Flere med besteforeldre som ikke henger med i svingen?

[Cumulus]

Opprinnelig lagt inn av Niobe, her.

Jeg tenker at det ikke er noen krise. Det er jo bare å bytte? Og kanskje du skal snakke med barna dine om dette? At det ikke er verdens undergang, og at man kan få byttet til rett størrelse, om noen gir feil? Poden hadde ikke tenkt på det i det hele tatt. Han vet at sånt ordner seg. Og ting dom ikke kan byttes har vi gjerne gitt til andre, og så har poden fått en"erstatning".

Selvfølgelig, jeg forklarte jo det for dem. *Jeg har vel ikke akkurat sagt at det var verdens undergang. Jeg synes bare det virker litt lite gjennomtenkt. Bruker utrolig mye tankevirksomhet når jeg kjøper gaver selv, så jeg blir vel kanskje litt overrasket.

[Niobe]

Det virker hvertfall som du gjør større nummer av dette enn vi ville gjort. Og folk har forskjellig syn på dette med gaver, og hva som legges i det. Det kan jeg ikke helt skjønne at kommer overraskende på voksne.

[Anne C]

De som kjøper klær til gutta som ikke har barn på samme alder har vett på å spørre. Men det er jo uansett bare å bytte? Skal jeg være ærlig så er jeg ikke sikker på str til to nevøer som er rundt året. Sånt har jeg glemt rett og slett.

[Tjorven]

Hos oss har det vært mye bommerter tidligere, så ønskelister inneholder størrelser/vanskelighetsnivå/aldersgrenser.

Knerten fikk puslespill med 25 brikker i år (det stod 200 på ønskelista). Han er en mattenerd av de sjeldne og klarte 100 brikker før han rundet 3. Men vi satser på at det kan byttes.

[jolie]

Det er jo bare å bytte. Jeg ser ikke helt problemet.

Min ex-svigermor sender alltid forespørsel om hva ungene ønsker seg. Hun vet at det ikke har noe for seg å spørre sønnen sin. Jeg vet at de alltid kjøper en fornuftig gave og en leke-gave, så i år ønska jeg snuppa skisko og Barbie-greier og til minien ønska jeg en tykk vinterjakke og Lego. Og tamtaram, gjett hva de fikk? Jeg ønsker alltid med størrelse, så er det enklere for alle parter.

[Teofelia]

Jeg blir også litt oppgitt av besteforeldre som kjøper feil størrelse, for det er jo faktisk bare å slå på tråden og spørre når de står i butikken. hvilket jeg også har fortalt dem, og det har etterhvert begynt å sige inn. Heldigvis.

Jeg har derimot null problem med å skjønne at besteforeldre ikke klarer å gjette seg til hvilken størrelse ungene bruker, sånn helt av seg selv. Det er det vanligvis ingen andre enn foreldrene som kan klare å gjøre på brukbart vis. Å forvente at ekstrahjelpene i butikkene i desember skal kunne si noe fornuftig om størrelser, er i beste fall naivt.

Ergo: neste år sender du ønskeliste med klesstørrelsene godt beskrevet, også bytter du klærne i romjula.

[Trixie]

Opprinnelig lagt inn av Niobe, her.

Det virker hvertfall som du gjør større nummer av dette enn vi ville gjort. Og folk har forskjellig syn på dette med gaver, og hva som legges i det. Det kan jeg ikke helt skjønne at kommer overraskende på voksne.

Jeg leverer lapp til mamma og pappa med hva barba ønsker seg og hvilke str. Min svigermor gir oss penger så vi kjøper til barna, det er ikke så lett å henge med.

[meisje]

Det hender vi får bomkjøp, senest ved sinterklaas der yngstemann fikk en poeten drakt som var to nr for liten. Både han og broren ble lei seg..... Men vi lovde at til neste år så skal vi si fra slik at han får riktig størrelse.

[ming]

Ganske normalt, tenker jeg. Her er det ett stk besteforelder som konsekvent bommer på størrelsen. Og jeg må innrømme at eg sukker litt inni meg når 11-åringen (som er både lang og tidlig utviklet med litt former) får klær i størrelse 10 år, og når lange mellombror som blir 9 om kun få dager, får klær i str 7-8 år og lille minstebror som såvidt er over 1,5-års-størrelse får klær str 4 år. Andre besteforeldre/oldeforeldre/onkler/tanter ringer eller sender sms ang størrelse (hvis de ikke har lest ønskelisten som ungene sender ut på e-post), og vet at spesielt storesøster er rimelig kresen på klær, og kjøper heller gavekort dersom de ønsker å gi henne det, men jeg tenker at det er typisk for engasjementet til denne besteforelderen generelt, og legger ikke mye i det. Samme besteforelder sier hvert år når h*n overleverer gavene til ungene at "Gaven til dere kommer senere", men det kommer ingen gave til oss.

Ungene blir glade uansett altså, jeg må understreke det, og min lille sårhet over at en av mine foreldre ikke er mer oppdatert på barnebarna, skjules godt. Passer på at ungene ikke fjerner lapper, og så bytter vi (eller sparer i de tilfeller bruk av klærne ligger år fram i tid). Er det ikke byttemuligheter, får ungene gjerne en kompensasjon, mens noen andre får klærne.

Når det gjelder voksne søsken uten barn, kjøper jeg til min barnløse bror, mens han kjøper til ungene mine.

[Myrsnipa]

Jeg skjønner virkelig ikke problemet, og syns det virker litt uhøflig av barna å ta til tårene for feil størrelse, og det høres ut som om du gjør en big deal ut av nada.

Flotte gaver de har fått syns nå jeg, og så bytter man bare i rett størrelse.
Hvor storforlangende skal man være egentlig?

[Molly]

Jeg pleier å sende ut ønskeliste med størrelser før jul og bursdag.

Når det gjelder størrelser på sko/skøyter, så er det vel ikke helt uvanlig at en 3,5-åring bruker 29-31. Niesen min er 3,5 og bruker 30 i sko. Lillebror brukte 28 i fjor vinter, da var han 3,5 år.

[Katta]

Problemet med størrelsesbomkjøp er hvis de har kjøpt på salg (hos oss er salgskjøp og bomkjøp på str korrelert) , da kan man jo glemme å bytte også. Hvilket ender med at storebror ikke får noen gave, så må vi kompensere. Men det går bra det også.

[Niobe]

Vi kjenner 3-4 åringer med like store føtter som poden på 6 år, ja.

[Carrera]

Vi har mottatt noen bomkjøp opp gjennom årene vi også, både hva størrelser og smak angår. Men det er ingen big deal her i huset. Barna vet at om det ikke passer i størrelse, så er det bare å bytte. ingen sure miner over det.

[gajamor]

Jeg bommer verst av alle. Gavene fra farmor kan brukes med en gang, gavene fra meg må ligge i skapet 2-3 år før de passer (dvs bare trenger å brettes opp én gang).

Hvis du ikke gidder å bytte, så passer sikkert skøytene finfint neste år.

[Chablis]

Opprinnelig lagt inn av Myrsnipa, her.

Jeg skjønner virkelig ikke problemet, og syns det virker litt uhøflig av barna å ta til tårene for feil størrelse, og det høres ut som om du gjør en big deal ut av nada.

Flotte gaver de har fått syns nå jeg, og så bytter man bare i rett størrelse.
Hvor storforlangende skal man være egentlig?

Det er jo ikke alltid man får bytte da.

[Honda]

Vi har oldemor her som er sånn(dama er bare 70 år da,min mamma er 65 år)
Har sagt flere ganger at hun ikke tåler ull undertøy.Jenta er 4 år og sagt vi liker det litt større en det hun bruker, eks at hun hadde kjøpt 6 år i ting.

I år presterte hun å kjøpe ull undertøy i størrelse 8 år til henne, og turbo fikk gavekort på en lekebutikk på 300 kr.
Kan si at mann ble litt oppgitt... Er hannes farmor.
Vi har sagt gi de 50-100 kr så er ungene storveis, for hun lurer bestandig på hva hun skal kjøpe.
Og hun kjøper eks på salg så det ikke kan byttes.Er sånn hvert år.
Men i fjor fikk de 200 kr hver og var superfornøyde.
Turbo var jo seff fornøyd,mens 4 åringen kjønner jo det der å synnes det var veldig urettferdig og måtte skrike en skvett :/

turbo på 8 har bestandig fått for smått eller alt for stort fra henne. Eks da han var 4 fikk han en nattdrakt størrels 2 år

Ikke vet jeg hvor ullundertøyet er kjøpt,står bare Stilongs? på de....

[amylin]

Størrelser er alltid et problem. Her bruker nemlig 9-åring størrelse 128 cm og 6-åringen bruker 104 cm. Ikke det som står inni på antall år i alle fall, men besteforeldrene her er flinke til å spørre om størrelser før de handler. Tanter handler inn og kjøper i størrelsen det står på klærne, noe som betyr at ungene kan bruke dem om en tre års tid, men det er greit å bytte i romjula.

De som ikke har barn eller er lenge siden har hatt små barn, tenker nok ikke like mye over størrelser. Tror også det er vanlig at når man får barn, er det barna som får gavene og ikke de voksne. De som ikke har barn får fortsatt gave. Hadde ikke tenkt så mye på det.

[Honda]

Opprinnelig lagt inn av Minni, her.

Det er jo ikke alltid man får bytte da.

Man har ikke rett på å bytte,så lenge det eks ikke er byttelapp på klærne.

Og ikke bare å bytte når det er kjøpt på eks sparkjøp,eller andre butikker man ikke har i nærheten.

[Niobe]

Om vi får gaver som hverken kan brukes eller byttes, så foreslår jeg for poden at vi gir det til noen som kan bruke det, og så kan han få noe annet i stedet. No big deal.