"Give something up for lent" - gjør dere det?

[Polyanna]

(Unngår med vilje det norske uttrykket for å ikke forveksles med annet tema).

Snakket med en jeg kjenner i dag om forskjellige ting, og kom innpå skjermbruk, begrensninger og sånt. Og hun sa at de pleidde å "give something up for lent" og da hadde valgt et par ganger tv-en eller skjermer. (Jeg måtte lete langt bak i pannebrasken etter ordet "lent" og trodde et øyeblikk at de noen ganger hadde hatt så dårlig råd at de hadde måtte leie ut tv-en. ). Hun syns det hadde gitt noen vaneendringer og tankevekkere.

Jeg vokste opp med søndagsskole, santalmisjonens barneforening og ten-sing og husker at vi sparte penger til kirkens nødhjelp i en sånn bøsse i fasten, men vi droppet aldri noe. Ikke at det var mye å droppe - vi levde temmelig spartansk.

Det slår meg at trenden med shoppestopp sikkert handler om mye av det samme? Men selve begrepet er fremmed for meg.

Er dette vanlig i Norge? Er det noen som har vokst opp med det eller gjør det? (Dette er en amerikansk prestefamilie, så det er jo naturlig at de gjør det, kanskje? Er det vanlig i USA?)

[millact]

Tror jeg har hørt uttrykket, men er ikke sikker på at det er vanlig i USA, nei.

[Bluen]

At det var? Jeg skal ikke på noen 5:2-diett, nei.

[Filifjonka]

Jeg har ikke hørt uttrykket, men ble fascinert over at det ikke bare er meg som har vært med i santalmisjonens barneforening.

[Input]

Hva er det norske uttrykket?

[Mrs. Longbottom]

Eh, nei. De eneste jeg har hørt om som gjør det er de gærne landsbyboerne i filmen Chocolat.

[Guava]

Jo det er jeg velkjent med og er nok mer vanlig innenfor retreabevegelsen, pilegrims og mer kontemplativt rettede miljøer enn i bedehusverden selv det også der fokuseres mer nå enn før.

[m^2]

Opprinnelig lagt inn av Input, her.

Hva er det norske uttrykket?

Faste
Men i betydning "å velge noe bort", ikke nødvendigvis bare mat, og egentlig har det jo religiøst opphav.

I gamle dager da jeg jobbet i ytlandet var dette et hyppig brukt uttrykk blant mine i hovedsak britiske kolleger, uten at det handlet om noe religiøst. Det var mer en småhumoristisk måte å si at du hadde sluttet med et eller annet. (eller ikke ville slutte med det, not willing to give it up for lent)

[Inagh]

Nope. Jeg har ikke noe forhold til faste - hverken i diettmessig- eller religiøs sammenheng.

[Joika]

Skjønner ikke noe jeg.

[Niobe]

Ja, og det er ganske vanlig i kristne miljøer. I fasteperioden avstår man fra noe man vanligvis bruker tid på. TV, f eks.

[Neket]

I England er det ganske vanlig, men jeg hadde aldri hørt om det før jeg bodde der. Jeg gå opp sjokolade for lent en gang. Klarte tre dager. Av førti.

[Acsa]

Jeg bruker uttrykket, men jeg GJØR det ikke.

[Agent Scully]

Nei. Og det burde i grunnen diskvalifisere mef fra fastelavnsbollene?

[Røverdatter]

Nei, det gjør jeg ikke. Jeg er forøvrig også vokst opp med søndagsskole, barnemisjonsforening og speidern til Frelsesarmeen.

[Inagh]

Opprinnelig lagt inn av Agent Scully, her.

Nei. Og det burde i grunnen diskvalifisere mef fra fastelavnsbollene?

Du fine, fine mennesket - se nå har jeg enda mindre dårlig samvittighet enn før, for ikke å gi opp noe i fastetiden. Jeg har ikke fadtelavnsboller heller.

[noen]

Det handler om å avstå fra ting, hvis jeg forstår deg rett? Og særlig i begrensede perioder?

Jeg har ikke vokst opp med det, men hadde nøysomme foreldre, så det var ikke så mye å avstå fra.

Nå prøver jeg mer og mer å leve uten å skulle oppfylle alle behov alltid. Og avstår fra en del jeg kunne ønske meg mer av av "etiske" grunner. Og da er det ikke bare i tidsavgrensede perioder, men så lenge jeg ser gode grunner til det.

[Neket]

Opprinnelig lagt inn av noen, her.

Det handler om å avstå fra ting, hvis jeg forstår deg rett? Og særlig i begrensede perioder?

Det er vel seks uker omtrent, før påske. Tror det har noe med ørkenvandringen å gjøre? :ikke så stødig på religionshistorie:

[Nenne]

Jeg kjenner til det ja, men jeg er ikke vokst opp med det, ei heller har jeg tatt det opp som tradisjon i voksen alder.

[Harriet Vane]

Siden jeg er oppvokst uten TV og med tre pålegg til hverdags, arvetøy og alt på deling, så kan jeg ikke si at det var behov for noen faste. Det var behov for fest.

Nå kjører jeg snev av faste overfor mine barn. Jeg lar dem faktisk måtte avstå fra en hel rekke greier i desember for at de virkelig skal se frem mot julen. Vi har få påleggstyper, meget enkle middager (det er jo så travelt, det gir seg nesten selv) og lar dem vansmekte litt i påvente av ribbe og pinnekjøtt. Det fungerte i 2013, i allefall. De NØT julemiddagen.