Gå tilbake   Foreldreportalen > FPForum > Generell diskusjon > Nyheter og media

Seksuell trakassering - hvorfor finner vi oss i så mye?

Nyheter og media Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.

 
 
Trådverktøy Visningsmåter
Gammel 13-10-17, 16:09   #1
Ruslebiffen
biffvase
 
Ruslebiffen sin avatar
 
Medlem siden: Apr 2010
Innlegg: 2.837
Ruslebiffen er virkelig godt liktRuslebiffen er virkelig godt liktRuslebiffen er virkelig godt liktRuslebiffen er virkelig godt liktRuslebiffen er virkelig godt liktRuslebiffen er virkelig godt liktRuslebiffen er virkelig godt liktRuslebiffen er virkelig godt liktRuslebiffen er virkelig godt liktRuslebiffen er virkelig godt likt
Standard

Seksuell trakassering - hvorfor finner vi oss i så mye?

Saken med Harvey Weinstein og hans mangeårige seksuelle trakassering av kvinnelige skuespillere har berørt meg veldig og satt i gang mange tankeprosesser hos meg selv.

Jeg har selv vært utsatt for seksuell trakassering i yrkeslivet, og jeg kjenner svært godt til andre som har blitt utsatt for grov seksuell trakassering. Både i mine egne saker, og saker jeg kjenner godt til, er det noen klare fellestrekk for den som har blitt trakassert; man har blitt såpasss traumatisert (i varierende grad, selvfølgelig) at man ikke klarer å tro på egen dømmekraft (var dette greit eller ikke?), at man blir usikker på om det egentlig har skjedd, og at man tenker at skylden ligger hos en selv.

Noe jeg har begynt å tenke på de siste dagene er at min generasjon er den første generasjonen der vi faktisk har lov til å tenke at uønskede seksuelle tilnærmelser ikke er greit, og at dette må vi si fra om. Mødregenerasjonen, og generasjonene foran, vokste opp med at dette må man i større grad bare tåle og at det var mer kvinnens eget ansvar at hun ble utsatt for slikt. I skjæringspunktet mellom dette, som vi indirekte har blitt oppdratt inenenfor, og friheten vi egentlig har til å si fra, skapes det dilemma for oss, der vi etisk sett vet vi skal si fra, men mentalt sett er vi redd for konsekvensene av dette. Veldig generelt sagt, selvfølgelig. Men når vi står i et samfunn der man tar opp dette med riktige instanser på jobb og som en del av protokollføringen blir spurt om hva man hadde på seg da ekle kommentarer falt (true story), da er det noe som er riv, ruskende galt.

Jeg synes dette er et utrolig vanskelig emne, selv om det strengt burde være rett frem. Men jeg har selv kjent på kroppen tvilen om de ulike kommentarene er greie, om det er meg det er noe galt med og om jeg bare må tåle sånt, selv om jeg etisk og rasjonelt sett vet at dette skal jeg ikke bare blåse av.

Dette blogginnlegget synes jeg setter fingeren på en del av det jeg selv har kjent på, og spesielt traff dette meg: "Women like me would never let someone get away with abusing us, assaulting us, demeaning us. Never. Except sometimes we do. And sometimes the reasons are so complex and confusing that even we can’t fully make sense of them."

Hvorfor er dette så vanskelig? Hvorfor er dets å vanskelig å ramme det inn og si fra?

__________________
2010 2012
Ruslebiffen er ikke aktiv   Svar med sitat
 

Trådverktøy
Visningsmåter

Innleggsregler
Du kan ikke starte nye tråder
Du kan ikke skrive svar
Du kan ikke laste opp vedlegg
Du kan ikke endre dine innlegg

BB code is
[IMG] kode er
HTML kode er Av
Bytt forum


Alle klokkeslett er GMT +2. Klokken er nå 23:52.


Powered by vBulletin
Copyright ©2000 - 2024, Jelsoft Enterprises Ltd.
Norsk: Lavkarbo.no | Selvrealisering.no
©2006 - 2015, Foreldreportalen.no