen?

[amylin]

Jeg fortalte det til kjæresten. Hun begynte å le. "Sånt gir man ikke." Sa hun. Jeg er enig, og veldig glad for at kjæresten har full forståelse for det.

Jeg hadde nok gitt kjøkkenhåndklær eller støvsuger eller noe til hans bursdag.

[007]

Jeg er også helt for praktiske fellesgaver om man har blitt enig om det eller ønsker seg det. Selv ble jeg veldig, veldig glad for gjøkuret jeg fikk av mannen min til 40-års dagen, det stod øverst på ønskelista. Selv om det henger i stua og er til glede/irritasjon for oss alle.

Og jeg hadde ikke vært kjip igjen, jeg hadde overdrevet motsatt vei. Kjøpt fotballdrakt og ny sykkel og konsertbilletter, for eksempel. Bare for å vise hvordan det kan gjørest.

[Tjorven]

Mannen min fikk kaffemaskin i år. Jeg spurte veldig mange ganger om han hadde noe ønske, men det hadde han ikke. Så jeg spurte om jeg kunne kjøpe kaffemaskin, som vi trengte siden den vi hadde lakk vann. Det syntes han var en god idé, og godkjente i flere omganger (for jeg var ikke helt sikker på om han faktisk mente det). Det ble jo ikke den mest spenstige gaven, for å si det mildt, men det var greit.

Micro hadde jeg ikke blitt så altfor fornøyd med.

[Bloppy]

Opprinnelig lagt inn av Akseliane, her.

Kanskje du får den egentlige gaven i morgen?

That would be the day! Mulig han gjør et forsøk på å reparere i siste lita mens jeg er på jobb i morgen. Men jeg tviler. Kjenner han for godt til det gitt.

Jeg skjønner absolutt hva du mener Niobe. Akkurat nå er jeg bare barnslig skuffet og lei meg. Han skal definitivt få vite hva jeg synes om det når det passer seg sånn.
Vi har ikke knapt med penger, og ingen avtale om at vi kjøper praktiske familiegaver. Det har hendt til jul, men aldri bursdag. Det er min dag, og gaven bør være personlig. Han har åpenbart ikke samme oppfatning. Jeg burde jo forventet noe sånt, etter såpass mange år sammen. Men jeg slutter liksom aldri å håpe heller da vettu.

[Niobe]

Opprinnelig lagt inn av Bloppy, her.

That would be the day! Mulig han gjør et forsøk på å reparere i siste lita mens jeg er på jobb i morgen. Men jeg tviler. Kjenner han for godt til det gitt.

Jeg skjønner absolutt hva du mener Niobe. Akkurat nå er jeg bare barnslig skuffet og lei meg. Han skal definitivt få vite hva jeg synes om det når det passer seg sånn.
Vi har ikke knapt med penger, og ingen avtale om at vi kjøper praktiske familiegaver. Det har hent til jul, men aldri bursdag. Det er min dag, og gaven bør være personlig. Han har åpenbart ikke samme oppfatning. Jeg burde jo forventet noe sånt, etter såpass mange år sammen. Men jeg slutter liksom aldri å håpe heller da vettu.

Ja, jeg forstår hva du mener. Det hadde vært veldig mye mer sjarmerende om mannen min tenkte ut selv at det hadde gledet meg å få en personlig gave, og la litt ned i å finne en. Men han er ikke sånn, og han hadde antagelig aldri sett lyset på egen hånd. Og siden jeg visste det ville fortsette å skuffe meg, så var det bedre å si i fra og forklare ham hvorfor gaver er annerlede for meg enn for ham. Jeg kan på andre siden bli frustrert og litt lei av ta han aldri ønsker seg noe, og bare synes det er styrete at jeg skal gi ham noe gave, men så har jeg også innsett at han faktisk blir glad for det meste. Det gjør det jo veldig enkelt. :P

[Addison]

Jeg synes du skal få trompet! Hadde også blitt grusomt skuffet. Sånt må være avtalt på forhånd, og man må være helt sikker på at mottaker er med på det.

[Floksa]

Jeg har gjort unna noen slike smeller og en ting har jeg lært. Gaveønsker må være veldig, veldig, veldig konkrete. Bilde av jakka, med str og hvilken butikk. Bli med in. Til gullsmeden før jul og peke på småpynt som jeg hadde blitt glad for å få av barna (150-200kr klassen altså). Helt konkrete ting. Litt uromantisk men mye bedre enn å få ingen ting (den jula glemmer nok ingen av oss så fort) eller mico (jeg har fått det, men da fordi jeg ønsket meg det). Skjønner at du er lei deg, det er sårt når de er så til de grader uten antenner. Men noen kan trenes. Min kunne det.

[Teofelia]

Jeg hadde blitt kjempelei meg, og jeg hadde kommet tol å være krystallklar på det også (overfor mannen, forhåpentligvis hadde jeg klart å skjule det overfor barna). Jeg hadde nok også mer enn antydet at han gjerne måtte prøve igjen, for eksempel til helgen.

[Teofelia]

Jeg har for øvrig fått både drill, høytrykkspyler og kantklipper i bursdagsgave, så det er ikke praktiske gaver i seg selv jeg ikke liker, men det har vært ting jeg har ønsket meg.

[Bokormen]

Jeg har bommet på gaver til mannen selv jeg. Han sa ikke noe, men jeg vet jo nå at han blir ikke veldig glad for gensere eller parfyme. Jeg blir glad for tilsvarende.

Mannen min ble aldri sur da, og sa aldri noe, men jeg har nok endret type gaver jeg kjøper til han i årenes løp. Og det er jo mye hyggeligere å gi noe han blir skikkelig begeistret for.

[Stine-mor]

Jeg hadde overkompensert med å kjøpe tidenes bursdagsgave tilbake. :btdt:

Mannen glemmer forresten aldri oppstandelsen det ble da faren hans kjøpte doring/lokk til moren hans en jul. Det snakkes om den dag i dag.

[Erica]

Ha, dette minner meg på da min venninne Acire sin favoritthistorie: Bursdagen hennes var kommet og hun mottok spent bursdagspresangen. En stor gave var det. Når papiret gikk av åpenbarte en bag seg. Acire - lang i maska - sier : en bag?? Hvorpå mannen med et lurt smil svarer: det er noe mer inni! Acire tenker - jaaaa, det fine smykket ligger inni bagen, og åpner bagen med ivrige hender. Inni der lå enda en bag! 2 bager i bursdagsgave, faktisk. Svarte, kjedelige bager ingen hadde ønsket seg, eller jo, mannen hadde nok ønsket seg noen nye bager. Men skuffelsen var formidabel. Og hevnen er søt, for å si det sånn, den mannen er blitt gjort narr av for bagkjøpet sitt i ganske lang tid, så det skjer ikke igjen...