Alternativ medisin vs skolemedisin

Sitron · 28-09-06, 00:46

Gjerne ikke i den retningen du tenkte da du leste overskriften.

Er det neglisjering/misbruk om foreldre nekter å bruke annet enn alternativ medisin for sine barns ulike sykdommer/skader? Evt. når i sykdomsforløpet er det greit å gi opp skolemedisinen og konsentrere seg om alternativt?

Eksempel:

En gutt på 16 i USA ble for en tid tilbake tatt fra sine foreldre og plassert hos fosterforeldre. Årsak; han saksøkte dem for å ha rett til å slutte med kreftbehandlingen han gjennomgikk og fokusere på alternativ medisin. Denne gutten hadde vært gjennom det som han kan være gjennom innen kreftbehandling og hadde en langt fremskredet sykdom. Han tilegnet seg informasjon om alternative behandlingsmetoder og fremsto som en reflektert gutt og fikk altså medhold i retten.

Nå var denne gutten såpass gammel at vi anser han som selvstendig nok til å ta egne valg når det gjelder hans eget liv, men mange syke barn er ikke det. Tenker gjerne på meget religiøse mennesker eller mennesker med andre overbevisninger som har en formening om hva som skal gjøres i gitte situasjoner, som man tradisjonelt sett ikke ville gjort. F.eks. å la en prest be for dem fremfor å bruke medisiner mot hiv etc.

Synspunkter?

28-09-06, 00:46	#1
Sitron Absolut ateist Medlem siden: Sep 2006 Innlegg: 27.113 Blogginnlegg: 48	Alternativ medisin vs skolemedisin Gjerne ikke i den retningen du tenkte da du leste overskriften. Er det neglisjering/misbruk om foreldre nekter å bruke annet enn alternativ medisin for sine barns ulike sykdommer/skader? Evt. når i sykdomsforløpet er det greit å gi opp skolemedisinen og konsentrere seg om alternativt? Eksempel: En gutt på 16 i USA ble for en tid tilbake tatt fra sine foreldre og plassert hos fosterforeldre. Årsak; han saksøkte dem for å ha rett til å slutte med kreftbehandlingen han gjennomgikk og fokusere på alternativ medisin. Denne gutten hadde vært gjennom det som han kan være gjennom innen kreftbehandling og hadde en langt fremskredet sykdom. Han tilegnet seg informasjon om alternative behandlingsmetoder og fremsto som en reflektert gutt og fikk altså medhold i retten. Nå var denne gutten såpass gammel at vi anser han som selvstendig nok til å ta egne valg når det gjelder hans eget liv, men mange syke barn er ikke det. Tenker gjerne på meget religiøse mennesker eller mennesker med andre overbevisninger som har en formening om hva som skal gjøres i gitte situasjoner, som man tradisjonelt sett ikke ville gjort. F.eks. å la en prest be for dem fremfor å bruke medisiner mot hiv etc. Synspunkter?