Sykmelder kvinner seg for å "forebygge" sykdom?

[Simone]

Opprinnelig lagt inn av annemede, her.

Simone, jeg synes det er ganske ufint av deg å hente info fra en tråd inne på medlemområdet og bruke det her i det åpne foraet.

Når eg les innlegg her på forumet går eg alltid på Snarveier-Dagens meldinger og får opp ei lang liste med nye innlegg. Eg legg nesten aldri merke til underforumet eit innlegg er i, så for meg var det nytt at den tråden var i medlemsområdet. Har ikkje sjekka kva for eit underforumet denne tråden er i heller. Dersom det hadde vore bevisst kan eg kanskje gå med på at det var litt ufint, men det var det altså ikkje. Det var heller ikkje spesielt sensitiv informasjon eg kom med.

Men du syns ikkje at Maverick var ufin mot meg, altså? For det syns eg, nemlig.

"Jeg synes du er fullstendig på tur, Simone. Langt ute på jordet. Hvorfor? Tja, egne observasjoner."

Ganske ekkel og sarkastisk undertone der, syns eg. Eg er ikkje vant til å bli snakka til på den måten IRL og trur ikke Maverick pleier å snakke sånn til folk heller. Men på FP er det lov. Blant enkelte. Ikkje alle. Men dersom eg skal begynne å ta meg nær av sånt må eg finne meg ein anna plass å vere.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Simone, her.

Når eg les innlegg her på forumet går eg alltid på Snarveier-Dagens meldinger og får opp ei lang liste med nye innlegg. Eg legg nesten aldri merke til underforumet eit innlegg er i, så for meg var det nytt at den tråden var i medlemsområdet. Har ikkje sjekka kva for eit underforumet denne tråden er i heller. Dersom det hadde vore bevisst kan eg kanskje gå med på at det var litt ufint, men det var det altså ikkje. Det var heller ikkje spesielt sensitiv informasjon eg kom med.

Det var såpass lite spesifikk informasjon og fra medlemsområdet hvor man kun trenger 5 innlegg for å lese, så det er helt greit fra vår side.

Esme
Moderator

[sindrome]

Opprinnelig lagt inn av Simone, her.

Og så la eg merke til ein anna uttalelse frå Nikolai Astrup som blei intervjua som trabel tobarnspappa: En sunn bieffekt av å få barn er at det ikke går an å tenke på noe annet når du er sammen med dem

Nok ein ting som eg trur ikkje er sant for kvinner. Eg tenker stadig på jobben når eg er med ungane. Og så tenker eg på ungane når eg er på jobb

Jeg er faktisk veldig god på å ikke tenke barn på jobb og omvendt. Er kvinne, men kanskje en dårlig en

[him]

Personlig er jeg aller best til å ikke tenke i det hele tatt. Det fungerer på et vis det også.

[sindrome]

Ikke tenke er en fin ting <3

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Simone, her.

Men du syns ikkje at Maverick var ufin mot meg, altså? For det syns eg, nemlig.

"Jeg synes du er fullstendig på tur, Simone. Langt ute på jordet. Hvorfor? Tja, egne observasjoner."

Ganske ekkel og sarkastisk undertone der, syns eg. Eg er ikkje vant til å bli snakka til på den måten IRL og trur ikke Maverick pleier å snakke sånn til folk heller. Men på FP er det lov. Blant enkelte. Ikkje alle. Men dersom eg skal begynne å ta meg nær av sånt må eg finne meg ein anna plass å vere.

Jeg er enig i at den var litt ufin, men tipper hun ble irritert fordi du blandet tråder. Har ikke fått med meg tråden du refererte til, men skjønte sånn ca. hva det gikk i. Og så synes jeg det er en tendens til at mer ukjente brukere blir behandlet mer ufint enn veletablerte. For ikke så mange år siden ble jeg pepret med rødprikker og (omtrent) hatmeldinger på PM for å skrive at folk i praksis sykmelder seg selv og at nordmenn sutrer for mye. Nå ser det ut til at folk langt på vei er enige i dette (og det er jo bra!) evt. er de bare lei av å diskutere med meg.

[Simone]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Jeg er enig i at den var litt ufin, men tipper hun ble irritert fordi du blandet tråder. Har ikke fått med meg tråden du refererte til, men skjønte sånn ca. hva det gikk i. Og så synes jeg det er en tendens til at mer ukjente brukere blir behandlet mer ufint enn veletablerte. For ikke så mange år siden ble jeg pepret med rødprikker og (omtrent) hatmeldinger på PM for å skrive at folk i praksis sykmelder seg selv og at nordmenn sutrer for mye. Nå ser det ut til at folk langt på vei er enige i dette (og det er jo bra!) evt. er de bare lei av å diskutere med meg.

Kommentaren frå Maverick kom før eg drog inn den andre tråden.

[Wix]

Altså, i en rapport fra folkehelseinstituttet (som Mykletun selv var med på å skrive) så finner de at de vanligste grunnene til sykemelding er angst og depresjon (kilde). Videre er det en stor kjønnsforskjell i forekomst av angst og depresjon allerede fra tidlig i ungdomstiden - før de begynner med noe trippelbyrder eller noe slikt. Det er 2-3 ganger så stor sjanse for å få angst eller depresjon hvis du er kvinne sammenlignet med hvis du er mann (kilde).

Kan det være at flere kvinner er mer sykemeldte fordi de rett og slett har mer angst og depresjon? Og her kan dette med prioriteringer og tidsbruk godt komme inn som mulige forklaringer. Vi har så mye å velge i nå, og verden er så stor - og dersom vi ikke er tydelige på hvem vi er og hvilke verdier vi egentlig vil styre livene våre etter blir det vanskelig å ikke komme til kort i noe av det som virker viktig å få til.

Så er jo det neste spørsmålet: Hvorfor har kvinner mer angst og depresjon, og hvorfor har ikke mennene samme problemer med prioritering? Og det er et interessant spørsmål i seg selv, men slik Mykletun setter det opp ser det ut som at det er et problem med kvinnenes holdninger til sykemelding, og det er litt ufint, synes jeg.

[LaBanga]

Men er det ikke sånn at "utbrenthet" ikke er noen offisiell diagnose, så derfor blir man gjerne sykemeldt med diagnosen "lett depresjon" i stedet? Og hvis dette da registreres, så vil jo egentlig det tilsi at det er en overrapportering av lettere psykiske lidelser?

[Lavender]

Opprinnelig lagt inn av Pelle, her.

Jeg jobber på en kontorarbeidsplass med ca 20 kvinner. Det jeg har merket meg er at de med høy utdanning (sykepleiere, leger, ingeniører, totalt ca 75 % av de ansatte) er mye sjeldnere syke enn de merkantile uten utdanning.

Jeg jobber på en kontorplass med 50/50 kvinner menn. 1,8% sykefravær i min avdeling på åtte, godt under landssnittet på de 90 andre også. Vi har slike jobber som ikke erstattes når vi blir syke. Interne møter er det eneste jeg slipper, men jeg må lese meg opp på referater. Mailboksen blir stappfull. Nå er jeg selv av de heldige som aldri er syk. Men jeg hadde en dårlig periode tidlig i svangerskapene, det var fraværet som avslørte meg, og fravær når barna var små.

Vi er av de privilegerte som ber om hjemmekontor når det røyner på.

[Tinúviel]

Det stemmer ikke for meg personlig, men det er relativt vanlig i min bransje.

[Nessie]

Jeg tror ikke man bare blir utbrent. Men jeg tror at om man pusher alt for lenge, og ender opp med å bli sykmeldt, så tar det lengre tid å komme tilbake. At det tar fryktelig lang tid å komme tilbake, og så blir det en litt sånn ond sirkel, med at det blir vanskeligere og vanskeligere å komme tilbake til jobb, jo lenger man er sykmeldt Men kjønnsbasert tror jeg nødvendigvis ikke det er.

Og om man da klarte å stoppe opp litt tidligere, og hente seg inn, så kunne kanskje den langvarige sykmeldingen vært unngått. Om det er prioritering av hverdagen, eller 2-3 dager egenmelding vet jeg ikke.

Og så tror jeg det har å si i hvilken livvsituasjon man er i også. Er man to som kan dele på hverdagen hjemme, kan kanskje prioriteringen bli lettere. Er man alene, og kanskje har barna alltid, så er det ikke bare enkelt å «velge bort» hverdagen med barna, for de er jo der, og de har jo sine behov.

Det er så mange hvis og om i en slik setting som diskuteres her, at det ikke går an å finne det riktige svaret og sette to streker under.

Jeg jobber i en mannsdominert bedrift, og vi har et langtidsfravær på 2,2 %, noe som er ganske lavt. Men samtidig. Mange sier at de unngår å bli sykmeldt ved å jobbe turnus som de gjør hos oss. Noen ganger jobber de fredag til mandag, over 60 timer på ei helg. Og da har man ganske mange dager fri etterpå, hvor man kan «hente seg inn». Jobber man mandag til fredag, fulltid og vel som det, så er det ikke alltid sånn at helgene er lette å «hente seg inn» heller, særlig ikke med barn i livet.

[Billa]

Som arbeidsgiver prøver jeg alltid å ta en prat når jeg ser at det butter i mot og jeg aner en sykmelding i nær fremtid... Et av temaene er selvsagt hva jeg/vi kan gjøre for å avhjelpe og tilrettelegge, og så en runde på om det er bedre med gradert SM NÅ, fremfor å presse seg et par uker til, og så bli helt borte. Jeg er ærlig på at for meg og kollegaene er det veldig mye bedre å ha folk på plass i en lavere stillings% for en periode, enn at de forsvinner helt, og jeg er ærlig på at min personlige mening (og 15 års erfaring) er at det å være litt på jobb uten tvil er det beste for å komme seg fort på beina igjen. Dialog med fastlege er uansett nøkkelen her så klart, men jeg synes det er veldig greit og nyttig at ansatte har med seg noen poeng og muligheter til fastlegen, sånn at vi kan samarbeide om å holde folk mest mulig på jobb.

I dette scenariet er det vel en slag forbygging av sykdom å bli sykmeldt noe, men nerver i klem, dårlige rygger, og revmatiske diagnoser MÅ jo forebygges for å holdes i sjakk. I de tilfellene det har handlet om utbrenthet og press i hverdagen, har jeg koblet inn annen hjelp utenfra. F.eks Arbeidsrettet Rehabilitering. Man må LÆRE å takle hverdagen, eller VÅGE å endre den. Å bruke sykmelding som pusterom fordi man har laget seg en hverdag som ikke går opp, er etter min skjønn misbruk av felles goder.

[Simone]

No har det komt ein oppfølgingsartikkel i Aftenposten som diskuterer sjukemelding under graviditet spesielt:
http://www.aftenposten.no/nyheter/ir...r-7731559.html

Gravide blir i langt større grad sjukemeldt no enn på 90-tallet. Kvifor det?
Kan dette også ha noko med ein mentalitet som utvikler seg blant kvinner om at det er ok å ta det litt med ro når ein er gravid? Eller er det meir komplikasjonar blant gravide no enn før?

[Billa]

Opprinnelig lagt inn av Simone, her.

No har det komt ein oppfølgingsartikkel i Aftenposten som diskuterer sjukemelding under graviditet spesielt:
http://www.aftenposten.no/nyheter/ir...r-7731559.html

Gravide blir i langt større grad sjukemeldt no enn på 90-tallet. Kvifor det?
Kan dette også ha noko med ein mentalitet som utvikler seg blant kvinner om at det er ok å ta det litt med ro når ein er gravid? Eller er det meir komplikasjonar blant gravide no enn før?

Uten at jeg har noe statistisk data, så tror jeg kanskje det handler om at vi generelt blir stadig mer opptatt av oss selv og eget velbefinnende. Å kose oss, fokusere på egne behov, sette oss selv først, ikke gjøre mer enn vi selv synes vi orker. Gravide er på sosiale graviditetsarenaer og møter andre medgravide som forteller om de heller ikke orker mer... Som ikke orker å jobber, som pleier seg selv og lager rede, strikker og blogger og gjør seg klare. Klart man blir påvirket. Fokuset var liksom ikke SÅ innover for 25 år siden.

Det sagt så har mine gravide fått egne stoler og tilpasset arbeidstid. De har vært flinke til å si hva de ønsker, og de som har ønsket det, har jobbet frem til permisjonsstart. De som ikke har ønsket det, har jeg heller ikke klart å tilrettelegge for, og de har blitt sykmeldte ganske raskt, egentlig.

[annemede]

Jeg har jobbet i ulike bransjer, og jeg ser helt klart forskjeller, ikke spesielt i kvinners vilje til å stå på eller til å jobbe, men i arbeidsgivers tilpasningsvilje, om en kan si det sånn.

På sykehus, hvor pasienter kommer til faste tider, og enhver har lite mulighet til å styre egen hverdag, og hvor det i tillegg skinner klart igjennom, og leder har ytret ønske om at man blir sykemeldt heller enn å bare være litt sykemeldt, såklart det er lettere å bli sykemeldt.

I privat næringsliv i svært manndsominert miljø, hvor man har stor grad av frihet til å styre dagene selv, hvor møter etc kan legges til tidspunkt på dagen hvor man vet at man er mest mulig oppegående, og hvor man kan ha hjemmekontor, klart det er mye lavere sykemeldingsgrad.

Nå vet jeg ikke om det er sett på sykemeldingsstatistikker i ulike yrker. De mennene jeg jobbet med i helsevesenet var på ingen måte mindre sykemeldt enn det kvinnene var.

Likeens nå i privat næringsliv, kvinnene her er ikke mer sykemeldt enn mennene.

[annemede]

En annen ting er at i helsesektoren skal det være lavere terskel for å være hjemme ved smittsomme sykdommer. Likeens i undervisningssektoren. Sitter man alene på ett kontor er det liten sjanse for å smitte andre. Jeg vet ikke om sånne ting er tatt med?

[Billa]

Opprinnelig lagt inn av annemede, her.

Jeg har jobbet i ulike bransjer, og jeg ser helt klart forskjeller, ikke spesielt i kvinners vilje til å stå på eller til å jobbe, men i arbeidsgivers tilpasningsvilje, om en kan si det sånn.

På sykehus, hvor pasienter kommer til faste tider, og enhver har lite mulighet til å styre egen hverdag, og hvor det i tillegg skinner klart igjennom, og leder har ytret ønske om at man blir sykemeldt heller enn å bare være litt sykemeldt, såklart det er lettere å bli sykemeldt.

I privat næringsliv i svært manndsominert miljø, hvor man har stor grad av frihet til å styre dagene selv, hvor møter etc kan legges til tidspunkt på dagen hvor man vet at man er mest mulig oppegående, og hvor man kan ha hjemmekontor, klart det er mye lavere sykemeldingsgrad.

Nå vet jeg ikke om det er sett på sykemeldingsstatistikker i ulike yrker. De mennene jeg jobbet med i helsevesenet var på ingen måte mindre sykemeldt enn det kvinnene var.

Likeens nå i privat næringsliv, kvinnene her er ikke mer sykemeldt enn mennene.

Forskjellene er der, uavhengig av hvilken bransje og hvilket kjønn som evt dominerer.

[Wix]

Hm, jeg ser at mange av dere skriver at det er slik på deres arbeidsplass. Det er bare så fremmed for meg, siden det ikke er slik på min. Men så har jeg en arbeidsplass med relativt lite sykefravær sånn generelt da.

Jeg lurer også på om de har kontrollert for ulike typer yrker blant menn/kvinner. Uansett så er det jo rart hvis de finner økende kjønnsforskjell i sykefravær også blant høyt utdannede.

[Wix]

Hvorfor er det forresten kvinnene som har problemer med å prioritere (og som tilslutt sykemelder seg mer), mens mennene ikke har slike problemer?