GPS-klokke for å lokalisere barnet?

[Candy Darling]

Igjen, ekstremt sort/hvitt. Jeg kan komme på mange eksempler der tracking kunne vært nyttig uten å være invaderende eller overtramp. Og jeg er helt sikker på at det kommer.

Det betyr ikke at ikke det finnes masse eksempler på situasjoner der det ikke er greit, så klart.

[Tallulah]

Jeg syns ikke det er veldig sort/hvitt når vi snakker om normale sjuåringer.

[Husfruen]

Mobil med AVG antivirus og den der tyverisaken påslått. Da kan du logge inn på nett og se hvor telefonen befinner seg. Vi bruker den ikke aktivt, men har sjekket at den faktisk funker og viser korrekt. Så OM det skulle bli nødvendig senere, så har vi den...

[Husfruen]

Klokke med alarm funker ikke her. Han har klokka på seg døgnet rundt, men han hører ikke den alarmen. Jeg synes den er fryktelig høy, men han hører den ikke selv når han er ute i lek, eller når han sover.

[Husfruen]

Må si at foreløpig er det ingen problemer i forhold til eldste (9 år). Han kommer inn når han skal og har aldri "stukket av". Vi vet ikke alltid nøyaktig hvor han er, vi vet vel forsåvidt sjelden hvor han er når han er ute Men vi vet at han er på feltet her. Stort felt, men ikke for stort.

[Candy Darling]

Det synes jeg er vanskelig å vurdere, Tally.

Jeg tror det er en grunnleggende forskjell i hvordan vi ser på dette. Det er de som mener at dette er en innskrenking av frihet, og de som mener at dette er en teknologi som kan gi økt frihet.

Som et eksempel kan jeg se for meg en slags GPS-klokke med et minikart. Vi har nå hatt en uke i en superliten by, men litt vanskelig å finne frem i. Min åtte-ni-åring ville gjerne utforsket mye mer alene enn vi lar han få lov til. Med en tracker som kunne tatt ham hjem igjen, eller kom-og-hent-meg-knapp, eller som piper når han skal hjem - mer frihet.

Jeg ser mange etiske utfordringer også, altså. Men altså ikke uten muligheter.

[Katta]

Jeg ser med interesse at mobiltelefoner til unger i den alderen og det å ringe til dem nå inkluderes i det som er normal oppfølging av småskolebarn. Det er ikke mange år siden man ikke ville utstyre ungen med mobil omtrent med samme argumentasjon som foreligger i denne tråden. Jeg er helt sikker på at dette også kommer, og jeg er sikker på at vi ikke kommer til å forstå hvorfor det var så skummelt. All teknologi og all oppfølging av umyndige medfører etiske avveininger, dette er ikke noe unntak.

[Darth]

Da er det nok ingen bombe - mine tidligere uttalelser i denne tråden tatt i betraktning - at min åtteåring ikke har mobil.

Ellers så er jeg enig i mye som blir sagt om de positive konsekvensene av tilgjengelig teknologi. Det er jo sjelden sånn at noe er bare svart eller bare hvitt. For min del dreier det seg nok mer om at overvåkning føles mer svart enn hvitt.

[jolie]

Min sjuåring har heller ikke mobil, men jeg ser at flere i klassen hennes har det. Jeg ser ikke behovet, rett og slett. Nabolaget er oversiktlig og trygt, hun overholder tider og stikker hodet inn og sier hei rett som det er.

Jeg har lagd en "husmobil" av min gamle iphone, da. Den er uten abb og kan bare brukes over nettet hjemme. Men da kan vi skype om jeg er ute av huset og ungene vil meg noe. Bare en midlertidig løsning til jeg får somla meg til å kjøpe et kontantkort. Men den telefonen skal ligge hjemme som en backup når ungene er alene hjemme, ikke sendes med ungene ut når de leker.

[Apple]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Jeg ser med interesse at mobiltelefoner til unger i den alderen og det å ringe til dem nå inkluderes i det som er normal oppfølging av småskolebarn. Det er ikke mange år siden man ikke ville utstyre ungen med mobil omtrent med samme argumentasjon som foreligger i denne tråden. Jeg er helt sikker på at dette også kommer, og jeg er sikker på at vi ikke kommer til å forstå hvorfor det var så skummelt. All teknologi og all oppfølging av umyndige medfører etiske avveininger, dette er ikke noe unntak.

Det tror jeg du har helt rett i.

[Siritk]

Opprinnelig lagt inn av Candy Darling, her.

Som et eksempel kan jeg se for meg en slags GPS-klokke med et minikart. Vi har nå hatt en uke i en superliten by, men litt vanskelig å finne frem i. Min åtte-ni-åring ville gjerne utforsket mye mer alene enn vi lar han få lov til. Med en tracker som kunne tatt ham hjem igjen, eller kom-og-hent-meg-knapp, eller som piper når han skal hjem - mer

Jeg er med i et forskningsprosjekt som skal utvikle dette, dog til mobil, teknologien ift batteri er ikke god nok ennå for klokke. Blir spennende å se hva vi får til.

[Katta]

Det skumleste med en sånn mobilløsning er at man kan gjøre seg mer avhengig av det enn teknologien egentlig tillater. Altså at man står der fullstendig uten backupløsning hvis batteriet går eller det er uforklarlig dårlig gps-dekning akkurat der. Litt som å kjøre bil uten kart i bilen fordi man satser på gps-dingsen og så klikker den mens man er på komplett ukjent sted om natten.

[OlleVia]

Dersom min snart 8 åring kunne finne på å glemme "tid og sted", så kunne jeg nok hatt en sporingsløsning. Overvåking synest jeg ikke noe om, men til barn så kunne jeg nok ha forsøkt det ja.
Men hadde det vært en 8 åring som ikke gadd å bry seg med å komme hjem til avtalt tidspunkt så hadde det blitt konsekvenser som mindre frihet til å gå ut på "egen hånd".

[Trixie]

Jeg hadde en tråd om dette i vinter.
Dette gjaldt da et spesielt tilfelle, heldigvis har det bedret seg.
Men jeg tror denne teknologien bare vil brukes mer og mer. Også er det viktig at det etiske er langt framme i dagen. Ungene har rett på et privatliv

Opprinnelig lagt inn av Nextlife, her.

Jeg kjenner at jeg har store etiske betenkeligheter med slik overvåkning. Klokke og konsekvenspedagogikk funker stort sett veldig bra på unger.

Ja, klokke og konsekvensetikk fungerer på de fleste, men på de det ikke fungerer på?

Opprinnelig lagt inn av Darth, her.

Jeg er veldig enig med det nextlife skriver. Man flytter noen grenser når man overvåker barna på den måten. Jeg slår et slag for å heller være litt strengere overfor ungene når det gjelder hvor de får lov til å gå, og når de skal komme hjem.

For de det funker for...

Opprinnelig lagt inn av Darth, her.

Men hvorfor får gutten så stor frihet til å gå rundt som han vil? Kan du ikke si at han skal komme hjemmom og si fra hvis han "bytter sted"?

Mange unger glemmer jo det.

Opprinnelig lagt inn av Nextlife, her.

Jepp.
Anbefaler uansett klokke med alarm, faste meldetidspunkter og konsekvens om det ikke overholdes. 1/2 t kortere utetid påfølgende dag gikk veldig bra her, det gikk å langt at hun måtte være inne til barnetv, deretter forholdt hun seg uterket til tidene hun fikk.

Ja, igjen, det funker på noen, men ikke alle.
På noen barn med f.eks ADHD så fungerer ikke konsekvenser. Er det greit å gps-tracke de?

Opprinnelig lagt inn av Candy Darling, her.

Igjen, ekstremt sort/hvitt. Jeg kan komme på mange eksempler der tracking kunne vært nyttig uten å være invaderende eller overtramp. Og jeg er helt sikker på at det kommer.

Det betyr ikke at ikke det finnes masse eksempler på situasjoner der det ikke er greit, så klart.

Men hvor skal grensene gå?
Min avdøde demente bestemor, som var sprek "til beins" som stakk av hele tiden. Ja, om jeg hadde vært nærmeste pårørende, så hadde jg sagt ja til gps på henne.
Men på eldre ikke-demente, nei!
Småbarn, nei.
Ungdom, nei!
Barn med store utfordringer, som stikker av f.eks. Ja, der er jeg tilbøyelig.

[Nextlife]

Opprinnelig lagt inn av Trixie, her.

Ja, igjen, det funker på noen, men ikke alle.
På noen barn med f.eks ADHD så fungerer ikke konsekvenser. Er det greit å gps-tracke de?




Men hvor skal grensene gå?
Min avdøde demente bestemor, som var sprek "til beins" som stakk av hele tiden. Ja, om jeg hadde vært nærmeste pårørende, så hadde jg sagt ja til gps på henne.
Men på eldre ikke-demente, nei!
Småbarn, nei.
Ungdom, nei!
Barn med store utfordringer, som stikker av f.eks. Ja, der er jeg tilbøyelig.

I en tråd som dette blir det jo mer en diskusjon rundt generelle prinsipper, ikke enkelttilfeller med veldig spesielle problemstillinger.
Jeg greier likevel ikke å se at jeg synes det er greit å tracke ungen, selv om det er adferdsutfordringer, kanskje tvert i mot. Det å være tilstede i situasjoner, kjøre enda tydeligere konsekvenser og repetere og repetere (som er det vi er opplært til å gjøre med den vi har rundt oss med ADHD) fremstår for meg som en bedre løsning enn tracking.

Det som gir meg strittende pigger i å overvåke på denne måten er at det er enveis, og at det er den som overvåker som sitter med hele "makten".
Det kommer selvfølgelig an på hvordan overvåkeren velger å forholde seg til bruk, men som sagt mange ganger så blir dette krenkende ovenfor andre individer for meg.
Jeg har mye mer tro på toveis kommunikasjon og samhandling som metode for å innlære gode vaner og rutiner.

[Trixie]

Jeg hører deg Nextlife. Og en enig i det meste.
Men du må være klar over at i enkelte tilfeller så kan GPS tracking være nødvendig.
Og jeg mener i de tilfeller hvor sikkerheten til personen står på spill.

Man kan snakke langt om rutiner, vaner, samhandling, kommunikasjon osv. Men i særtilfeller, i akutte situasjoner, da kan det være en mulighet.

Min demente bestemor f.eks. som stakk av fra sykehjemmet, og vi brukte mange dager på å lete etter henne, hun falt og skadet seg (til dels alvorlig også) mange ganger. Hadde vi funnet henne tidligere, så kunne det vært unngått. Så får det bli en annen diskusjon om bemanning og ressurser i eldreomsorgen.

[Candy Darling]

Opprinnelig lagt inn av Trixie, her.

Jeg hadde en tråd om dette i vinter.
Dette gjaldt da et spesielt tilfelle, heldigvis har det bedret seg.
Men jeg tror denne teknologien bare vil brukes mer og mer. Også er det viktig at det etiske er langt framme i dagen. Ungene har rett på et privatliv



Ja, klokke og konsekvensetikk fungerer på de fleste, men på de det ikke fungerer på?







For de det funker for...



Mange unger glemmer jo det.



Ja, igjen, det funker på noen, men ikke alle.
På noen barn med f.eks ADHD så fungerer ikke konsekvenser. Er det greit å gps-tracke de?




Men hvor skal grensene gå?
Min avdøde demente bestemor, som var sprek "til beins" som stakk av hele tiden. Ja, om jeg hadde vært nærmeste pårørende, så hadde jg sagt ja til gps på henne.
Men på eldre ikke-demente, nei!
Småbarn, nei.
Ungdom, nei!
Barn med store utfordringer, som stikker av f.eks. Ja, der er jeg tilbøyelig.

... Mens jeg er prinsippielt uenig. Jeg har mye lavere terskel for å bruke det åpent på en 8-9-10-åring, som har gitt sitt samtykke, enn personer med spesielle behov.