Beinbrudd hund - noen med erfaring?

[liefje]

Naa griner jeg, her, men jeg er helt sikker paa at dere gjorde det riktige. Ble nok ogsaa litt lettere siden han var saa daarlig paa slutten. Utrolig trist at det skulle ende slik etter saa mange fine fremskritt, men han har det nok best naa oppe i hundehimmelen. <3 Stor klem

[mina]

Å, det var trist å lese. Men jeg tror også at dere tok det rette valget.

[Rabbit]

Så trist å lese at det gikk sånn. Men, dere har jo gjort alt og nå var det riktig å la ham slippe. Kondolerer.

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av Avatar, her.

Lille Scrappy var ikke noe særlig form i dag, så nå er det over. Det var nok mest en reaksjon på morfinen, men det; kombinert med formen de siste dagene gjorde at vi bestemte oss for at han skulle få slippe i dag. Han klarte ikke stå på bena, ikke spise eller noe. Heldigvis var vår gode, fine dyrlege på plass før klinikken åpnet og vi fikk en verdig, rolig avslutning på livet hans <3 Tre av fire barn var med.

Jeg har tidligere hørt at hunder skjønner når de skal avlives. Det er jeg helt overbevist om nå. Selv om han så vidt klarte stå på bakparten løp han opp i andreetasje 2 (!) ganger og la seg i buret. Det var ganske fælt og kostet han nok mange krefter...

Godt at avsluttingen ble så god som noe slikt kan bli.


Det siste du skriver vil jeg gjerne korrigere litt. Han visste IKKE at han skulle avlives. Det han visste var at du var veldig, veldig lei deg og at det handlet om han. Dyra våre speiler oss ganske perfekt og han forsto at noe var veldig galt. Men ikke på noen måte visste han hva det dreide seg om.

[Avatar]

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

Godt at avsluttingen ble så god som noe slikt kan bli.


Det siste du skriver vil jeg gjerne korrigere litt. Han visste IKKE at han skulle avlives. Det han visste var at du var veldig, veldig lei deg og at det handlet om han. Dyra våre speiler oss ganske perfekt og han forsto at noe var veldig galt. Men ikke på noen måte visste han hva det dreide seg om.

Nei, du har helt sikkert rett! Jeg vet jo egentlig det, når jeg tenker meg om. Han var heldigvis helt rolig på klinikken og det ble veldig fint! Han har jo "bodd" der de siste månedene og er trygg der. Da slapp han det stresset i hvert fall.

[frukt]

Så fryktelig trist, men godt at han slipper å ha det vondt lenger.
Det er ulempen med å ha dyr, men alt det positive veier opp syns jeg.

[Frøydis]

Så trist. Føler med deg.

[Addison]

Så utrolig leit, men riktig å la ham slippe nå. Godt det ble en fin avslutning for dere, når det først måtte skje.

[Lyppa]

[meisje]

Så leit, han var jo så skjønn.

[trøtt]

[Magica]

Veldig trist.

Det var en veldig veldig skjønn hund!

[Inagh]

Så vondt!

[Stine-mor]

Så trist å lese.

[Bergensis]

Det var leit.

[LilleLeo]

Dette var veldig leit. Det er grusomt når kjæledyr går bort.

[Anne C]

[Anne C]

Jeg har jo aldri forstått greia med hunder, men nå som vi har fått oss hund og jeg blir så trist av alt som er trist med hunder. Og rørt og alt det der. Jeg hadde ikke trodd det var mulig å bli så glad i et dyr, og den ubetingede kjærligheten man får tilbake fra de.

Dere gjorde det beste dere kunne, og hadde maks uflaks. Valget dere har gjort er jo til hundens beste, og det er jo det som er viktig.

[Pamina]

Vondt er det, uansett hvor riktig det er!

[Carrera]

Opprinnelig lagt inn av Avatar, her.

Lille Scrappy var ikke noe særlig form i dag, så nå er det over. Det var nok mest en reaksjon på morfinen, men det; kombinert med formen de siste dagene gjorde at vi bestemte oss for at han skulle få slippe i dag. Han klarte ikke stå på bena, ikke spise eller noe. Heldigvis var vår gode, fine dyrlege på plass før klinikken åpnet og vi fikk en verdig, rolig avslutning på livet hans <3 Tre av fire barn var med.

Jeg har tidligere hørt at hunder skjønner når de skal avlives. Det er jeg helt overbevist om nå. Selv om han så vidt klarte stå på bakparten løp han opp i andreetasje 2 (!) ganger og la seg i buret. Det var ganske fælt og kostet han nok mange krefter...

Så trist, og så bra dere fikk tatt skikkelig farvel med han. Det betyr mye videre! Og dere har virkelig gjort alt dere kunne for denne skjønne hunden. Mye mer enn de fleste ville gjort, og det setter jeg stor pris på!!

Jeg tror nok ikke hundene vet at avliving er nær sånn sett, men at de selv kanskje skjønner at nå har jeg så vondt at døden il være en befrielse, det tror jeg nok. Der er nok hund og eier samkjørte.

Samtidig så tror jeg at hunder forstår mye. Vi hadde to hunder sammen noen år. Mor og sønn. Og var de to adskilt noen dager, så var spesielt minstemann en sytekopp uten like. Det hendte at faren min tok med mora på fjellet, og da sønnen var alene hjemme med oss andre. Det var et mareritt nærmest, for han var urolig dagen lang, og han hylte og pep gjennom natta.

Da dagen kom for at mors dager var talte, så stålsatte vi oss for en periode med uroligheter fra unghunden, men helt oppriktig...det var ikke en lyd fra han!! Han savnet mor ja, men han var rolig. Trist, men rolig. Og jeg er overbevist om at han skjønte at nå var ikke hun bare med far på tur. HUn var borte for alltid.

Så noe skjønner de.