Forakten for de uføre (spinnoff?)

[Pepper Lemon]

Noe er jo rart i forhold til at man gjennom offentlige stønader kan drive formuesbygging. Med startlån fra Husbanken kan man kjøpe seg bolig, som betales gjennom stønader. Det vil egentlig si at man får en bolig, den blir litt mer din for hvert avdrag som betales. Og det uten å ha jobbet. Det synes jeg ikke er helt uproblematisk. Samtidig er det vanskelig å argumentere andre veien, for vi ønsker jo å motarbeide fattigdom.

[Pebbles]

Regjeringen viser forakt for uføretrygdede gjennom statsbudsjettet sitt. Å skjære ned på ytelsene skal "motivere folk til å jobbe". Som om det vanligste er at de har valgt å ikke jobbe?


Mitt verste mareritt er å ikkje vere istand til å arbeide av Kristine Tofte.

Eg har vener som klarar seg på uføretrygd, som akkurat greier å betale avdrag på lånet, slik at dei bergar heimen til borna frå månad til månad.

Dei er redde no. Dei er sjuke, kroppane er øydelagde, og likevel meiner folk med makt at dei nok vil arbeide, om dei berre blir fattige nok.

[Ine]

Opprinnelig lagt inn av Lisa, her.

http://www.oa.no/nyheter/article7632008.ece

Det er godt mulig poenget med historien er å skape sympati med familien. Men jeg tror medieeksponeringen har stikk motsatt virkning. Folk tenker heller "sitt" om at to tilsynelatende "friske folk" som på bilde er 100% uføre og ikke bidrar i samfunnet. OG, har 3 barn i tillegg. Ergo, de er ikke bare late, men også uansvarlige.

Jeg synes det er litt oppsiktsvekkende at man dømmer folk som friske, fordi de "ser" friske ut. De største grunnene til at folk blir uføre er vel muskel og skjelett-plager og psykisk sykdom. Tror du dette kan sees utenpå?

[Ine]

Opprinnelig lagt inn av Pepper Lemon, her.

Noe er jo rart i forhold til at man gjennom offentlige stønader kan drive formuesbygging. Med startlån fra Husbanken kan man kjøpe seg bolig, som betales gjennom stønader. Det vil egentlig si at man får en bolig, den blir litt mer din for hvert avdrag som betales. Og det uten å ha jobbet. Det synes jeg ikke er helt uproblematisk. Samtidig er det vanskelig å argumentere andre veien, for vi ønsker jo å motarbeide fattigdom.

Jeg tror ikke formuesbygging er det den uføre tenker på, når man søker om startlån.

Synes du det er uproblematisk at en ufør "får" trygd i det hele tatt, selv uten å ha jobbet? Hva mener du alternativet er?

[Lisa]

Opprinnelig lagt inn av Ine, her.

Jeg synes det er litt oppsiktsvekkende at man dømmer folk som friske, fordi de "ser" friske ut. De største grunnene til at folk blir uføre er vel muskel og skjelett-plager og psykisk sykdom. Tror du dette kan sees utenpå?

Tror jeg det? Kanskje lese teksten en gang til? Jeg skriver at jeg tror folk tror det. Slike historier, med bildebruk av to tilsynelatende friske mennesker uten noen forklaring på hvorfor de er uføre, gjør alt annet en å skape sympati. Tror jeg.

[Chablis]

Opprinnelig lagt inn av Pelle, her.

Ja, de må bo et sted, men man kan jo leie, og man kommer ganske langt med 1,5 mill utenfor vår kommune. Derfor tror jeg en del kan reagere på slike artikler.

Til sammenlikning fikk min mor i 270.000 lønn etter 25 år som SFO-assistent (barne- og ungdomsarbeider), da hun gikk av med pensjon.

Vi har lån på ca 1,5 mill og betaler under 9000 i mnd. Rundt her får man ikke leid noe til under den prisen hvertfall.

[GydaG]

Det hadde vel vært bedre for folk flest å svelge at uføre forblir stående med lua i hånda og senket blikk mens de takker for å få lov til å bo i en leilighet staten eier og bygger formue av.
Og jo- det er på tide at folk ser at uføre ser ut som alle andre, og slutter å dømme.

[zinatara]

Opprinnelig lagt inn av Pepper Lemon, her.

Noe er jo rart i forhold til at man gjennom offentlige stønader kan drive formuesbygging. Med startlån fra Husbanken kan man kjøpe seg bolig, som betales gjennom stønader. Det vil egentlig si at man får en bolig, den blir litt mer din for hvert avdrag som betales. Og det uten å ha jobbet. Det synes jeg ikke er helt uproblematisk. Samtidig er det vanskelig å argumentere andre veien, for vi ønsker jo å motarbeide fattigdom.

Det er jo verdt å tenke på at endel som er uføretrygdede har behov for en tilpasset bolig. Det kan gjøre det svært vanskelig å finne leieboliger og det kan være en bedre løsning å kjøpe en egen bolig.

[Pepper Lemon]

Opprinnelig lagt inn av Ine, her.

Jeg tror ikke formuesbygging er det den uføre tenker på, når man søker om startlån.

Hva den uføre tenker på er ikke relevant, det vil jo variere fra person til person. Men det er det det er.

Opprinnelig lagt inn av Ine, her.

Synes du det er uproblematisk at en ufør "får" trygd i det hele tatt, selv uten å ha jobbet? Hva mener du alternativet er?

Alternativet er så klart at staten kun gir trygd, og ikke lån i tillegg. At man får lån i en vanlig bank får være opp til banken. Men at staten skal gi lånet er annerledes. Det blir som at jeg gir mitt eget barn et lån til å kjøpe hus, og så gir jeg også barnet mitt lønn, slik at det kan betale lånet. Da har jeg i realiteten gitt barnet mitt en bolig.

[Pelle]

Opprinnelig lagt inn av GydaG, her.

Så det beste er om man sender de uføre til utkantstrøk der boliger er billig og arbeidsmarked er uvesentlig? Såpass må man tåle om man blir syk altså.
Ikke så nøye med nettverk.

Jeg har ikke sagt det var mitt argument. Jeg skrev følgende:

Sitat:

Derfor tror jeg en del kan reagere på slike artikler.

[annemede]

Jeg kjenner at jeg har ikke forakt for uføre som gruppe, men jeg har ett par bekjente som jeg ikke har noe særlig til overs for. Jeg regner ikke med at alle andre er som dem.

Samtidig finnes det bekjente som jeg unner all den uføretrygden de kan få.

[Guava]

Noe av årsakene til uføretrygdedes problemer med tanke på bolig er jo at alt for mange folk her til lands uten å fortjene det noe særlig, og gjerne pga en god dose flaks har alt for mye penger.
Avstanden fra det å leve på trygd opp til gjennomsnittsinntekt hos andre øker bare og det tror jeg også bidrar til økte problemer med tanke på stigmatisering.

[oslo78]

http://radikalportal.no/2014/03/01/h...nner-de-ufore/

[Nip]

Jeg er ikke ufør - men vært syk hele mitt voksenliv.

Som ung, alenemamma og syk må jeg innrømme har vært ufattelig tøft, og selvom NAV heldigvis har vært støttende økonomisk hele veien, så vil jeg vel langt ifra si jeg har fått god oppfølging og hjelp til å muliggjøre så veldig mye, og ting tar fryktelig lang tid i systemet. Det kreves nok ofte ett helt annet opplegg for at man skal som syk kunne fungere både i familielivet, sosialt og jobbsituasjon - og ofte må man som syk "velge bort" noe av dette, jeg har fungert fryktelig dårlig i de to siste, samt sånn middels med famiilielivet - men med "riktigere" hjelp kunne man nok fungert bedre i alle situasjoner, men ufattelig mye krefter, energi og penger har gått til å i det hele tatt få hjelp, og mest av alt prøve å få den hjelpen man trenger. Det er det fortsatt ingen å få av helsetjenestene i Norge (annet enn privat) selvom jeg endelig har fått rett diagnose. Nå først siste måneden har jeg kommet inn og kanskje får behandling jeg trenger for 1 av mine problemer.

Nå er jeg ikke ufør enda men om jeg ikke får noen hjelp så ender jeg desverre i den gruppen jeg også, det er fryktelig ensomt og tungt å ikke fungere sosialt og i jobbsetting.... Unner ingen det og håper virkelig ingen ønsker det.

[emm]

Opprinnelig lagt inn av GydaG, her.

Så det beste er om man sender de uføre til utkantstrøk der boliger er billig og arbeidsmarked er uvesentlig? Såpass må man tåle om man blir syk altså.
Ikke så nøye med nettverk.

I forhold til det å bo, det er ikke unormalt å måtte bosette seg et godt stykke unna nettverket sitt, også når man er i full jobb, grunnet boligpriser. Så man må faktisk uansett bo etter evne.

[Guava]

Opprinnelig lagt inn av emm, her.

I forhold til det å bo, det er ikke unormalt å måtte bosette seg et godt stykke unna nettverket sitt, også når man er i full jobb, grunnet boligpriser. Så man må faktisk uansett bo etter evne.

Det er temmelig stor forskjell på å bosette seg et stykke unna nettverket sitt når man er i jobb og det å måtte gjøre det som ufør.
Man må bo etter evne, men jeg synes det er direkte trist at byområder ghettoiseres. Stavanger for eksempel har blitt en kvalmende glætt by uten mangfold.
Jeg synes det bør finnes ordninger som gjør at mennesker som sliter ikke må flytte langt unna nettverket sitt.

[Simone]

Eg er for at uføre som har restarbeidsevne bør oppmuntrast til å jobbe litt, om det så er berre 10 eller 20%. Men då må staten sørge for at det finns så små stillingar. Det gjer det omtrent ikkje per i dag. Det er mange uføre som lever veldig isolert frå resten av samfunnet. Arbeid ein dag i veka kan hjelpe dei med å få eit sosialt nettverk. Men det opplegget som regjeringa legg opp til no med å straffe dei som ikkje har restarbeidsevne syns eg er heilt på trynet.
No skal dei for eksempel slutte å gi støtte til bil til bevegelseshemma dersom dei ikkje treng bil til å komme seg til jobb eller utdanning. Med andre ord får ikkje dei som ikkje kan jobbe bil. Eg har ein bekjent som er født med veldig alvorlig ryggmargsbrokk. Han er lam frå halsen og ned og kan berre kommunisere via ei datamaskin. Han kan ikkje jobbe. Dersom det nye forslaget går gjennom blir han heilt isolert. Han er heilt avhengig av spesialtilpassa bil for å komme seg ut.
Det er mange andre multihandikappa og funksjonshemma/bevegelseshemma som ikkje kan jobbe. Skal dei berre sitte heime uten å komme seg ut?
Og er ein riktig heldig og har to barn i tillegg til å vere bevegelseshemma mistar ein både 50 000 i barnetillegg og rett til bil som ein treng både for eigen del og for å kunne køyre barna hit og dit.
"Det skal lønne seg å jobbe".......Fint det, men det må ikkje gå utover dei som faktisk ikkje kan jobbe uansett.

[Katta]

Jeg tenker at det på den ene siden er et problem at avstanden mellom de som har minst og de som tjener omtrent gjennomsnitlig øker, men samtidig har vi et opplegg med trygdesystemet i landet som ikke går i hop. Det må bli nedskjæringer, det kommer til å bli mindre som kan dekkes av staten. Jeg skal ikke si at bil nødvendigvis er en sånn ting, men det kan være det. Den typen ytelser har blitt strengere og strengere med årene, og det kan godt være at det skal strammes inn enda mer for mange for å kunne stille opp skikkelig for de som trenger det aller mest.

Det er helt greit at det nå popper opp endel historier om folk som kommer ufordelaktig ut av de endringene som er foreslått og det er helt på sin plass. Det virker som om noe av tanken bak er å redusere trygdeutbetalingene samtidig som man også reduserer endel kostnader til ting man mener er riktig og viktig å bruke penger på, som barnehage. Det er ikke sikkert det går opp totalt, men det tror jeg ikke media har skaffet seg oversikt over heller for å være helt ærlig. Jeg er ikke sikker på at jeg synes det er bare negativt. Selv om det er litt rart at sånne tiltak kommer fra de blå som vanligvis fronter valgfrihet.

[Hondacrv]

Opprinnelig lagt inn av Billa, her.

Det tror jeg du har helt rett i. At man kan betjene et lån på 1,5 mill med kun offentlige støtteordninger, vil nok virke urettferdig for mange.

Det er provoserande å lese. Ein må faktisk bu ein stad. Me har så stort lån på huset vårt, og når ein har høge utdanninger, studielån, og faktisk blir ufør, då har ein tapt, og ikkje vinne i lotteriet. Kva dei sit att med som ikkje har høgare utdanning og har jobba nokre år så ein har opptent seg litt før det gjekk på trynet, kan ein jo berre spekulere på.

[Billa]

Opprinnelig lagt inn av Hondacrv, her.

Det er provoserande å lese. Ein må faktisk bu ein stad. Me har så stort lån på huset vårt, og når ein har høge utdanninger, studielån, og faktisk blir ufør, då har ein tapt, og ikkje vinne i lotteriet. Kva dei sit att med som ikkje har høgare utdanning og har jobba nokre år så ein har opptent seg litt før det gjekk på trynet, kan ein jo berre spekulere på.

Du skjønte at jeg refererte til artikkelen, ja? Og det faktum at dette paret ikke nødvendigvis var et eksempel på noen som vekket sympati i opinionen? Det er godt mulig det er provoserende, men jeg tror like fullt det er tilfelle. Veldig mange må gjøre endringer og prioritere annerledes når kursen man har staket ut plutselig forandrer seg. Det er ikke bare sykdom som kan være en slik faktor.