Kan du spise mat du ikke liker?

[amo]

Tror det, men sliter med mat med krydde på k…..karri,kardemomme,kanel, koriander smaker grusomt, mn klarer å svelge.

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av Input, her.

Selvfølgelig spiser jeg mat jeg ikke liker, om jeg for eksempel blir servert mat på besøk. Og jeg ville ikke åpenlyst spyttet ut konfekt jeg ikke likte, men om det var mulig å gjøre det diskret uten noe oppmerksomhet, ville jeg gjort det. Jeg ser virkelig ingen grunn til å tvinge i meg meningsløse kalorier som i tillegg smaker vondt. Men jeg ville i utgangspunktet bare takket nei til konfekt jeg ikke visste hva var.

Jeg er for øvrig ikke i stand til å spise "normale" porsjoner, så jeg spiser stort sett aldri opp mat jeg får servert. Da velger jeg også være litt selektiv med hva jeg spiser, og hvem som helst får lov til å både mene og tenke hva de vil om det.

Jeg svarte feil i pollen forresten, det burde ikke være mulig å ha forskjellig spørsmål i overskriften og i pollen.

Shit pomfritt!! Det er jeg enig med deg i. Hvordan skjedde det?!

[Bluen]

Jeg kan spytte diskret ut konfekt jeg ikke liker, ja, og har sett flere kollegaer gjøre det samme. Synes det er stor forskjell på dette (der det f.eks. står en eske framme i fellesarealene på jobb) og mat som spises ved bordet i et selskap, f.eks. Der ville jeg nok fått ned en del av retten, men ikke alt. Kan finne på å la all blåmuggost ligge, pluss at jeg sliter med å svelge ned pinnekjøtt.

[Pelle]

Jeg skrev at det skjer jevnlig, men det stemmer jo ikke helt pga det er sjelden jeg spiser mat jeg ikke liker. Jeg får fysisk ubehag av ulike typer mat, og har i bryllup brekt meg i det skjulte og svelget samme mat tre ganger for å unngå å spytte ut (røkelaks). Jeg kan i ille tilfeller også brekke meg av å se andre spise mat jeg har mye imot. Det skjer heldigvis ikke ofte. Da nabo i kollektiv lagde lungemos forlot jeg kjøkken umiddelbart og gikk ikke inn resten av det døgnet. Det er kjipt å ha det sånn, og jeg skulle ønske jeg likte innmat, mat med synlig fett, fisk og skalldyr. Hadde vært mye enklere ( og sunt!).

Er vokst opp i familie der man måtte smake på alt og aldri fikk spesialbehandling. Mine barn slipper å spise mat de ikke vil ha.

[Hyacinth]

Jeg skjønner faktisk ikke spørsmålet og kan derfor ikke svare. Jeg spiser kun mat jeg liker, men jeg liker jo omtrent alt. Selvsagt er enkelte typer mat bedre enn andre, og mat kan også tilberedes mer eller mindre heldig, men det tenker jeg ikke har med «liker» å gjøre. Det eneste jeg ikke liker er Thousand Island. Da brekker jeg meg faktisk, så det spiser jeg ikke. Men det har aldri vært en problemstilling.

[Inagh]

Jeg svarte på spørsmålet om jeg kan spytte ut mat jeg ikke liker, og ja, det har skjedd, men ikke ofte.
Jeg spiser ofte mat jeg ikke liker, under mottoet "smil og spis, det tar ikke livet av deg, og verten har gjort seg flid."

[Karamell]

Greien med konfekt er at da vet man ikke at man ikke liker det før man har fått tygget på det. (ref tråden med kastet bruksanvisning). Man blir negativt overrasket og handlet litt på refleks og prøver å få det disket inn i en serviett dersom man er på besøk. Evt svelger og tørker tårene etterpå.

Med rakfisk og rosiner i boller kan man på forhånd vite at man ikke er begeistret for det, og dermed enten stålsette seg, eller la være å spise.

[Anne C]

Jeg har ikke som vane å spytte ut mat, men det er er grader av å ikke like ting synes jeg.

[Skilpadda]

Det er ingenting jeg misliker så mye at spørsmålet er relevant. Jeg er ikke glad i brunost og ville ikke bevisst forsynt meg med det, men hvis jeg tok en bit av en lefse og oppdaget at det var brunost i, ville jeg fint greid å svelge den (og ville antagelig spist resten av lefsa også).

[Musemus]

Jeg har en veldig sterk brekningsrefleks, så om det er noe jeg syns er ekkelt, så har jeg ikke sjans til å få det ned. Samme med hvis jeg får for stor bit av kjøtt i munnen, da må jeg jobbe fælt med meg selv, altså.

Jeg har alltid vært sånn. Da jeg var liten, så nektet jeg å spise babygrøt - de fikk det ikke i meg, samme hva. Har heller aldri klart å spise grøt eller lignende konsistenser, og jeg aner ikke hvorfor. Men tydeligvis startet det før jeg var bevisst på det.

[Magica]

Opprinnelig lagt inn av Che, her.

Jeg liker det meste, men om jeg spiser kjøtt (spesielt svin) og får en fettbit, spytter jeg den ut temmelig raskt. Prøver å gjøre det uten særlig mye ståhei da….

Samme her.

[Nextlife]

Jeg greier stort sett å høflig svelge ting jeg ikke liker med 2 unntak, hvitløk i sin opprinnelige form eller noe som smaker sterk av hvitløk (f. eks kremost med hvitløk, salami, choritzo o.l.) og banan. Der går min grense for hva jeg greier å spise.

[him]

Jeg er virkelig altetende og har aldri fått mat som jeg opplever som så ekkel at jeg brekker meg. Men jeg kjenner folk som har det slik. Det oppleves for meg (sånn "utenifra og inn" perspektiv) som overraskende mat er spesielt utsatt (som feks konfekt som man faktisk ikke kan vite hva smaker).

Husker eldste jenta mi kastet opp da vi var på Michelin restaurant. Vi fikk mat med edamer bønner OG kaninhjerte. Da hun spiste hjerte (og trodde det var en bønne) måtte hun gå på badet å kaste opp.

Selv synes jeg det er kjempespennende med mat med annen tekstur, røyk som smaksetter maten etc

Har hatt gjester som ikke "har spist opp". De er veldig diskré og har ikke gjort noe nummer av det.

[Nextlife]

Litt på sidelinjen, men dette med overraskende mat. Som sykepleierstudenter måtte vi prøve å være pasienter i stell og mating. Vi fikk bind foran øynene og ble matet uten at noe fortalte hva vi skulle spise, om det var varmt eller kaldt, salt eller søtt, fast eller flytende. Det er noe av det jævligste jeg har vært med på. Jeg var totalt forvirret og maten bare vokste i munnen min.
I samme slengen fikk vi også prøvd hvordan det føltes å bli skrapet matrester rundt munnen med en skje for deretter å få det i munnen. Det er noe utrolig mange gjør, særlig med små barn, og det burde vært forbudt ved lov, noe så vanvittig ekkelt.

[Shun]

Jeg har også en vel overutviklet brekningsrefleks, som i tillegg er tett forbundet med luktesansen min.
Jeg har ikke sjans til å være diskret dannet, men prøver å oppføre meg appetittlig og lite sjenerende.

Jeg er som oftest mest påvirkelig om morgenen, så jeg har lært meg å holde meg unna mulige lukt- og synstriggere til etter frokost.

[My]

Jeg har nok en veldig dårlig utviklet brekningsrefleks, og brekker meg i grunnen aldri med mindre jeg er skikkelig syk og skal kaste opp pga sterk kvalme. Evt at jeg stikker noe langt bak i halsen. Kan ikke huske at vond smak eller sterk lukt, eller synet av noe ekkelt har framkalt brekninger hos meg noen gang.

[Syrinx]

Eg kan, om omstendigheitene "krev" det, ete det aller meste. Det som absolutt ikkje går er trøffel, det har eg ikkje sjanse til å få i meg. Heldigvis lett å unngå og forholdsvis sjeldan å bli "utsatt" for.

[veobra]

Det er få ting jeg virkelig ikke liker. Det er ting jeg ikke liker like godt, jeg kommer ikke på noe jeg ikke liker. Jeg kan få for mye båmuggost på pizza, men jeg spiser det. Jeg har derfor aldri behov for så spytte noe ut.

[Milfrid]

Damn. Trykket helt feil på denne. Skulle stå «det har nok skjedd en sjelden gang», men trykket at jeg aldri spiser noe jeg ikke er 100% sikker på at jeg liker». Det svaret kunne ikke vært fjernere fra sannheten.

Jeg spyttet aldri ut i full offentlighet (med mindre det jeg spiser åpenbart er bedervet eller dårlig), men om jeg et alene kan jeg finne på å gjøre det. Men jeg liker det aller meste, så det skjer sjeldnere enn en gan hvert skuddår.

[Myria]

Jeg har en velutviklet brekningsrefleks og strever med noen konsistenser, som kjøtt med trevler eller mye fett, men jeg vet jo om dette og lar være å forsyne meg om jeg mistenker at det er noe slikt. Smaker jeg ikke liker så godt kan jeg alltids få ned. Jeg kan ikke huske sist jeg (selvsagt diskré) spyttet ut noe jeg ikke klarte å spise.