Hvor glad er du i 17. mai på en skala fra 1 til 10?

[Bluen]

.. eller fra 10 til 1, der 10 er forbeholdt de største entusiastene og 1 gjelder dem som hater dagen såpass at de helst rømmer landet.

[Bergensis]

Vanligvis er eg glad i 17.mai, og gir dagen ein niar. I år har me nett hatt konfirmasjon, og lysten på å klargjere bunad tre dagar etterpå er minimal. Me får sjå kva det blir til. Det er kjekt å gå i tog, synes eg. Det er kjekt å helse på sambygdingar, kjentfolk, slekt og venner på ein sånn dag. Og det er fint å sjå desse staselig pynta ein gong i året.

[Luftslottet]

Jeg er definitivt på og . :surpomp:

Men holder det inne pga. ungene og later som det er ok til det er over.

[Olvina]

Det avheng av kor tid på dagen du spør. Når eg endeleg er ute av bunaden om ettermiddagen, kan slenge på meg ei treningsbukse og gå meg ein tur, før avslapping med beina høgt resten av kvelden, då er det minst 9. Tidlegare på dag vil det variere frå 2 og oppover, der stresset med å bli ferdig i tide er det absolutte lavpunt.

[Blå]

For meg er 17. mai den eneste dagen i året som ikke er blitt morsommere av å få barn. :ærlig:

Da jeg var barnløs var det tidlig opp, morgenprosesjon, champagnefrokost, se på hovedprosesjonen og så bare vandre i byen, spise noe, drikke øl og hjem og slukne når jeg ikke orket mer.

Nå er det klesstyr og bunadsstyr og nå fremmøtetiden til prosesjonen og finne på noe som både er hyggelig og tenåringsvennlig om ettermiddagen (vi er ferdige med skolearrangementene). Jeg blir fremdeles i godt humør av flagg og fine klær og stemning. Men jeg hadde det mye morsommere før og gleder meg litt til jentene blir så store at jeg ikke trenger å tenke på dem lengre, akkurat den dagen. Eventuelt til de vil gå i morgenprosesjon og drikke champagne med meg. Det hadde jo vært det beste.

[Skilpadda]

Jeg er ikke spesielt opptatt av 17. mai, hverken positivt eller negativt. Jeg synes det er fint med bunad, og pleide å små-pushe Poden til å gå i tog da han var yngre, fordi jeg synes nasjonaldagsfeiringen i Norge er en fin tradisjon (selv om jeg personlig ikke synes det er kjempegøy, særlig ikke i kaotiske og overfylte Oslo sentrum). Nå er han stor nok til å si at han ikke vil gå i tog, og da slipper han. Felleslekene i skolegården har han aldri likt, så dem har vi droppet unntatt de årene da vi har hatt forpliktelser.

Vi har ingen familietradisjoner knyttet til dagen, men pleier å dra bunaden på dem av oss som til enhver tid har en bunad som passer, og gå ut for å i det minste spise is og ta bilder. Temmelig lavnivå og lite stress, bortsett fra akkurat det med skjortestryking og søljefesting.

[Bluen]

Jeg vaker rundt en 2-er eller 3-er, kjenner jeg. Mitt forhold til dagen ble torpedert av alle åra i korps i oppveksten, og det fikk seg enda et skikkelig skudd for baugen i perioden da vi var ufrivillig barnløse. Da rømte jeg helst landet.

Nå er det jo koselig å se glade barn, men mine egne gruer seg bare. Jeg klarer ikke se på det som annet enn stress og mas, i den grad at jeg nesten blir barnslig trassig. (Men jeg formidler det ikke til barna, altså!) Stryking av bunadskjorter, vonde sko og klær, lange køer og masse folk, taler som ingen hører, jevnlige værkriser, 17. maikomiteroller, dugnadsvakter og tvangsbaking, ingen steder å sitte, gjester som inviterer seg selv ...

Den beste nasjonaldagsfeiringa hadde jeg det året jeg var på studietur til Tyskland. Da var vi kanskje 80-100 personer som gikk i (et kort) tog, og vi vaset rundt og drakk musserende hele dagen. I år skal jeg prøve å få klargjort mest mulig av mat, kaker og klær dagen i forveien (dvs. i morgen! ) og forsøke å gjøre det hyggelig og så avslappet som mulig når vi kommer hjem fra skolefeiringa. Jeg skjemmes over meg selv, men dette er virkelig ikke min dag.

[Niobe]

Jeg synes 17. mai er veldig koselig, så lenge det minimum er oppholdsvær. Og så trekker jeg fra litt fordi barnetoget går så tidlig som 9 her. Det er jo et salig styr om morgenen. Resten av dagen går jo i ett, men det er koselig å treffe venner og naboer på skolens arrangement. Jeg svarte 7.

[Darth]

Jeg elsker 17. mai, men gav bare en åtter likevel - dagen har tross alt noen minuser også.

Vi har en speider i hus, så vi er tidlig oppe, men fordi vi har en speider i hus, så slipper jeg i alle fall å tenke på hva han skal gå med.

Har ingen tradisjoner for å diske opp med kaker og middag hjemme hos oss selv, så det er null stress forbundet med dagen sånn sett. Jeg baker kake til en slektning som har bursdag på 17. mai, men siden vi ikke feirer den dagen hjemme hos oss, så trenger jeg heller ikke å tenke på støvsuging og rydding etter stryking og baking kvelden før.

Vi er i sving fra fuglene fiser til rundt klokka 16-17-ich. Da siger vi ned i sofaen hjemme og snakker ikke mer til hverandre den dagen.

Egentlig savner jeg å spille i korps, spesielt på 17. mai.

[Retz]

Da ungene var små mislikte jeg 17 mai ganske intenst, men nå da alle er voksne og ute av redet føles det bedre. Jeg forholder meg rett og slett ikke til dagen som en festdag, men setter pris på en ekstra fridag. Null festivitas, men signaliserer en eller flere av ungene at de gjerne vil komme til lunsj e.l., så varter jeg opp med koldtbord og pavlova.

[Toffskij]

Barneskole-17. mai er bånn i bøtta, synes jeg. Stress og mas og frysing og kaos i Oslo sentrum og sure plikter. Det blir en treer. :grinch: Spør meg igjen om noen år.

[Charlie]

Opprinnelig lagt inn av Blå, her.

For meg er 17. mai den eneste dagen i året som ikke er blitt morsommere av å få barn. :ærlig:

Da jeg var barnløs var det tidlig opp, morgenprosesjon, champagnefrokost, se på hovedprosesjonen og så bare vandre i byen, spise noe, drikke øl og hjem og slukne når jeg ikke orket mer.

Nå er det klesstyr og bunadsstyr og nå fremmøtetiden til prosesjonen og finne på noe som både er hyggelig og tenåringsvennlig om ettermiddagen (vi er ferdige med skolearrangementene). Jeg blir fremdeles i godt humør av flagg og fine klær og stemning. Men jeg hadde det mye morsommere før og gleder meg litt til jentene blir så store at jeg ikke trenger å tenke på dem lengre, akkurat den dagen. Eventuelt til de vil gå i morgenprosesjon og drikke champagne med meg. Det hadde jo vært det beste.

Slo en 6'er og erklærer meg enig med Blå. Feiret dagen skikkelig fra morgen til kveld i min omgangskrets før vi fikk barn, sånn sett var det "morsommere" før - fordi nå er man logistikksjef og transportsjef, vakt på skolen og alt det der. Så akkurat nå - litt over midten for praktisk gjennomføring.

Konseptet 17. mai liker jeg godt! Det forsvinner bare litt i ansvar og jobb nufortiden.

[Sissel]

Opprinnelig lagt inn av Niobe, her.

Jeg synes 17. mai er veldig koselig, så lenge det minimum er oppholdsvær. Og så trekker jeg fra litt fordi barnetoget går så tidlig som 9 her. Det er jo et salig styr om morgenen. Resten av dagen går jo i ett, men det er koselig å treffe venner og naboer på skolens arrangement. Jeg svarte 7.

Lurer på om ikke du bor i samme bygd som meg? Er ihvertfall enig, skjønner ikke hvorfor toget skal gå så tidlig.

Jeg er ikke spesielt glad i 17. mai, synes det er mer stress enn gøy, men har jo ikke gitt uttrykk for det til ungene. I år skal vi inn til Stavanger, har bestilt bord på restaurant der.

Krysset på 3, det er jo tross alt en fridag.

[Bluen]

Opprinnelig lagt inn av Sissel, her.

Krysset på 3, det er jo tross alt en fridag.

Jeg ville jo mye heller ha sittet og kost meg på kontoret. Mange hakk mer avslappende.

[amylin]

Tja, sånn midt på treet. Styr å komme seg til sentrum for å se ungene i barnetoget og fulle restauranter i etterkant. Men jeg liker tradisjonen, og jeg er virkelig entusiastisk for at det skal være et barnetog og liv i gatene den dagen. I år er det ingen av ungene som skal gå, så det blir litt roligere. Vi tar nok turen ned til sentrum uansett for å få med oss litt av stemningen.

[Polyanna]

Jeg er i teorien veldig glad i 17. mai, men blir alltid veldig sliten av dagen, jeg har alltid følt at jeg ikke "får til" den dagen. Men gradvis har det blitt bedre, og det har vokst frem noen tradisjoner jeg har blitt glad i.

Jeg liker barnetoget og bunadene og at det rent estetisk er en veldig vakker dag.

Jeg er MØKKLEI bråket om andre lands flagg, der vekselsvis velmenende nordmenn og rablende rasister skyver stakkars utlendinger foran seg og enten hevder deres rett til å bruke egne flagg eller hevder at de krever å bruke flagg, når det så vidt jeg vet ALDRI HAR VÆRT ET ØNSKE FRA FOLK FRA ANDRE LAND Å BRUKE EGNE FLAGG!!! Er det rart det blir krig i verden!??

Av alle ikke-problemer å henge seg opp i!

[Niobe]

Opprinnelig lagt inn av Sissel, her.

Lurer på om ikke du bor i samme bygd som meg? Er ihvertfall enig, skjønner ikke hvorfor toget skal gå så tidlig.

Jeg er ikke spesielt glad i 17. mai, synes det er mer stress enn gøy, men har jo ikke gitt uttrykk for det til ungene. I år skal vi inn til Stavanger, har bestilt bord på restaurant der.

Krysset på 3, det er jo tross alt en fridag.

Ikke utenkelig, for de andre barnetogene i kommunen går 45-60 minutt senere. Jeg har aldri fått noe godt svar på hvorfor vi må være tidligere.

[Hondacrv]

Eg dogger å vere saman med venner, pg me har fått til nokre flotte tradisjonar som eg set veldig stor pris på. Men været er viktig, og når bunaden er for trong, strir eg litt med entusiasmen. Men så lenge jenta gleder seg, så syns eg det er ein 6-dag. 7-dag når det er fint vær og ein slepp fryse.

[Joika]

Sånn passe. Det er fridag, hurra for det! Ellers er jeg sjeleglad for at poden ikke skal gå i tog mere, så vi kan finne på hva vi vil og ikke stå opp til ukristelig tid.

Liker at det er festkledde folk i gatene og selskapelighetene.

[Neket]

I år er jeg veldig mot 17 mai, kjenner jeg, men på generelt grunnlag er jeg veldig for. I år er jeg sur fordi det har vært så mye pes med 17 mai komite som jeg egentlig ikke hadde kapasitet til, men ingen andre gidder, jeg er sur fordi jeg må stå opp sykt tidlig og gå i barnetog - bussen går kl 7.

Men sånn ellers er 17 mai stas, selvom jeg gleder meg til 17 mai om tre år, da er det ingen som skal gå rundt Skaugum lenger.