Å leve uten bil

[Gremli Skremli]

Jeg vil gjerne lufte noen tanker og kanskje få i gang en diskusjon rundt dette med bil. Jeg vet at det er en selvfølge for mange, derfor spør jeg:

Må du ha bil for å klare hverdagen? Hvorfor?
Hvordan gjør det å ha bil livet bedre/lettere?
Hvilke negative sider har det å ha bil?
Hva kunne fått deg til å slutte med å bruke bil?

Jeg spør fordi jeg ikke har sertifikat selv, og ikke har noen planer om å ta det foreløpig. Jeg ønsker av hele mitt hjerte å leve et liv uten bil, men jeg ser at det gjør hverdagen min vanskelig å organisere. Jeg bruker lengre tid enn andre på å komme meg til og fra jobb og barnehage, en timeavtale i byen må planlegges nøye mht buss og ev. henting i barnehage først, og det er ikke så lett for meg å ukehandle på samme måte som andre gjør.
Jeg er også "nødt" til å bo sentralt, med gåavstand til jobb, barnehage, butikker og offentlig transport. Men det ville jeg nok gjort uansett, siden det er det jeg trives best med.

Argumentene mot å ta lappen og skaffe seg bil har forandret seg underveis. Da jeg var 18, var det manglende interesse. Som student var det manglende behov, jeg har alltid bodd sentralt i byene der jeg har studert, med gåavstand til alt. Siden har det stått på det økonomiske: jeg har rett og slett ikke hatt råd til lappen og bil. Nå har det blitt et verdivalg på mange måter. Jeg prioriterer å gå og bevege meg, jeg prioriterer å spare penger (og heller kunne spandere på seg taxi en gang i blant) og jeg prioriterer ikke minst å spare miljøet.

Selv om jeg føler at jeg har tatt et valg, vurderer jeg fortløpende om jeg må forandre mening. Den dagen det å ikke ha bil hindrer meg eller min sønn i å gjøre noe som er viktig for oss, skal jeg vurdere å ta sertifikat. Foreløpig kan jeg ikke se at det vil skje.