Julegaver med mening

Opprinnelig lagt inn av Sansa, her.

Jeg hadde satt utrolig stor pris på en slik gave!

Samme her.

[Nextlife]

Jeg hadde satt stor pris på en slik gave, og gir noen slike hver år selv.
Jeg tenker at man bør vel egentlig kjenne de man gir gave til såpass godt at man vet hvilke formål de støtter?
Vet man ikke det kjenner man de kanskje ikke godt nok, ergo kan man kutte gave til dem

[Malama]

Det synes jeg var en litt for generell greie, for nei, jeg vet ikke hvilke formål svigermor og svigerfar støtter, og det gjør ikke mannen heller. Han har ikke et så "nært" forhold til sine foreldre som jeg har til mine, jeg vet hvilke formål mine foreldre støtter. Men jeg synes det er grunnleggende veldig feil å si at vi derfor ikke kjenner svigers godt nok, så vi kan bare droppe gave...

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Malama, her.

Den årlige "Hva ønsker dere dere til jul?"-sms kommer neste år til å inneholde: De som ikke klarer komme på et svar får en gave til noen andre, f.eks [insert en eller annen gave med mening].

Hehe. Min første tanke, hvis jeg fikk en slik beskjed, ville vært at det ville sett veldig "grådig" ut å komme med et ønske, dersom dette skulle komme i stedet for et bidrag til et godt formål. Jeg hadde definitivt ikke fått meg til å svare med at "jo du, jeg kunne godt tenke meg noen flere pene øredobber" eller noe sånt.

Jeg synes det er en veldig god idé å gi bort veldedige gaver i stedet for - eller i tillegg til - å kjøpe gaver til folk. Men jeg ville altså ikke gitt folk valget mellom gave til seg selv eller bidrag til f.eks. Flyktningehjelpen.

[Malama]

Ja, vi lander nok på sånn "både og". Og altså vil jeg nok jobbe med formuleringen til å finne en måte hvor jeg få inn at det ikke skal være grådig å ha ønsker... altså, antakelig SNAKKE med folka også....

Det føles f.eks helt dumt, nå vår vi rundt og har kjøpt julegave til min bror og svigerinne, for 60% av "budsjettet", så da rusler vi rundt og leter etter resten... de får noe de har sagt at de ønsker seg. Men vi trenger noe "mer". Det hadde vært greit om det var avklart at det "mer" var ei geit eller noen meter minefri skolevei, men all den tid vi ikke har snakket om det i det hele tatt, og er i mål med full budsjettbruk på mine foreldre, virker det "feil" å putte alternative gaver på min bror og svigers (som vi slett ikke er i nærheten av å komme i mål på, og på spm om hva de ønsker seg får vi enten ikke svar i det hele tatt, litt stillhet, prat om noe annet, eller bare spørsmålet i retur...) når vi altså fikk til en gave...

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Malama, her.

Ja, vi lander nok på sånn "både og". Og altså vil jeg nok jobbe med formuleringen til å finne en måte hvor jeg få inn at det ikke skal være grådig å ha ønsker... altså, antakelig SNAKKE med folka også....

Skal man snakke med folk også, nå?!

Opprinnelig lagt inn av Malama, her.

Det føles f.eks helt dumt, nå vår vi rundt og har kjøpt julegave til min bror og svigerinne, for 60% av "budsjettet", så da rusler vi rundt og leter etter resten... de får noe de har sagt at de ønsker seg. Men vi trenger noe "mer".

Den skjønner jeg godt. Sånn at hvis man finner en pocketbok vedkommende sikkert liker i stedet for en ny, dyr hardcover, så går det an å bruke litt penger på noe annet for å "polstre" gaven litt.

[Malama]

Vel, det er ikke påkrevd å snakke med folk tror jeg... (men samtidig skal man kjenne dem godt nok til å vite hvilke organisasjoner de støtter, og hvordan gjør man egentlig det uten å snakke med dem innimellom? (Og av egen erfaring, åpenbart oftere enn mannens 1-2 månedlige telefoner til sine to foreldrehjem (vel, sitt barndomshjem og farens nye hjem) for å få denne kunnskapen...) Så muligens må man snakke med folk man skal gi gaver til?

Og ja, det er grunnleggende helt idiotisk å ha kjøpt en gave de kommer til å bli kjempeglad for, og så gå og vri hodet rundt i noen dager, bruke tid og krefter på å få til å bruke mer penger... på noe "ekstra" som de antakelig ikke kommer til å ha bruk for... Mest fristende å bare si at de får det de får, men slike "rettferdighetsgreier" på at budsjettet for søsken er likt for søsken på min og hans side... nei, jeg har lyst å gi min bror ei geit... (Men nei, jeg skal passe meg for å antyde at han, eller min svigerinne, på noe vis ER ei geit...)

Før vi går inn i gavesesongen neste år skal jeg ha snakket med familien, jeg skal det. Ha spurt om det kanskje er like greit at slike "resten-gaver" kan være litt mindre i form av skapfyll, litt mer av typen "god samvittighet", når man altså HAR funnet en god gave som bare ikke koster så mye som den burde....

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Malama, her.

Så muligens må man snakke med folk man skal gi gaver til?

Den tullerdunissen var en spøk, altså. Sånn hvis det var uklart. Det hender at jeg snakker med både venner og familie, faktisk.

Men vi pleier sjelden eller aldri å komme med julegaveønsker, da. Eller jeg pleier å prøve å vri hjernen til å komme med noen konkrete ønsker for meg og mannen min overfor moren min (og jeg tror mannen gjør noe lignende med sin), men hun kommer sjelden eller aldri med ønsker tilbake, og når det gjelder broren min og vennene mine, så er det aldri snakk om ønskelister. Det går stort sett helt fint å finne bøker og musikk og film som vi regner med at hverandre har lyst på.

[Tjorven]

Jeg kjøpte en geit til faren min et år. Han fikk også med en t-skjorte hvor det stod at han hadde donert en geit.

Året etter fikk jeg en fyldig ønskeliste fra ham.

[Malama]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Den tullerdunissen var en spøk, altså. Sånn hvis det var uklart. Det hender at jeg snakker med både venner og familie, faktisk.

Jeg svarte mens jeg smilte for meg selv, ikke sånn helt veldig seriøst jeg heller da, men jeg er dårlig på å få det frem skriftlig

Men altså... det er ikke lett det her med julegaver. Det føles litt dumt å drive sånn og bytte dyre gaver mellom voksne folk som har alt de trenger... men vi GJØR det jo... år etter år...

Med ønsker, uten ønsker, det kommer fra enkelte faktisk fornuftige ting, og fra andre ting man ikke aner hvordan de har fått seg til å tenke at vi på en vis skulle ha noe som helst bruk for det (men for nær slekt til at jeg klarer kaste det...) og fra andre folk kan man egentlig forutse det fra år til år uten å tenke engang... Og etter beste evne forsøker vi å finne noe å gi dem også. Og alle blir slitne av hele greia... så jeg ønsker meg en alternativ løsning... jeg vet bare ikke hvordan jeg skal ordne det... (dog innbiller jeg meg at jeg muligens må snakke med noen....)