Er du kresen?

[mina]

Jeg regner meg ikke som kresen. Spiser det aller meste, men enkelte matvarer unngår jeg/lager det ikke selv. Det jeg får servert spiser jeg. Er det noe som er helt uspiselig legger jeg det til siden på tallerkenen og lager ikke noe oppstyr rundt det.

"Vanlige" ting jeg ikke liker/helst ikke spiser: Oliven, ansjos, sild, Thousand Island, og alkoholholdige drikker.

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Spiser du ål så er du ikke kresen uansett hva du ellers ikke spiser.

I følge smilefjes sin definisjon er jeg ikke kresen. Da familien var i Nederland for et par år siden bestilte jeg en spesialitet fra området på en kafe: Smørbrød med røkt ål. Det var godt!

[iana]

Ja jeg er kresen. Jeg har store problemer med å få i meg mat/drikke jeg ikke liker.

[Pebbles]

Det som kanskje er grunnen til at kresenhet kan bli oppfattet som barnslig er at mange matvarer er "an aquired taste" - det må en liten innsats til i form av villighet til å smake både én og to ganger før man liker det nye.

Ingenting av følgende likte jeg ved første forsøk - jeg syntes til og med det kunne smake ganske forferdelig. Men etter å ha prøvd noen ganger, liker jeg det kjempegodt:

Vin, kaffe, oliven, parmesan, brie, chevre, kapers, ingefær - og sikker mye mer, det jeg kom på i farta.

[Tussa]

Vi bør ha en ny poll på kva vi anser som kresent.

[Pepper Lemon]

Er det forresten her jeg skal fortelle om min onkel, som ikke liker grønnsaker og ost? Hans kone er vegetarianer, og spiser altså ikke kjøtt, fisk eller egg. Det er festlig å få de på middagsbesøk, kan du tro.

[Karamell]

Jeg er egentlig ikke kresen for jeg liker det meste når maten er godt tilberedt. Men jeg blir gjerne oppfattet som kresen fordi jeg ikke er glad i ihjelkokte grønnsaker, tørre biffer og Torogryteretter. Jeg velger å si at jeg ikke er kresen, men kvalitetsbevisst. Ja, jeg er litt matssnobb.

[Arktis]

Opprinnelig lagt inn av Monsoon, her.

Er det forresten her jeg skal fortelle om min onkel, som ikke liker grønnsaker og ost? Hans kone er vegetarianer, og spiser altså ikke kjøtt, fisk eller egg. Det er festlig å få de på middagsbesøk, kan du tro.

Da blir man litt fortvilt ja... Omtrent som når jeg og en venninne skal spise sammen med barna våre, hennes spiser ikke fisk, grønnsaker, saus, eller noe som er blandet sammen, min spiser ikke kjøtt eller melkeprodukter

[Malama]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Det som kanskje er grunnen til at kresenhet kan bli oppfattet som barnslig er at mange matvarer er "an aquired taste" - det må en liten innsats til i form av villighet til å smake både én og to ganger før man liker det nye.

Ingenting av følgende likte jeg ved første forsøk - jeg syntes til og med det kunne smake ganske forferdelig. Men etter å ha prøvd noen ganger, liker jeg det kjempegodt:

Vin, kaffe, oliven, parmesan, brie, chevre, kapers, ingefær - og sikker mye mer, det jeg kom på i farta.

Alkohol ser jeg ikke poenget med å lære meg å like, jeg drikker ikke, done deal. Kaffe brakk jeg meg av, takla ikke lukta i et år etterpå, jeg som pleide elske kaffelukt synes nå det lukter bare.. greit. Rosenkål og brokkoli og paprika ser jeg poenget med å lære meg, så jeg prøver, men det har ikke gått hittil. Hvor mange ganger må jeg prøve meg (hvilket jeg velger å gjøre hjemme uten gjester, ettersom det å brekke seg ikke ser så høflig ut...) før det slutter å være barnslig å ikke like det da?

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av Malama, her.

Alkohol ser jeg ikke poenget med å lære meg å like, jeg drikker ikke, done deal. Kaffe brakk jeg meg av, takla ikke lukta i et år etterpå, jeg som pleide elske kaffelukt synes nå det lukter bare.. greit. Rosenkål og brokkoli og paprika ser jeg poenget med å lære meg, så jeg prøver, men det har ikke gått hittil. Hvor mange ganger må jeg prøve meg (hvilket jeg velger å gjøre hjemme uten gjester, ettersom det å brekke seg ikke ser så høflig ut...) før det slutter å være barnslig å ikke like det da?

Det er en ærlig sak å ikke like noe, da! Og har du prøvd mange ganger uten hell, så er det jo sånn at vi alle har ulike preferanser og det er jo mer enn greit.

Men jeg har en mann som nektet å prøve alle nye greier da vi ble sammen (da var vi 20) - han kommer fra et hjem der det kun har blitt servert husmannskost (- fisk) og det eneste krydderet var salt og pepper. Han "likte" ikke veldig mye greier. Men etter å ha reist og levd og erfart litt mer, så liker han nå det aller meste - det er han veldig glad for selv.

Om man er uvillig til å smake fordi det ser ekkelt ut eller ikke lukter greit, så kan man gå glipp av noen framtidige favoritter. Tenk bare på parmesan - INGEN i hele verden kan like den lukta, men det hever jo et pastamåltid til nye høyder!

[Polyanna]

Opprinnelig lagt inn av Chanett, her.

Det kommer nok an på øynene som ser, glitter, for jeg tenkte også, som Zoe, at de tingene er helt streite saker. Og i min verden er man kresen om man ikke liker slikt.

Tuller du? Er man kresen om man ikke liker kufett blandet med sukker pøst sammen i en stor klump som heter kremkake/bløtkake/marsipankake?

Selv blir jeg alltid skuffet når jeg oppdager at en kake som ser knallgod ut (brownies, for eksempel), er ødelagt med mengder av nøtter. Det smaker jo faktisk veldig vondt!

Det er da helt naturlig at folk liker HELT forskjellige ting (bare se den "hva liker du ikke"-tråden), og jeg syns det er utrolig rart å kalle folk som misliker noe som en selv syns er "normal mat" for kresne.

Folk som har veldig MYE de ikke liker, de er kresne. Men for meg handler det om hvor mye man ikke liker, ikke om hva det er man ikke liker.

[Filifjonka]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Men for meg handler det om hvor mye man ikke liker, ikke om hva det er man ikke liker.

Enig, og litt om måten man presenterer det på. Man MÅ ikke gjøre det til et samtaleemne ved bordet eller en problemstilling ved middagsinvitasjoner om man er litt mindre glad i paprika.

[Polyanna]

Absolutt.

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Tuller du? Er man kresen om man ikke liker kufett blandet med sukker pøst sammen i en stor klump som heter kremkake/bløtkake/marsipankake?

Nå fikk du det til å høres fristende ut, du!

[Odelia]

Jeg spiser det aller, aller meste, men er ikke særlig glad i sterk mat (blir fort kvalm da). Jeg er heller ikke særlig begeistret for biff eller bernaise, men hadde spist det om det ble servert for det smaker jo godt :matvrak: (Når det gjelder biffen skyldes min mangel på begeistring i hovedsak konsistensen, men dette avhenger jo av type biff.)

[trøtt]

Opprinnelig lagt inn av Kula, her.

Og Svartadaudir er helt pyton.

Det fjerde smaker ganske godt. Ikke fullt så godt når den kommer opp igjen.

Jeg mener selv jeg ikke er kresen, men har skjønt at andre syns det. Det er ganske mye jeg ikke spiser. Jeg spiser ikke skalldyr, mugne/spesielle oster, krem, rosiner, rosenkål, lungemos, blodpudding, røykalaks, gravlaks, torsk, spekesild, tunfisk og sikkert flere ting jeg ikke kommer på.

Jeg smaker på det meste, men jeg har ingen interesse av å trykke i meg mat jeg ikke liker for å være høflig. Det går fint an å legge ting til siden.

Jeg kan ikke skjønne hvorfor man skal ta et stykke kake man ikke liker bare for å være høflig. Kake er da ikke noe man må spise.