Dagens besteforeldre - egotrippere?

[Røverdatter]

Jeg bestiller billetter og regner med at det ordner seg med barnevakt når jeg skal noe sånt. Hvis det blir vanskelig så blir den av oss med minst lyst hjemme, mens billetten går til en kompis elns. Kommer ikke på at der noengang ikke har ordna seg med barnevakt. De siste årene har behovet vært forsvinnende lite med tenåring og barnevakt i hus.

[007]

Ja, det er derfor jeg knegger.
Jeg fikk et år ekstra i bursdagsgave, jeg var sikker på at jeg ble 48 og så var det visst 47. Oppdaget det først da ungen rettet på meg.

[Charlie]

Vi har hatt besteforeldre som har vært og er interessert, men fordi vi har hatt behov for mye hjelp, har vi i 9 av 10 tilfeller (og vel det) brukt fast, betalt barnevakt. Fordi vi har mulighet til det i budsjettet (men ja - det er penger som kunne vært brukt til noe annet enn barnevakt, så det er snakk om prioritering) og da har vi synes det var viktig at forholdet mellom besteforeldre og barnebarn er etter lyst og ikke oppleves som plikt og strev. Det er et ansvar vi som foreldre har, også.

Det er andre foreldre som ikke har det utgangspunktet, foråsiresånn, selv om de sitter godt i det. Har opplevd å bli bedt av besteforeldre å bli avlastet i deres pass av andres barn fordi de er helt utslitt, i det som skulle være min ferie med mitt barn. Der synes jeg det ikke bare er å spørre og håpe besteforeldre sier ja, man kan vurdere litt selv også om det kanskje er en god ide å spørre andre, evt betale en barnevakt, og i hvor stor grad andre egentlig skal ha ansvar for ens prioriteringer av ferieaktiviteter. Det kan selvfølgelig være kjipt å måtte dele opp ferien, at ikke alle kan ha ferie samtidig osv., men sånn er det en periode av livet for mange. Noen har veldig høye forventninger til hva andre skal bidra med til deres familie, noe kronikken også viser. En ting er at ting kan skje i et liv, med sykdom, arbeidsløshet og andre uforutsette ting, og at man trenger hjelp - men de som sutrer er ofte mennesker som har et "rikt liv", som blir bremset i sin livsutfoldelse..

Vi hadde besteforeldre som stilte opp da vi var små, er mitt inntrykk, men mine besteforeldre jobbet begge to og bodde i en annen by, så vi var nøkkelbarn og hadde praktikant og var alene og passet oss selv osv. Det var et barneunivers ute som foreldrene i liten grad var delaktig i, og det var ikke mye oppfølging av aktiviteter og den slags. Det er en glorifisering av gamle dagers barndom som det ikke nødvendigvis er belegg for.

[Blondie]

Jeg skjønner godt at hun synes det er sårt, men det gir henne jo ikke noe mer rett til å diktere besteforeldrenes liv. De må jo få velge selv, selv om det er en kjip konsekvens at de da prioriterer bort barnebarna. Jeg har som sagt en slik bestemor, det har jo resultert i at jeg sjelden besøker henne nå i alderdommen. Ikke for å ta igjen, men fordi hun havner langt nede på prioriteringslista.

[Input]

Opprinnelig lagt inn av Blondie, her.

Jeg skjønner godt at hun synes det er sårt, men det gir henne jo ikke noe mer rett til å diktere besteforeldrenes liv.

Dersom det å ytre egne meninger skal være forbeholdt de som har reell rett til å utøve makt, har vi et alvorlig demokratisk problem. Hun dikterer virkelig ingen, hun beskriver noe som for henne, med rette gitt at det er korrekt fremstilt, er vanskelig.

Spørsmålet er vel heller om noe som fremstår som et personlig problem for forfatteren og ikke et problem på samfunnsnivå bør får spalteplass på denne måten, men personlig mener jeg vi bør ha høy takhøyde også for personlige ytringer. Også kan vi heller møte dem med forskning.

[Polyanna]

Jeg leste kronikken mest som en veldig sårhet over at foreldrene ikke prioriterer en relasjon til barnebarna, med en bibemerkning om avlastning, og så var den dustete generaliseringen om "besteforeldre nu til dags" lagt til på en måte som virket som om den nesten var bestilt, eller den kom som resultat av at det er ENDA sårere å ikke bli prioritert dersom det ikke er VANLIG en gang. Et samfunnsproblem er det lettere å ikke ta så personlig, tross alt.


Generelt så bruker jo besteforeldre nå MER tid på barn og barnebarn, både med praktisk hjelp og hyggelig samvær, uten at det hjelper dem som ikke får det, så veldig. Det henger sikkert sammen med at foreldre generelt er involvert i barns liv etter at de blir voksne, mer enn før. Den romantiserte gammeldagse storfamilien tror jeg ikke har vært så kjempevanlig. Folk reiste ut i verden da de ble konfirmert. For akkurat odelsgutten som etter hvert overtok gård, så var det besteforeldre på tunet, men ellers var det vel ikke så mye "one big happy family" så mange steder, var det? Og ofte hadde de eldre både dårligere helse og/eller mer arbeid og strøk med ganske unge, så de hadde langt mindre mulighet til å bidra også.

Jeg hadde et godt forhold til mine farsside-besteforeldre, men de hjalp aldri til, med barnevakt eller barnepass eller annet. Bestefar og morfar hjalp pappa med husbygging da jeg var baby, da.. De fikk besøk og kom på besøk. Mormor og morfar bodde 200 meter unna, og jeg så dem mye, men jeg kan ikke huske at de hjalp til eller satt barnevakt eller noe sånt en eneste gang. Tror ikke ideen falt dem inn en gang. Tror bildet var ganske likt for min mann.

Mine foreldre har adoptert ganske samme måte å være besteforeldre på: De kommer på besøk og er på besøk, er åpenbart og tydelig glade i barnebarna, men vet ikke helt hva de skal GJØRE med dem, tror jeg. De bare liker å SE dem.



Basert på folk rundt meg og folk i denne tråden, så tror jeg ikke det er kausalitet mellom travelhet og at man stiller opp. Noen får til både reiser, verv, jobb og å hjelpe barnebarn, noen har ikke kapasitet/evne/lyst til noen av delene, noen prioriterer seg selv først, noen prioriterer barn og barnebarn først, noen balanserer.

Det er kapasitet og vilje det står på, tror jeg.

[-ea-]

Det er forresten ikke slik at de som får/krever mest barnepass av bestemor er de som besøker henne oftest på sykehjemmet. Har jeg hørt.
Så jeg tar også det innlegget som sutring.

Har også sett noen menn i kommentarfeltet som spør om ikke denne damen har en far som tar sin del. Om han slipper til hvis de bor sammen, eller om de er skilt så bør hun gå for 50/50 så det ikke blir så slitsomt.

[Ellisiv]

Opprinnelig lagt inn av -ea-, her.

Det er forresten ikke slik at de som får/krever mest barnepass av bestemor er de som besøker henne oftest på sykehjemmet. Har jeg hørt.
Så jeg tar også det innlegget som sutring.

Jepp, det stemmer her. Jeg kommer fra en søskenflokk med stor aldersspredning, der de eldste som fikk barn først har fått hjelp og avlastning med unger fra her til evigheten, mens de (vi) som fikk sent ikke har fått, pga helsetilstand hos besteforeldre.

Jeg lover at innsatsen for å bistå de samme foreldrene med helseutfordringer ikke henger vagt sammen med hvor mye hjelp man har fått av dem selv.

Det samme gjelder flere i omgangskretsen min. Det er ingen sammenheng mellom antall timer lagt ned i avlastning og hjelp som gis når det går andre veien.

[Pøblis]

Man skal jo heller ikke se bort fra at en furten kravmentalitet i seg selv kan gjøre at besteforeldre ikke orker så mye samvær.

Jeg vet jo at jeg blir mye mer positivt innstilt til voksne barn som respekterer at vi har et eget liv og gjør egne valg. Å være forurettet for at andre ikke tar ansvar for deres barn, synes jeg ikke er det beste utgangspunkt for hyggelig samvær mellom generasjonene.

Når det er sagt, så mener jeg at vi (som når har til sammen fire barnebarn) bruker både tid og penger og ferietid og annen fritid til mye samvær med disse barna. Vi har vært barnevakt og hjulpet med annen logistikk innimellom. Men vi har mest fokus på at vi skal ha det hyggelig sammen, både store og små.

[amo]

Våre barn er 32,22,15 og 9, barnebarna er 8,5 og 2.
I vår familie er oldeforeldre de nye besteforeldre.
Vi hjelper eldste og eldste hjelper oss. Nett nå er vi i leos med vår 32,15 og 9 åring,samt 32 åringen,hennes mann og deres tre på 8,5 og 2. Sammen med svigerinne,mann og tantunget på 9 og 7. Campingferie med to vogner og en bobil. Alle likestilte heldigvis.
Vi er nok ikke noen supre avlastende besteforeldre. I tillegg bor vi en dagsreise fra hverandre,mn vi reiser op ferier sammen,og hjelper hverandre.

[Polyanna]

Jeg syns også det er rimelig at fokus er mer på hygge enn nytte. Hvis man både kan og vil hjelpe voksne barn med å få til sitt eget liv så er det selvsagt fint og raust, men det er ikke noe man bør regne med, tenker jeg. Håpe og ønske seg, men ikke regne med. Men det er rart og trist og ikke noe å "regne med" om besteforeldrene rett og slett ikke vil ha en relasjon med barnebarna, eller prioriterer alt annet høyere.

[Pøblis]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Jeg syns også det er rimelig at fokus er mer på hygge enn nytte. Hvis man både kan og vil hjelpe voksne barn med å få til sitt eget liv så er det selvsagt fint og raust, men det er ikke noe man bør regne med, tenker jeg. Håpe og ønske seg, men ikke regne med. Men det er rart og trist og ikke noe å "regne med" om besteforeldrene rett og slett ikke vil ha en relasjon med barnebarna, eller prioriterer alt annet høyere.

Det er jeg HELT enig i. Det er jo dessverre ikke alle familier hvor alt er skjønt og nært og enkelt.

Min eldste har hatt unge, veldig deltakende besteforeldre. Siden vi somlet med å få pøbelprinsessen, har det vært litt mindre turer alene med besteforeldre for henne, men vi har alltid vært mye sammen.

Min eldste som nylig har blitt mamma (til MITT barnebarn ) har masse minner om kvalitetstid med sine besteforeldrene.

Vi har jo allerede fire i bonusfamilien, og jeg gjør en innsats for å ha en fin relasjon til alle, bonus eller ei. Men vi har jo et liv med jobb og egne interesser og hobbyer og tar oss tid til det også. Hvis noen hadde forventet at jeg droppet koret mitt for å være bestemor på en fast dag, hadde jeg sagt nei.

[Polyanna]

En ting jeg gleder meg til når barna flytter ut etter hvert ( , men man må jo finne lyspunktene) er nettopp det å slippe "faste dager" - å kunne være spontan. Jeg er en veldig fleksibel person og er mye flinkere til å ta ting på sparket enn planlagt. For meg ville det derfor sittet langt inn å ha fast hentedag i barnehagen en dag i uken, mens jeg antagelig ville vært en superfleksibel og lett-å-be-ressurs for de mer spontane behovene. Så barna bør finne seg en partner med superstrukturerte planleggingsforeldre, slik at svigersene kan stille med forutsigbar hjelp, mens jeg stiller på snu-seg-rundt-tingene.

[Pelle]

Mens mine foreldre liker faste dager. Nå synes ikke eldste at det er så gøy med fast hentedag etter skolen. Da har de spurt hvert semester om vi trenger logistikk til aktivitet på ettermiddagen. Vi slipper stress kl 16, de treffer jr regelmessig, og skal de på ferie eller annet ordner vi oss selv - slik vi ellers måtte gjort. Dette semesteret trenger vi ikke hjelp. Nydelig ordning for oss.

[007]

Dette med bråkete barn skal en ikke kimse av, selv om det sikkert er sårt. Svigers er totalt utslitt når de har passet bråkebøttebarnebarn, svigermor var helt på grinerten etter å ha hatt dem en uke på dagtid nå i sommer for å få feriekabalen til å gå opp. Og mannen nekter at vi skal passe den, selv om han er onkel. Det er herjing, skriking, krangling og de er totalt hjelpeløse i en alder av 9 og 12. Svigermor uttalte at «jeg skulle ønske vi kunne kose sammen oss og ikke bare oppdra dem», og det forstår jeg veldig godt.

[Polyanna]

Jeg likte denne kommentaren i kommentarfeltet til HI-kronikken:

Sitat:

(...)
Jo, jeg passer barnebarn og jeg vil det så gjerne, er et ja-menneske, men må tilstå at jeg blir veldig sliten og bruker tid på å komme til hektene igjen. Barnebarna er ikke kravstore, det handler ikke om det, det handler om å klare å være i full jobb for å betale ned gjeld før pensjonsalder, det handler om selv å ha oppdratt 3 barn og alltid stilt opp for dem, det handler rett og slett om livets epoker - alt til sin tid, om selv å kunne styre sårt tiltrengt fri fra jobb etter et langt liv. Ja, når jeg/vi blir pensjonister håper jeg helsa holder og gir oss mange fine og lystbetonte stunder sammen med barnebarna. De er "livets dessert" - ikke hovedretten, det var det våre egne barn som var da vi foreldre var unge og energiske. Foreldre må ikke glemme at barna er foreldrenes ansvar og at tiden sammen bør nytes i den korte perioden barna vil være sammen med foreldrene. Plutselig er den over! Stakkars barn om de opplever å være en byrde!!

[Pøblis]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Jeg likte denne kommentaren i kommentarfeltet til HI-kronikken:

Ja, den var bra!

[Polyanna]

Jeg kjenner at jeg, som tålte ganske mye kaos og halloi da jeg hadde tre små, har en ganske annen tålegrense for småbarnshalloi nå, og jeg er ikke 50 en gang. Og da snakket jeg helt vanlig halloi, altså. Selv om man har kapasitet til å spile golf og gå i fjellet, så er det ikke sikkert man orker SÅ mye småbarnsliv. Det er en tid for alt.

[-ea-]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Jeg kjenner at jeg, som tålte ganske mye kaos og halloi da jeg hadde tre små, har en ganske annen tålegrense for småbarnshalloi nå, og jeg er ikke 50 en gang.

Jeg hadde 4-5 mndr gammelt barnebarn på overnatting for ti år siden, og måtte ordne flaske i halvørska midt på natta og greier. Hadde ikke klart det idag, nei. :knirk:

[Katinka]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Jeg kjenner at jeg, som tålte ganske mye kaos og halloi da jeg hadde tre små, har en ganske annen tålegrense for småbarnshalloi nå, og jeg er ikke 50 en gang. Og da snakket jeg helt vanlig halloi, altså. Selv om man har kapasitet til å spile golf og gå i fjellet, så er det ikke sikkert man orker SÅ mye småbarnsliv. Det er en tid for alt.

De nye naboene har bygd stor veranda mot vårt hus, de har en ettåring og en treåring som naturlig nok bruker verandaen som lekeplass. Kan ikke huske at mine hylte og skreik så mye da de var små.

På varme sommerdager kan man høre kvinne (55) spille veldig høy (overdøvende) musikk for åpne dører.