Utsagn i artikkel om at kvinner vil forsørges, fra Dagbladet

[Heilo]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Tja, det er nå mer enn hva de fleste småbarnsforeldre har tid til da, og det er jo ikke akkurat helsefarlig å ikke vaske mer enn en gang i uka.

Jeg tenker som så at det er nå ikke mange årene det står på med småbarn og så rekker man mer fordi barna er mer selvstendige når de blir større. Jeg har også svært sjelden fri i betydningen "kan gjøre hva jeg vil" og dagens dont strekker seg som aller oftest til kl 21-22. Men jeg jobber jo i det tempoet jeg vil, og jeg er jo i huset og snakker med mannen så det er jo bare kosejobbing liksom. Skjønner ikke helt at det skal være så fælt?

Jeg synes det er litt problematisk at flere i denne tråden etter min mening moraliserer over hva andre synes er slitsomt med henvisning til hva de selv synes er greit.

Opprinnelig lagt inn av Heilo, her.

Jeg synes det er litt problematisk at flere i denne tråden etter min mening moraliserer over hva andre synes er slitsomt med henvisning til hva de selv synes er greit.

Jeg syns for eksempel at når såpass mange kvinner åpenbart har en oppfatning av at noe er for mye jobb slik at det blir en samfunnsoppfatning at kvinner ikke takler full jobb og familieliv så er det egentlig ganske viktig at de kvinnene som er uenig kommer frem. Dette er jo holdninger som jobber knallhardt mot likestilling.

[Pelle]

Jeg synes husarbeid er supergørr, og abolsutt ikke noe som gir overskudds her i huset. Nettopp derfor jeg bruker så lite tid på det

[Heilo]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Jeg syns for eksempel at når såpass mange kvinner åpenbart har en oppfatning av at noe er for mye jobb slik at det blir en samfunnsoppfatning at kvinner ikke takler full jobb og familieliv så er det egentlig ganske viktig at de kvinnene som er uenig kommer frem. Dette er jo holdninger som jobber knallhardt mot likestilling.

Har tygd litt, og tror at jeg er både enig og uenig med deg. Jeg skjønner poenget med at det er problematisk at det skapes en oppfatning om at kvinner ikke takler full jobb og familieliv, samtidig som det vitterlig er mange kvinner som synes det er vanskelig å få ting til å gå i hop, og noen har skrevet om sine personlige opplevelser av dette i tråden. Og for de som er utslitte eller frykter å bli det av sine liv er det egentlig ikke så veldig mye hjelp å hente i at noen fremstår som SuperkvinnerTM som fikser alt. For da er det liksom en selv det er noe feil med da, og ikke strukturene eller de kulturelle normene i samfunnet.

På den andre siden, for å argumentere mot meg selv igjen, så ser jeg poenget med at de som fikser full jobb og familieliv sier litt om hvilke prioriteringer og valg de gjør som gjør at ting går rundt for dem.

[Tallulah]

Jeg tenker at det kan være greit å høre litt om prioriteringene til Superkvinnene, slik at man innser at man kan ikke ha alt på stell, hele tiden. Noen har vaskehjelp, noen har au pair, noen nedprioriterer sløving i sofaen, noen er gode på å involvere barna, noen har mann som jobber deltid osv. osv. Vi prioriterer alle forskjellig. Jeg syns f.eks. ikke det er spesielt vanskelig å jobbe heltid, men vi prioriterer virkelig ikke rydding. Det syns jeg selvsagt er problematisk noen ganger (temmelig ofte), men vi setter oss oftere ned med en film på kvelden, enn å ta en shainings i huset.


Felles for så godt som alle Superkvinner, hvertfall de i forhold, er nok at de er i likestilte forhold.

[Pelle]

Jeg nedprioriterer husarbeid. Indeed. Ergo gir det meg lite stress.

[Skremmern]

Redd for å bli slitne. Vedkommende som har skrevet dette kan umulig ha opplevd alt ansvaret og jobben som faller på den som er (delvis) hjemmeværende.

Jeg synes det er uheldig valg av ord å kalle det "å bli forsørget", men jeg skjønner at disse begrepene hvor man så tydelig trenger å vise selvstendighet kom i kjølevannet av en annen tid. "Lommepengetiden" er vel uansett forbi, og folk birdar på ulike måter.

Jeg jobber deltid, men blir ikke forsørget likevel. Jeg kan ikke se forskjellen på å betale huslån og betale f.eks. all maten man spiser? Summen er omtrent den samme, hvis det er det det handler om. Men man føler seg kanskje viktigere når man har en regning mellom hendene?

[Milfrid]

Jeg synes alle som tror at hjemmeværende kvinner har mer tid til husarbeid burde tatt en prat med meg.

Seriøst, de kan da umulig stemme at så mange kvinner vil bli forsørget? Noen som vet hvilket spørsmål som ble stilt? (jeg har ikke lest artikkelen) Jw kjenner mange som kunne tenkt seg å vinne i Lotto og ikke være avhengig av å jobbe lengre, men særdeles få som kunne tenke seg å være avhengig av mannen for å få der til å gå rundt. Det er to ganske forskjellige ting, gitt!

Jeg for min del kunne ikke tenk meg å være hjemmeværende i Norge (så vi satser på at vi får bli her borte til jeg er ferdigstudert). Ikke på grunn av forsørgerbiten, jeg er jo like forsørger her borte, men fordi jeg ikke kjenner noen som ikke jobber minst 80% stilling og har hus og mann og unger og null tid. Det hadde blitt fryktelig ensomt for meg som er nettstudent.

Altså, jeg tror det med å være hjemme og bli forsørger er en feberfantasi en kan få ut av hvem som helst om man stiller det rette spørsmålet på en tilfeldig onsdag hvor ungene skriker, huset flyter og man ikke har tid til noe av det kjekke man har lyst til å gjøre. Men å trekke slutningen at kvinner vil være hjemme og at de ikke orker å stå på er fryktelig fjernt fra den virkelgheten jeg kjenner til i alle fall.

Jeg kjenner virkelig ingen kvinner som verken er redd for å stå på eller som gir uttrykk for å ville bli forsørget. Jeg kjenner dog mange kvinner som gir uttrykk for at de gjerne skulle likt å vinne i Lotto.

[Milfrid]

Eh, det kan se ut som om det snek seg inn et verken som ikke skulle ha vært der i den siste setningen min, gitt.

[Teofelia]

Jeg er enig med Milfrid at hvis vinklingen på spørsmålet er "riktig", vil veldig mange som normalt ønsker å jobbe full stilling kunne finne på å svare at de kunne tenke seg å gå ned i stillingsprosent. Det hadde derfor vært interessant å se spørsmålsformuleringen. Det er jeg veldig enig i.

Men nå taler jo tallene for seg selv da, all den tid en betydelig andel norske kvinner faktisk jobber deltid og som sådan "lever ut drømmen".

Og man er ikke nødvendigvis moraliserende om man synes det er et samfunnsproblem at store deler av befolkningen ikke føler at de har ressurser til å jobbe fullt, eller at man stiller spørsmål ved at "alle" menn klarer det å jobe fullt, mens veldig mange kvinner hevder å ikke gjøre det.

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Redd for å bli slitne. Vedkommende som har skrevet dette kan umulig ha opplevd alt ansvaret og jobben som faller på den som er (delvis) hjemmeværende.

Det er da akkurat det samme ansvaret og den samme jobben som faller på dem som jobber fulltid ...

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Heilo, her.

Har tygd litt, og tror at jeg er både enig og uenig med deg. Jeg skjønner poenget med at det er problematisk at det skapes en oppfatning om at kvinner ikke takler full jobb og familieliv, samtidig som det vitterlig er mange kvinner som synes det er vanskelig å få ting til å gå i hop, og noen har skrevet om sine personlige opplevelser av dette i tråden. Og for de som er utslitte eller frykter å bli det av sine liv er det egentlig ikke så veldig mye hjelp å hente i at noen fremstår som SuperkvinnerTM som fikser alt. For da er det liksom en selv det er noe feil med da, og ikke strukturene eller de kulturelle normene i samfunnet.

På den andre siden, for å argumentere mot meg selv igjen, så ser jeg poenget med at de som fikser full jobb og familieliv sier litt om hvilke prioriteringer og valg de gjør som gjør at ting går rundt for dem.

Det er nettopp det. Når man har jobb og familie så har man ikke tid til alt, og man må rett og slett tåle at det ligger litt støv i krokene. Eller noe annet som ikke er superperfekt. Sånn er det noen år, selv om man rusler rundt og småjobber i huset frem til klokka er 21 på kvelden.

Jeg synes det er et alvorlig samfunnsproblem om kvinner slutter å jobbe fulltid fordi man skal støvsuge to ganger i uken i stedet for en. Satt på spissen dette her.

[Skremmern]

Jeg snakker om oss som har ett eller flere barn hjemme. Jeg gjør sjelden husarbeid på dagtid, det gjør jeg og/eller mannen på kveldstid.

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Jeg snakker om oss som har ett eller flere barn hjemme. Jeg gjør sjelden husarbeid på dagtid, det gjør jeg og/eller mannen på kveldstid.

Vel, jeg har hatt to barn hjemme på heltid i fire måneder nå, samtidig som jeg har jobbet 20 %, og makan til slaraffentilværelse har i alle fall jeg aldri hatt før. Ikke siden jeg var tidlig i tenåra.

Jeg har hatt 100 % av husarbeidet også, siden mannen min har skadet en arm og ikke kan bidra med noe annet enn lesing og lignende ikke-fysiske aktiviteter.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Jeg snakker om oss som har ett eller flere barn hjemme. Jeg gjør sjelden husarbeid på dagtid, det gjør jeg og/eller mannen på kveldstid.

Det er hardt arbeid å ha ett eller to barn hjemme? Misforstår jeg hva du sier nå?

[Simone]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Tja, det er nå mer enn hva de fleste småbarnsforeldre har tid til da, og det er jo ikke akkurat helsefarlig å ikke vaske mer enn en gang i uka.

Jeg tenker som så at det er nå ikke mange årene det står på med småbarn og så rekker man mer fordi barna er mer selvstendige når de blir større. Jeg har også svært sjelden fri i betydningen "kan gjøre hva jeg vil" og dagens dont strekker seg som aller oftest til kl 21-22. Men jeg jobber jo i det tempoet jeg vil, og jeg er jo i huset og snakker med mannen så det er jo bare kosejobbing liksom. Skjønner ikke helt at det skal være så fælt?

Viss du les innlegget mitt ein gang til ser du at ønsket mitt er å få vaske ein gang for veka. I dag er det sjeldnare enn det. Badet blir per i dag tatt kvar fjortande dag. Golva blir moppa i snitt ein gang i mnd, utenom kjøkkengolvet. Det blir tatt kvar veke. Støvsuging ein gang for veka. Støvtørk kun når vi skal ha besøk, ca ein gang i mnd i snitt. Syns alltid det går så mykje tid vekk til rydding at eg aldri kjem så langt som til å vaske.

Eg meiner at eg lever i eit temmelig likestilt forhold. Kjenner faktisk ingen andre som er så nær 50/50 deling på husarbeid og barn som oss. Det einaste eg gjer som ikkje han gjer er å kjøpe inn klær til barna. Til gjengjeld tar han seg av alt som har med bilen å gjere.

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Simone, her.

Viss du les innlegget mitt ein gang til ser du at ønsket mitt er å få vaske ein gang for veka. I dag er det sjeldnare enn det. Badet blir per i dag tatt kvar fjortande dag. Golva blir moppa i snitt ein gang i mnd, utenom kjøkkengolvet. Det blir tatt kvar veke. Støvsuging ein gang for veka. Støvtørk kun når vi skal ha besøk, ca ein gang i mnd i snitt. Syns alltid det går så mykje tid vekk til rydding at eg aldri kjem så langt som til å vaske.

Eg meiner at eg lever i eit temmelig likestilt forhold. Kjenner faktisk ingen andre som er så nær 50/50 deling på husarbeid og barn som oss. Det einaste eg gjer som ikkje han gjer er å kjøpe inn klær til barna. Til gjengjeld tar han seg av alt som har med bilen å gjere.

Det høres ut som dere er på veldig normalt småbarnsfamilierenholdsnivå, da.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Det er hardt arbeid å ha ett eller to barn hjemme? Misforstår jeg hva du sier nå?

Jeg har vel aldri sagt at det er hardt arbeid? Jeg har derimot sagt at det medfører arbeid å ha barn hjemme, og det var en kommentar til artikkelen som snakker om kvinner som ikke jobber av frykt for å bli slitne.

[Appelsin]

Jeg synes det forårsaker mye mer arbeid å ha mannen hjemme, enn å ha barna hjemme, jeg.


(jaja, man kan le, men det er faktisk helt sant)
(men jeg velger av andre årsaker å beholde ham likevel)

Og nei,
jeg vil ikke bli forsørget. (jeg jobber faktisk 90 %, men tjener mer enn mannen, noe som må være en ultragenial løsning som selvfølgelig få har mulighet til)

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Simone, her.

Viss du les innlegget mitt ein gang til ser du at ønsket mitt er å få vaske ein gang for veka. I dag er det sjeldnare enn det. Badet blir per i dag tatt kvar fjortande dag. Golva blir moppa i snitt ein gang i mnd, utenom kjøkkengolvet. Det blir tatt kvar veke. Støvsuging ein gang for veka. Støvtørk kun når vi skal ha besøk, ca ein gang i mnd i snitt. Syns alltid det går så mykje tid vekk til rydding at eg aldri kjem så langt som til å vaske.

Eg meiner at eg lever i eit temmelig likestilt forhold. Kjenner faktisk ingen andre som er så nær 50/50 deling på husarbeid og barn som oss. Det einaste eg gjer som ikkje han gjer er å kjøpe inn klær til barna. Til gjengjeld tar han seg av alt som har med bilen å gjere.

Ah. Ja da høres det ut som at dere er helt på vanlig småbarnsfamilienivå ja.

Og ikke til deg, men sånn generelt siden jeg har startet et innlegg.

Jeg synes liksom det virker som at kvinner ofte blir så stressa over at de ikke får vasket ofte og gjort alt. Istedet for å være litt sånn zen, og godta at det flyter litt når man har full jobb og familie. Jeg tror det er stresset over de tingene man ikke får gjort som gjør at folk blir utbrent mer enn de tingene man gjør. Unntatt de som har vært i unntakstilstand, har sykdom, barn med spesielle behov og alt mulig slikt som ikke kan nedprioriteres.

Men jeg mener i fullt alvor at en vanlig 100 % stilling, og uten ekstrafaktorer som gjør at det skal være noe ekstra, og noen barn ikke er et liv som er så hektisk og fælt at det nesten ikke skal gå an. Vi har blitt det fortalt litt for mye synes jeg, at vi begynner å tro på det. Og å leve i Norge i dag med et par barn er ikke et tungt liv altså, når man tenker på hvordan de fleste har det.

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Jeg har vel aldri sagt at det er hardt arbeid? Jeg har derimot sagt at det medfører arbeid å ha barn hjemme, og det var en kommentar til artikkelen som snakker om kvinner som ikke jobber av frykt for å bli slitne.

Men kommentaren din bidrar ikke akkurat til å motsi artikkelen da. Hjemmeværende med to barn tilsvarer ikke akkurat å være fulltidsarbeidende tobarnsmamma eller -pappa i arbeidsmengde, med mindre man enten har særdeles krevende barn eller en uvanlig sløv jobb. (Jeg regner ikke med foreldre til barn med spesielle behov her; jeg vet det kan være fulltidsstilling og vel så det.)

I en barnehage har hver ansatt seks barn (eller tre under tre år), for å gi en liten pekepinn om hva som regnes som fulltidsbelastning og små barn.