|
Nyheter og media Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet. |
|
Trådverktøy | Visningsmåter |
27-08-12, 19:51 | #141 |
Librocubicularist
|
Sv: Kl. 10 får vi vite dommenJa, eg tenkte at kanskje ein blir meir motivert for å jobbe med seg sjølv, av å ha anledning til å sleppe ut. Korfor har du lite tru på det? |
27-08-12, 22:31 | #142 |
Yes, we can!!
|
Sv: Kl. 10 får vi vite dommenMen hva er egentlig poenget med straff?
__________________
Feilen med verden er at de dumme er så skråsikre på alt - og de kloke så fulle av tvil. Bertrand Russel |
28-08-12, 19:43 | #143 |
Bør lage seg en tittel selv
Medlem siden: Jan 2012
Innlegg: 2.235
|
Sv: Kl. 10 får vi vite dommen
Jeg tror at dersom du motiveres av, hva skal jeg kalle det, egen vinning og ikke en erkjennelse av hva du har gjort uavhengig av egen situasjon, så sliter du med å fullføre en reell endringsprosess. Dette avhenger jo av hva problematikken er, da. Jeg kan være enig i tankegangen når det gjelder rusproblematikk, for eksempel. Men når det gjelder de faktiske kriminelle handlingene så tror jeg at man må være istand til å ta innover seg hva det man har gjort har betydd for andre. Når det gjelder folk med f.eks. psykopati så er vel de fleste fagfolk enige om at de har lite endringspotensiale, men det lille potensialet det er snakk om skal være mtp. atferdsendring og ikke endring basert på innsikt. Det kan jo likevel ha positive følger, for eksempel dersom en person med personlighetstrekk som vanskeliggjør det å leve seg inn i andres situasjon, likevel endrer atferd fordi h*n opplever at det er til fordel for en selv. Men jeg tror ikke at dette vil være effektivt når det er snakk om svært alvorlig kriminalitet, som det jo er når det er snakk om eventuell livstid. Det kommer blant annet av at denne type kriminalitet gjerne (ofte) ikke er rasjonell i et slikt kost-/nytteperspektiv. Dersom det hadde vært det (dvs straff hadde hatt avskrekkende virkning for denne type krim) ville kriminalstatistikken sett helt annerledes ut i land med dødsstraff, som det mest opplagte eksempelet.
Jeg vet ikke begrunnelsen for det, men vi har jo lagt oss på ei linje som innebærer mild straff sammenlignet med resten av verden. Det er vel i stor grad et verdispørsmål? Hele straffesystemet er jo basert på troen på endring, og hensynet til lovbryterens endringspotensiale er høyt verdsatt.
Både allmenn- og individualprevensjon er jo begrunnelser for straff i Norge, i tillegg til det de i den siste stortingsmeldingen velger å kalle «opprettholdelse av den sosiale ro». Det vil si en slags gjenopprettelse av rettferdighet, uttrykk for berettiget harme eller en variant av hevn. Jeg mener i hvert fall at dette argumentet er basert på hevn, selv om noen mener at hevn ikke brukes som begrunnelse for straff her til lands. Det er jo en ganske finslipt variant av hevnen slik de fleste kanskje tenker på hevn, en frihetsberøvelse vil aldri kunne «måle seg» med et drap, så jeg ser jo den. Men vi bruker jo som nevnt begrunnelsen om «sosial ro» og allmenn rettsoppfatning, og det handler jo uten tvil om gjengjeldelse, om at det forventes at forbrytelser møtes med en reaksjon som skal ha en viss tyngde. Men dette er veldig underkommunisert offisielt (synes jeg), og man vil helst snakke om preventive virkninger. Som ikke har dokumentert effekt, med unntak av selve frihetsberøvelsen i den tiden den foregår selvsagt. Jeg synes det er litt tvilsomt å legge hovedtyngden på straffebegrunnelser i udokumenterte tiltak, men slik er det (dette er litt mer nyansert enn jeg later som her, men jo mer alvorlige forbrytelser det er snakk om, jo mer riktig blir det – hvis man ser på de mest alvorlige forbrytelsene som de som går utover folks liv og helse, og ikke f.eks. nark). Forvaringsstraff blir jo begrunnet i hensynet til samfunnets sikkerhet, men det er "rettferdiggjort" ved at forbryterne skal endres under straffen. |
|
|