Født med surrogatmor fra India - etisk dilemma? (vg)

[polarjenta]

Opprinnelig lagt inn av Inagh, her.

Det er stadig barn som er over et år som blir adoptert fra utlandet til norske foreldre. Så vidt jeg vet går det som oftest greit med disse barna.

Ergo - det burde ikke gi barna skade på liv og sjel om de kommer til Norge - og så blir bortadoptert til et par som har søkt via lovlige kanaler. Slik får barna, forhåpentlig, et godt hjem, etter å ha hatt en - forhåpentlig fin - oppvekst hos "fostermor".

Dette, ser jeg, er eneste måte å få denne saken i havn på, uten at det smaker av at heretter er det fritt fram for alle med økonomi til det å reise til India og kjøpe seg barn.

Veldig bra skrevet, og jeg er helt enig!

[Minty]

Opprinnelig lagt inn av C3PO, her.

Det blir veldig interessant å høre litt mer om vilkårene for oppholdet.

Må si at jeg også ble ganske skeptisk til hennes oppførsel etter å ha sett dokumentarenen på NRK.

Jeg så også dokumentaren og satt igjen med en ubehagelig følelse.

[Polyanna]

Jeg håper også at disse barna blir adoptert bort til en familie i adopsjonskøen.

[Lykken]

Opprinnelig lagt inn av Minty, her.

Jeg så også dokumentaren og satt igjen med en ubehagelig følelse.

Fortell. Jeg har ikke sett dokumentaren.

[Kanina]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Jeg håper også at disse barna blir adoptert bort til en familie i adopsjonskøen.

Er det ikke mest naturlig at de kommer i et fosterhjem i første insans? Evt som kan adoptere etterhvert? Jeg vet ikke hvordan dette vanligvis gjøres f.eks. med mindreårige asylsøkere.

[Polyanna]

Men når det ikke er noe annet realistisk alternativ pa sikt, så er det vel ingen grunn til å drøye det, eller skape flere uromomenter enn nødvendig?

[Pepper Lemon]

Jeg ville da synes at det mest naturlige var at hun, som barna kjenner som sin mor, får foreldreansvar for barna dersom hun er skikket. (Omsorgsevnene hennes kjenner vi egentlig ikke til, det får barnevernet vurdere.) Man tar ikke barna bort fra sin opplevde mor for å straffe mor. Det kan umulig tjene barna. Jeg synes dere er veldig harde her nå altså. Jeg synes denne saken har vært så opprivende, jeg kan ikke forstå at den skal lokke noen avgårde til India for å mekke babyer. Jeg synes den er rimelig til skrekk og advarsel jeg. Selv om de kommer seg til Norge til slutt. Hvem tør vel gamble på noe sånt igjen?

[meisje]

Barnas beste er vel mest sannsynlig å fortsette samlivet med sin primærtilknytning, dvs Volden.

Jeg syns jo ikke moren fortjener belønning som dere andre, likevel syns jeg hensynet til barnas beste må komme foran.

[Polyanna]

Men hun ble ikke godkjent som adoptivforelder, ble hun? Eller miaforstod jeg?

Dessuten handler ikke dette om å straffe mor, men om å ikke skape presedens.

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Men hun ble ikke godkjent som adoptivforelder, ble hun? Eller miaforstod jeg?

Dessuten handler ikke dette om å straffe mor, men om å ikke skape presedens.

Hun har fått endelig avslag på adopsjonen. Jeg er spent på å se om dette endelige avslaget virker eller hva som skjer.

Jeg mener også at dette i ekstrem grad handler om presedens og har ingen problemer i det hele tatt med å se for meg flere gjøre dette dersom belønningen er egenkjøpte barn. Som Volden selv sier om og om igjen i dokumentaren så var det andre som hadde gjort dette før henne.

[Pepper Lemon]

Jeg vet ikke helt om den adopsjonssøknaden ble avvist på grunnlag av at hun ikke var skikket, eller om det var fordi barna ikke var "adopterbare" - de hadde jo ingen nasjonalitet, og ingen som kunne frigi dem for adopsjon.

Og presedens kan man ikke skape ved å frata to barn sin mor. Det finnes andre måter. Og jeg vil si at det har de jo gjort ved at det ble så vanskelig å få med barna hjem. Jeg tolker også artikkelen slik at de har avklart med indiske myndigheter at surrogacy som skjer i India er Indias problem, og at Norge ikke påtar seg ansvaret. Den problemstillingen har jo ikke vært avklart tidligere.

[meisje]

Den godkjennelsen hadde vel ikke noe med egnethet å gjøre, mer at det formelt ikke kan adopteres barn man ikke er i slekt med, når det skjer utenom den vanlige veien ? Mulig at hun har blitt avvist som vanlig søker tidligere, det kjenner jeg ikke til.

[Milfrid]

Tja? Skrekk og advarsel? Jeg vet ikke det. 9 mnd svangerskap og 14(?) i India. Det er en god del kortere prosess enn en adopsjon prosess. Pluss at om saken skaper presidens så vil det ikke bli 14 mnd i India inframtiden, iom at man ikke vil måtte finne opp smutthullet flere ganger.

Det er helt klart at det er to barn med i bildet her, men det er virkelig ingen krise å få nye foreldre i en alder av drøye året. Vår sønn var det da vi fikk ham, etter at han hadde vært i et stabilt fosterhjem hos en familie fra han var født. Så akkurat "tenk på barna"-argumentet synes jeg er svakt når ungene er så små det hadde vært verre om vi snakket 3-4 år pluss. Hun ER ikke moren deres så lenge barna verken er biologisk hennes, eller har adoptert dem.

Jeg kjenner at det virkelig plager meg at man skal kunne gjøre det hun har gjort. Det strider mot absolutt alt av rettsfølese i meg, og jeg klarer vrieklig ikke å ha sympati med henne. Jeg tror ikke litt en gang på at hun ikke visste at det hun gjorde var ulovlig på alle plan. Man kan ikke være så dum, og så likevel klare å gjennomføre surrogati med donoregg og -sæd.

Det er utrolig trist om dette ender opp med å bli smutthullet for andre som ikke kan/vil gå gjennom en adopsjonsprosess. Jeg forstår det brennende ønsket om barn, men det kan ikke rettferdiggjøre at man bruker fattige kvinner fornå produsere dem.

[meisje]

Opprinnelig lagt inn av Mindy Macready, her.

Det er helt klart at det er to barn med i bildet her, men det er virkelig ingen krise å få nye foreldre i en alder av drøye året. Vår sønn var det da vi fikk ham, etter at han hadde vært i et stabilt fosterhjem hos en familie fra han var født. Så akkurat "tenk på barna"-argumentet synes jeg er svakt når ungene er så små det hadde vært verre om vi snakket 3-4 år pluss. Hun ER ikke moren deres så lenge barna verken er biologisk hennes, eller har adoptert dem.

Mener du det er uten betydning for ett åringer å miste sin primærtilknytning ? Det er jo mange adoptivbarn som får tilknytningsforstyrrelser, og det går ikke strålende med dem nødvendigvis.

[Inagh]

Jeg kjenner jeg er så hjertens enig med deg, Mindy.

[Chablis]

Jeg er veldig enig med deg Mindy.

[Pepper Lemon]

Jeg synes vi må skille mellom hva vi synes om surrogati og om denne damen har handlet spesielt ille. Surrogati er "halvveis lov" i Norge. Jeg skjønner GODT at man kan bli forvirret. Hvis du drar til USA så kan det gå ganske smooth, og man kan få foreldrepermisjon via NAV osv. Og her mikser man egg og sæd etter eget forgodtbefinnende. Det leser vi intervjuer av foreldre som har gjort i ukeblader og landsdekkende aviser. (SG og NM har sågar egne forumklubber for surrogatforeldre!) Denne indiske vrien er tricky, for her har de ikke det samme lovverket som visse stater i USA, som gir mulighet for å få navnet sitt i fødselsattesten til barnet. Det hun har gjort er klønete, og ser skittent ut i ettertid. Men at hun virkelig handlet i så ond tro er ikke sikkert, mener jeg. At hun underveis har gjort det verre for seg ved å lyve er jo ikke bra. Men dog.

At vi må ha kontroll på dette er klart. Og det får vårt lovverk ta hånd om (ved å lage system for å gjennomføre surrogatsvangerskap kontrollert i Norge, forhåpentligvis). Men nå ser folket på bjerget her hjemme også at dette er noe folk gjør, og det må vi ha et system for å håndtere. Jeg diskuterte dette faktisk med min lege i dag, som jobber med infertilitet. Som hun sa, dette har hun drøssevis av pasienter som ender opp med å gjøre! Og det klarer man ikke stoppe. Når andre vestlige land tillater det så har ikke nordmenn tenkt å sitte på gjerdet. Vi kan ikke ignorere det. Det blir som irene som ikke får ta abort. De drar til England. Og vi drar til USA (og ingen vil vel dra til India igjen).

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av meisje, her.

Mener du det er uten betydning for ett åringer å miste sin primærtilknytning ? Det er jo mange adoptivbarn som får tilknytningsforstyrrelser, og det går ikke strålende med dem nødvendigvis.

Selvfølgelig er det ikke ideelt for noe barn å skifte omsorgspersoner. Men mange barn som får tilknytningsforstyrrelser, er det det? De som får det er oftest de som har hatt en turbulent start på livet med mange og skiftende omsorgspersoner, slik at de ikke har lært å knytte seg til noen og/eller ikke våger å knytte seg til noen i redsel for at disse også skal forsvinne - en forsvarsmekanisme. Jo flere brudd, jo verre.

Min 1-åring var i begynnelsen livredd for at vi skulle forsvinne, det satt i lenge, denne engstelsen for endringer. Men noen tilknytningsforstyrrelse har han ikke, og ikke har han noen minner eller tanker om det første året sitt heller, selv om vi ha en hel dagbok med tekst og bilder som forteller hvor flott han hadde det hos en familie som satte ham høyt.

Nei, det er ikke ideelt å få nye foreldre, selvfølgelig er det ikke det. Men det er heller ikke verdens undergang, og særlig ikke for barn som har hatt en stabil omsorgsbase.

Men hjertet mitt blør for disekteringen guttene. Det er skrevet mye om dem som de skal måtte forholde seg til når de er blitt voksne nok til det. Det er ikke bare-bare for alle å være adoptert, det er neppe bare-bare å bli til på dett viset heller.

Hva som er best for guttene vet jeg virkelig ikke. Men hva som er best for samfunnet er jeg ikke i tvil om. Og det er at adopsjon ct deles skjer innen for regulerte rammer som gjør at foreldre godkjennes, og at fattige kvinner ikke utnyttes fornå produsere barn for rike(re) mennesker. Barn er ingen salgsvare!

[Katta]

Mener du at hun kunne fått til det stuntet der ved å velge USA og ikke india? Altså med fremmed egg, fremmed sæd og likevel bli stående som mor til barna?

[Heiko]

Stygg sak! Men denne damen skal være ganske så uskikket som mor før myndighetene tar og adopterer barna til noen andre. Det å kødde med barns tilknyttning når det ikke er nødvendig er virkelig ikke noe man bør gjøre. Jeg jobber med tilknyttninsproblematikk og det er vondt å se hva det gjør med barn og hvor vanskelig fremtidige nære relasjoner kan bli.