Hva er et "gaveberg", hva synes du om gaver til voksne + gavesynsing generelt

[Pebbles]

Jeg har tenkt endel på dette med gaver de siste dagene. Her inne har ordet "gaveberg" dukket opp i en del sammenhenger og jeg selv fikk gavegleden ødelagt på julaften av misbilligende huffing fra svigerforeldrene mine over det såkalte gaveberget ("Så MANGE gaver!"/"Hvem ER alle disse gavene fra?"/Hvem ER alle disse gavne til?" på repeat).

Det kommer godt med å være godt oppdratt, så av ren høflighet lot jeg være å påpeke at om det ikke hadde vært for svigers egne, store barneproduksjon på 60/70-tallet, hadde det mye omtalte gaveberget vært betraktelig mindre, både av mangel på gaver fra søskenbarn og gaver til dem selv fra barn, barnebarn og oldebarn.

Men hvor mye gaver skal det til før dere omtaler det som et "berg"? Og synes dere slike berg er en uting, eller er det koselig å benytte julen til å vise hverandre at man setter pris på hverandre ved å finne&pakke inn gaver man tenker andre blir glad for?

Jeg legger også merke til en salig blanding av ulike meninger hva angår barn til voksne - noen uttrykker skuffelse over få gaver på julaften mens andre synes det er deilig å slippe denne "unødvendige gavebyttingen" i jula.

Mine barn har som sagt mange tanter og onkler som gir gaver. I tillegg fikk de i år 3 gaver fra mormor/morfar, 2 gaver fra bestemor/bestefar, 2 gaver fra oss, 1 gave hver fra hverandre og noen smågaver fra venner/annen slekt.
Det blir mange gaver, men jeg synes det er hyggelig med det lille berget av gaver rundt treet. Vi pakker opp etter tur og barna viser glede og takknemlighet for alle gavene. Vi kjøper ikke gaver i hytt og pine ellers, og barna får stadig beskjed om at "det kan du ønske deg til bursdagen/jul" når de ønsker seg noe. Det er en anledning til at ønsker kan gå i oppfyllelse og jeg ser at det bringer stor glede for både voksne og barn å åpne gaver som er midt i blinken og som vil gi glede ved bruk.

Selv har jeg et lite følelsesladet forhold til gaver og jeg var lita jente siste jeg ble skuffet over en gave/mangel på gave, men når jeg tenker over saken så synes jeg at alle gavene til jul er en utelukkende positiv greie. Det er hyggelig å gi og det er hyggelig å få. Og jeg synes heller ikke at man trenger å være så snusfornuftige når det gjelder gaver mellom voksne - istedet for å kutte ut gaver er det vel også en mulighet å legge seg på et lavt prisnivå? Jeg er også litt ergelig på meg selv for at jeg ikke på en vennlig måte sa noe om dette på julaften så jeg kunne tillate meg å senke skuldrene og kose meg over barnas glede og min egen glede over fine gaver.

Tråden for gavesynsing er herved åpnet - fyr løs!

[Nessie]

Her får barna gaver av oss, besteforeldre, fadder og tanter/onkler.. da er vi vel oppe i ca 6-7 gaver pr unge. Så det blir ikke noe "berg" føler jeg, men akkurat passe

[Interference]

Jeg synes at gaver er koselig, spesielt til ungene. Jeg pakket inn alt mulig å la under treet slik at Lille skulle få åpne mange gaver. Og hun ble like glad for vinterdress, votter, hals som teleskopet hun hadde ønsket seg så inderlig.
Nå skal det sies da, mesteparten av gavene var ting hun hadde fått uansett, som ny vinterdress, votter, lue, hals, ulltøy etc. men det å se spenningen over å få lov til å pakke opp såååå mange gaver var ubetalelig.
Dog tok vi ikke med mange gaver dit vi feiret jul, vi begrenset det veldig og så fikk hun pakke opp her hjemme etterpå, for å ikke bli sittende i det uendelige å pakke opp med 3 små unger. Haugen blir fort stor og det tar fort lang tid.
Men, når vi feirer her hjemme og med kun våre unger, så er det fint med berg, når man feirer sammen med andre som og har unger så er det greit å begrense litt.

[polarjenta]

Jeg tipper at ungene får mellom 15 og 20 gaver hver. De får ofte mer enn en gave fra både meg og pappaen og fra bestemor/bestefar. I tillegg får de gaver fra gudforeldre, andre venner osv. Jeg syns egentlig ikke de får for mange gaver, de får jo ikke mye ellers i året så om de en gang i året får endel gaver så gjør ikke det så mye. Vi voksne får jo ikke så mange, så vi bruker ikke så mye tid på gaveåpning.
Men jeg har en far som kommenterer gavehaugen når vi alle feirer jul sammen, men ikke noe negativt ment.

[007]

Barna mine får ikke et berg av gaver, det varierer også hvor mange gaver de får. I år fikk lillesøster deler til dukkehuset, da var 5 pakker pakket sammen til en stor gave.
Alle ungene ønsker seg bruksting i tillegg til "unyttige" ting. De får gaver som sportsutstyr (ski/sykkel/akebrett) til jul eller bursdag, det samme gjelder møbler.

Jeg er en av dem som er i mot å kjøpe bare for å kjøpe. Enten gir man bort noe for å glede mottaker, eller så kan man la være. Jeg er ikke så nøye på pris når jeg kjøper gaver, men jeg er veldig opptatt av å kjøpe noe mottaker ønsker seg og å bruke tid på å finne en ønskelistegave.

[Bokormen]

Gaveåpningen i år ble pyton av flere grunner. I teorien er det en fin ting at alle sitter og ser på at hver enkelt åpner en gave. Men legg til et finurlig system med å trekke lapper som tar mye tid. Innen et par timer har gått har svigermor kjeftet på alle barnebarna etter tur fordi de snakket med søskenbarnet i stedet for å se på at en eller annen voksen åpnet sin gave. Da klokka er elleve er stemningen anspent, de minste er kjempetrøtte, og de har enda ikke fått se på gavene sine. Gaveberget blir unødvendig stort pga at volum og antall er stas, slik at gaven fra en person blir om mulig delt opp i flere pakker.

Enten kan vi ikke feire sammen alle sammen lenger i svigerfamilien, eller så må gavehaugen begrenses.

[star]

Her er ingen gavehaug for vi har ingen stor familie. Og jeg ser slettes ikke på gaver til voksne som bytting av verdi. Men det kan jo igjen være for at jeg ikke gir til så mange.

[mkj]

Jeg synes det kan bli for mye. Vi voksne fikk tre gaver av svigerinna vår, i tillegg fikk ungene to hver ( hvis ikke mer) jeg synes dette blir slitsomt å leve opp til. Det var ikke nødvendigvis så dyrt altså, men jeg satt igjen med følelsen av åvære litt kjip. Dvigerinnen og datteren fikk hver sin gave til over 400, men det er jo ikke gitt at hun skjønner det.

Så ja, jeg synes at det er litt slitsom at det legges opp til en haug med gaver til hvert familiemedlem på tante-/onkelplanet.
Både fordi det blir dyrt og fordi 'hva i alle Sherlock kjøper man til folk som har alt'

[Teofelia]

Jeg har lagt ned forbud mot mange gaver fra besteforeldrene, for tidligere var det de som skapte gaveberget. Når hvert barn skal få fem gaver fra hver besteforelder, blir det 40 gaver under treet bare fra besteforeldrene til barnebarn, og da snakker vi "berg", når gave fra foreldre, tanter, onkler og søsken kommer på toppen. Det året Frøkna fikk 35 gaver, begynte hun å gråte av utmattelse før vi var ferdige, og hun husket ikke hva hun hadde fått dagen etterpå, for alt druknet i mengden. Nå sier jeg at hver av besteforeldrene kan gi hvert barnebarn én gave hver, og det får jammen holde.

For min egen del så elsker jeg både å gi og få gaver, så det å droppe voksengavene er helt utenkelig for meg. Dessuten er jeg heldig med familie og venners gavesmak og får stort sett utelukkende fine og brukbare gaver.

[Chanett]

Mine barn fikk omtrent ti gaver hver. Helt greit, dog hadde ett par til vært ok og innenfor det som ikke er ett berg. Vi kjøper ikke flere gaver bare for å kjøpe og de får en blanding mellom fornuft og unyttig. I mitt hode er tjue gaver per barn ett berg.

[ingling]

Vi var seks voksne og tre barn som feiret i år, og det var et berg av gaver tilsammen. Niesen vår fikk så mange at noen av dem ble pakket bort til neste dag rett og slett, hun er snart 3 og kunne ikke forholde seg til så mye stæsj i løpet av kvelden. Alle ungene fikk mye, men det er ikke så rart, de har besteforeldre og stebesteforeldre og onkler og tanter, bonustanter og -onkler osv. Det blir litt overveldende, men jeg synes stort sett alle ungene fikk fine og nyttige gaver. Vi voksne ga også gaver til hverandre, jeg synes det er veldig koselig å både kjøpe og få gaver, så jeg er glad for at vi ikke har kuttet ut voksengaver helt. Vi er relativt moderate på gavefronten, men gavene er gjennomtenkte og ikke kjøpt kun for å gi noe. Vennegaver har vi stort sett kuttet etter gjensidig enighet, så det er bare et par venninner jeg utveksler gave med til jul.

[polarjenta]

Hos oss er grunnen til at de får flere gaver fra besteforeldrene at bestefar vil gi leker, mens bestemor er mer fornuftig og gir klær, enten genser hun har strikket eller andre nyttige klær.
At de får flere gaver fra meg og pappaen er jo fordi at vi ikke bor sammen. Men jeg kjøper ikke noe bare for å kjøpe det, i år får begge ting de har ønsket seg.

[Acsa]

Her er vi to barn og seks-sju voksne som feirer sammen, og det er stort sett bare de som er tilstede som gir gaver til hverandre, så jeg synes ikke vi har noe berg her. Jeg har unger som er veldig opptatt av å gi gaver, og som tidvis er vanskelige å få til å åpne gaver fordi de er så opptatt av den forrige gaven de har fått, så jeg synes gaveåpning julaften er bare koselig. Vi åpner to pakker om gangen, og det skjer rolig men ikke altfor treigt. Og så spiser vi litt julekaker imens og bare koser oss.

[jane]

Jo større berg, jo bedre!

[Puslingen]

Hos oss er antallet gåver akkurat passer. Jentene får 6-10 gåver kvar, og det er dei fornøyd med. Dei får ein frå kvar, altså ein frå oss foreldre, ein frå mormor, ein frå farmor, ein frå tante A m/ familie, ein frå onkel B's familie osv. Storesøster får ein del venninnegåver, og då er det mykje godteri ute og går. Alle legg omtanke i gåvene, og spør gjerne om det er noko spesielt dei ynskjer seg. Eg får også frå mine to søstre, men det er på rundt ein hundrelapper. Vi gjev egentleg ikkje til sysken som har born under konfirmasjonsalder. Eg synest i grunn at heile meininga med jul har forsvunnet i krav om gåver og deretter misnøye over at ein ikkje fekk det ein ynskjer seg. Kor har det blitt av ydmykhet og takknemlighet? Julegåver har blitt eit statusjag der det er om å gjer å få dei største og dyreste gåvene, samt å kunne gje det same til andre. Det er mange born som set rundt i Noreg og ikkje feirer jul, eller som har henta seg gåve hos t.d. Frelsesarmeen. Skilnaden vert veldig tydeleg i jula, og eg ser ikkje noko grunn til å vera med på det jaget.

[Husfruen]

Når vi feirer her hjemme hos oss selv så er det ikke noe gaveberg. Da er vi bare oss to + kanskje et par stk til (men som da ikke har med seg gaver og åpner kun gaven fra oss her).
Siden jeg har skilte foreldre med nye partnere og barn så blir det så klart en del gaver. I tillegg har jeg to sett med besteforeldre.
Jeg har totalt 4 søsken.
Min sønn er også skilsmissebarn -men åpner gavene fra farens side hos han, så de teller ikke med i vår "gavehaug".

Når vi feirer hjemme hos mamma og har med oss omtrent alle pakkene våre, så blir det en del. Der har jeg en søster som bor hjemme + en til med samboer som ofte feirer der, i tillegg til mamma og stefar + mine besteforeldre. Sier seg selv at det blir gavehaug av sånt.
Klart det kommenteres, men aldri negativt. Vi må heller ikke sitte og se på hver enkelt åpner. Jo, vi voksne gjør stort sett det, men ikke barna.

Jeg hadde ikke orket å feire julaften sammen med noen som kjeftet på ungene hvis de ikke fulgte "reglene" til punkt og prikke og som bare klaget over alle gavene.

Vi kjøper til de voksne også. Tror ingen i min familie sitter med et ønske om å kutte gaver til de voksne. Heldigvis. For jeg liker det. Jeg elsker å gi gaver, og jeg liker å få også

[Husfruen]

Vet ikke hvor mange gaver det ble i år, men det blir gjerne pakket inn en og en ting for å få flest mulig gaver Eller i allefall i to innpakninger.

12 gaver tror jeg det ble på meg.

15 gaver på sønnen min tror jeg, men så kommer farsiden i tillegg.

[Anne C]

Vi hadde ikke noe gaveberg her for to dager siden. Da var vi oss fire pluss svigermor. Hvis vi er sammen begge brødrene mine hos mamma og pappa, så sier det seg selv av det blir endel gaver når vi da er 6 barn og 8 voksne. Vi overdriver dog ikke gavekjøpet til noen.

[Meissa]

Hos oss er det ikke så mye gaver rett og slett. Jeg har veldig liten familie på min side og familien på mannen sin side er rasjonelle mennesker som syns jul og gaver er mest pes og lite kos.

Jeg fikk kun en gave som var til bare meg og det var fra mannen og ellers fikk vi tre fellesgaver. Ungene får litt mer da, men utenom det vi kjøper selv så fikk de ikke mer enn 8-9 gaver hver og det er helt overkommelig. Jeg bruker generelt å være takknemlig for nesten hva som helst, men i år ble jeg litt skuffet på ungenes vegne da de fikk simple gaver fra flere som er relativt nær oss. Det er visst ganske mye blest om å senke gavestyret i vår omgangskrets og da ender vi opp med å få billig ræl og pakker med rosiner i stedet. Det synes jeg bare er tull.

Jeg kan ikke forlange at mennesker skal gi oss fine gaver enten det er familie eller ei, men det stikker bittelitt allikevel når så mange rundt oss av prinsipp gjør det billig og enkelt.

Vi gir nå gaver til de vi er glade i uansett og prøver så godt det lar seg gjøre og gi noe som er hyggelig å få samtidig som vi tenker på økonomien. Jaja, så er det noen som ender opp med ett gaveberg og må legge ungene før de har fått åpnet alt. Jeg får meg liksom ikke til å synes synd på dem og forventer nesten at de burde være takknemlige i stedet for å sutre over å måtte legge trøtte unger før gaveåpninga er over og åpne enda flere gaver på 1.juledag.

[Anne C]

Jeg er forresten en som aldri blir for gammel til gaver.