Alkohol på julaften?

[Tallulah]

Da får du si "mine barn", ikke "barn".

Selvfølgelig merker barn at man endrer oppførsel. Men jeg forandrer mer oppførsel av lavt blodsukker, lite søvn, sukker, morsomme filmer eller stress på jobben enn hva jeg gjør av ett glass vin eller en øl. Når det er sagt, så er jeg enig med Esme at det kan være vanskelig å vurdere selv hvordan barn reagerer, og jeg har aldri vært brisen med eget barn i våken tilstand, men jeg har tatt meg en øl.

[Katta]

Små barn kan reagere negativt på at foreldrene blir annerledes og lukter ukjent. Selvfølgelig kan de oppleve tilsvarende ubehag ved at foreldrene endrer adferd pga smerter eller sykdom også. Alle barn gjør ikke det, noen er mer robuste enn andre og reagerer mindre på endringer hos foreldrene. Men selv om det er sånn er det ikke vanlig å tenke at barn blir preget for livet av slike opplevelser når de er veldig små.

Hvis man tar utgangspunkt i et vanlig alkoholforbruk hvor ingen av de voksne blir fulle, vet man at småbarn kan oppleve det ubehagelig hvis nære omsorgspersoner endrer seg. Likevel er det vel svært få som kan rapportere om at mange barn husker alkohol til maten for de voksne som noe ubehagelig gitt at de ikke blir fulle. Fyll blir i en annen kategori. Jeg tenker at dette er en problemstilling hvor det man gjør kan ha en påvirkning, men som er så lite alvorlig at man fint kan velge å nyte alkohol til maten med hevet hode som forelder. Likevel må det være lov til å si at alkohol til maten betyr så lite at man lar være når man har ansvaret for småbarn uten å bli stemplet som festbrems av den grunn.

Jeg synes det er veldig mye "Jeg opplevde det som veldig negativt å se mine foreldre påvirket av alkohol" og "jeg opplevde det aldri negativt at de voksne nøt alkohol til maten" i denne diskusjonen, med ekstrapolering til hvordan egne barn vil reagere. På begge sider av diskusjonen.

[Pia]

I min barndom var vi barna alltid med på fester/middager i vennegjengen (som tilfeldigvis for det meste består av tanter og onkler) til foreldrene mine. Det er noen av mine beste barndomsminner faktisk. God stemning, masse oppmerksomhet og fri flyt på snacks. Jeg har sett foreldrene mine, og det meste av resten av slekta, fnisepåvirket jevnlig gjennom oppveksten, og jeg har ikke en eneste negativ opplevelse i forbindelse med det. Men det er meg selvfølgelig, jeg har stor respekt for at andre barn ikke opplever det sånn. Jeg har hatt en veldig trygg og god barndom, med stabile omgivelser.

Jeg hadde derimot store problemer med meg selv i sommer, da jeg ble sjenket av kompiser til bursdagsbarnet i 30 års laget til et familiemedlem, og endte opp rølpefull foran foreldre, tanter og onkler. For en fylleangst dagen etterpå. Jeg rødmer fortsatt ved tanken. Det var seff ingen barn tilstede denne dagen.

Jeg har et relativt uproblematisk forhold til alkoholdrikking foran mitt eget barn. Nå har jeg ,av naturlige grunner som leggetid, aldri vært påvirket foran henne, men jeg ser ikke bort i fra at det vil skje ved anledninger som sene kvelder i feriehus med vennefamilier osv. Nå snakker jeg fnisete og glad, på ingen måte snøvlene, sjanglene eller aggressiv. Eller enda verre; fyllesentimental.

Så ja, vi drikker alkohol på julaften. Dog aldri mye, og aldri mer påvirket enn varm i kinna, og stemningsfullt.

[turi]

Vi drikker aldri med unger hjemme uansett hvilken dag det er.

[Mei]

Om mine barn synes det er ubehagelig å se at jeg forandrer atferd, eller eventuelt ved hvilken alder de begynner å synes det, kan ikke jeg vite noe om. Kanskje vil de si noe om det, kanskje ikke. Kanskje vil jeg merke det på dem, kanskje ikke. Kanskje vil de først si noe om det når de blir voksne, kanskje ikke. Dette gjør at jeg velger å ikke drikke når jeg er sammen med ungene mine. Alkohol er ikke viktig for meg ellers heller, så det er ikke noe stort offer.

[HSJ73]

Jeg kan fint finne på å drikke et par glass vin til maten, også på julaften. Da er resultatet gjerne en bedre versjon av meg selv, dersom inntaket i det hele tatt merkes av andre.

[Zulu]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Små barn kan reagere negativt på at foreldrene blir annerledes og lukter ukjent. Selvfølgelig kan de oppleve tilsvarende ubehag ved at foreldrene endrer adferd pga smerter eller sykdom også. Alle barn gjør ikke det, noen er mer robuste enn andre og reagerer mindre på endringer hos foreldrene. Men selv om det er sånn er det ikke vanlig å tenke at barn blir preget for livet av slike opplevelser når de er veldig små.

Hvis man tar utgangspunkt i et vanlig alkoholforbruk hvor ingen av de voksne blir fulle, vet man at småbarn kan oppleve det ubehagelig hvis nære omsorgspersoner endrer seg. Likevel er det vel svært få som kan rapportere om at mange barn husker alkohol til maten for de voksne som noe ubehagelig gitt at de ikke blir fulle. Fyll blir i en annen kategori. Jeg tenker at dette er en problemstilling hvor det man gjør kan ha en påvirkning, men som er så lite alvorlig at man fint kan velge å nyte alkohol til maten med hevet hode som forelder. Likevel må det være lov til å si at alkohol til maten betyr så lite at man lar være når man har ansvaret for småbarn uten å bli stemplet som festbrems av den grunn.

Jeg synes det er veldig mye "Jeg opplevde det som veldig negativt å se mine foreldre påvirket av alkohol" og "jeg opplevde det aldri negativt at de voksne nøt alkohol til maten" i denne diskusjonen, med ekstrapolering til hvordan egne barn vil reagere. På begge sider av diskusjonen.

Her sier du mye klokt, Katta.

Vi drikker av og til et glass vin/øl eller to når barna er våkne, og en av oss kommer sikkert til å gjøre det på julaften også (den andre kjører). Jeg tror ikke det påvirker barna mine tilstrekkelig negativt til at jeg/vi er villig til å la det være, men det er greit å være bevisst på at det er den vurderingen vi faktisk gjør. Som Mei sier, så kan vi ikke vite om eller hvordan det påvirker, heller ikke hvor grensene går. Grensene er subjektive - fra barnas perspektiv, ikke fra vårt.

[ItsOnlyMe]

Et glas vin eller litt juleøl til middagen, og 1 akevitt hører med. Ellers bruker vi brus til maten. Barna merker ingenting av at vi har litt alkohol til maten. Når barna er i seng, vanker det kanskje en dram eller no`, om man vil. Men ingen drikker mye.

[dea]

Mamma og pappa drakk aldri da vi var små (så lenge vi var oppe), pappa kunne ta seg en øl eller to, men aldri noe mer. Men jeg husker en romjul da pappa og farfar fant frem noe farfar hadde brygga og ingen visste hvor mye alkohol det var i det, jeg ble så redd da de satt og drakk det, og det var bare snakk om et glass, at jeg gikk og la meg. Ingen av de voksne skjønte det. Etter det fikk jeg alltid en uggen følelse hver gang det ble servert alkohol, selv om jeg aldri hadde sett mamma og pappa påvirka.

Selv liker jeg ikke alkohol og drikker derfor ikke. Men mannen kan drikke en del, det samme med familien hans. Mannen er vant til at det drikkes sammen med barn og synes ikke det gjør noe. Jeg synes ligg er greit med barn, men ikke for mye. I mannens familie pleier det å gå en del øl og akevitt til julemiddagen. I fjor var lillegutt så liten at han var i seng før desserten, men i år skal han få være med på en del av gaveåpningen.
Jeg kommer nok til å følge med og se om lillegutt reagerer noe på det eller ikke.

[Isolde]

Jeg drikker ikke alkohol, men mannen vil gjerne ha en øl til maten. Og gjerne et par til etter leggetid.

Det er mye mer alkohol hos bestefaren min med onklene mine, så var nok siste gang vi feiret der i fjor når han likevel la seg 20:30. Nå som han har blitt større blir vi nok hjemme eller hos mamma siden de ikke klarer å holde seg unna.

[Torinn]

Kanskje ein liten avsporing, det har ingenting med jul å gjera, men eg trur faktisk det kan vera positivt for store barn/ungdom å sjå gode vaksne rollemodellar nyte litt alkohol av og til.

Dei fleste unge håpefulle vil før eller seinare bli tilbudt, og vil ta imot, eitt eller anna alkoholhaldig, og då er det ein fordel at dei veit at det er noko anna enn å drikka brus - og absolutt ikkje bør hellast nedpå i same tempo.

[Gri]

Drikk ikkje til vanleg heller, og sjølvsagt ikkje på julaftan.