Ved hvilken alder har barna fått laste ned Snapchat?

[Trois]

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

Nei. Vi serverer øl fra de er ti og brennevin når de er femten. Bil får de kjøre fra de er 12. Men da helst med en styrepils innabords.

Hahahahaha, nå lo jeg godt. 🤣🤣🤣

[Chablis]

11 år, vi har fulgt godt med og lest meldinger inntil 24 t etter de er sendt og mottat.
Snakker også mye mye om nettvett.

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av Maverick, her.

Å dele en snapchatkonto med sin mor er ikke helt det samme som å ha en egen konto man kommuniserer på egenhånd med. Omgivelsene kommer helt garantert ikke til å henvende seg til en mor/barn-konto på samme måte som til en egen konto. Uansett hvor mye innsyn foreldre har, mulighet til å sjekke og ha passord og slikt. Snapper forsvinner etter at de er lest _en_ gang. Det er i praksis hele konseptet. Det er ikke mulig å "ettersjekke", om det ikke er screenshots.

Den er selvfølgelig ikke presenter som en felleskonto. Jeg er er svært klar over utfordringene med snap. Men nei, alt forsvinner ikke. Både bilder og chatsamtaler kan lagres. Har nettopp bladd gjennom hundrevis av pornhub linker postet av en 13 åring i en fellesgruppe der tiåringen er med.
Det gav jo en god mulighet for en samtale om både porno og hva som er OK.
Skal også nevne det for moren til gutten.

[Syrinx]

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

Rundt 8 års alder.
En app gir ikke mobbing og utestengelse. Det er det barna som gjør. Og ja de følges opp strengt. Og ja, jeg setter opp kontoen. Så jeg har passordet.
Hilsen mor som har liten tro på forbud og stor tro på veiledning.

Enig med deg. Jeg er forundret over hvor mange barn som ikke får veiledning men bare blir sluppet løs når de når de magiske 13 år.

[Chanett]

Hvor gamle de tre eldste var aner jeg ikke, men yngste var sju. Foreløpig tror jeg ingen andre i klassen har. Og hans bruk av snap er å kommunisere med familien. Stort sett i familiegruppa. Han har to søsken som har flyttet ut og vi bruker gruppa som middagsbord.

Jeg har passord (som med alt annet han har på telefonen) og ingen legges til uten at jeg godkjenner. (Foreløpig har han ikke spurt om noen.)

Årene som forelder til barn med mobil/PC og som lærer i ungdomsskolen har lært meg at det viktigste vi voksne kan er å veilede og lære dem hvordan man oppfører seg på sosiale medier. Mye viktigere enn ei aldersgrense som egentlig er tilpasset et annet lands lovgiving.

[Input]

Opprinnelig lagt inn av millact, her.

Det kommer nå an på barna da. Det finnes mange 13-åringer som er mottagelige.

Selvfølgelig, men det er irrelevant, for det er ikke normen at 13-åringer er mer enn eller like mottakelige som en 8-åring,og man kan ikke vite hvordan ens eget barn blir. Derfor: føre var. Jeg veileder barnet mitt mens jeg vet jeg kan, i street for å vente til "passende alder" i håp om at han ennå er mottakelig.

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av millact, her.

Det kommer nå an på barna da. Det finnes mange 13-åringer som er mottagelige.

Jeg er glad vi ventet til hun var 14. Ved å ikke ha det kunne hun heller ikke bli beskyldt for å ha sendt stygge meldinger til andre på trinnet i 6. klasse da det var et stort problem.

At de ikke har tilgang gitt av foreldrene er IKKE noen garanti for det altså. De låner ut og låner av hverandre over en lav sko. Det deles passord og brukerkontoer så en kan bli helt svett. De skriver også ting i hverandres navn og andres telefoner.

Det gjelder sikkert ikke din unge, men jeg kjenner mange som er på snap Og Facebook uten foreldrenes tillatelse. Det er ikke akkurat som om du må bruke bank-ID for å logge inn.

Siste her i heimen er en som lastet ned Google wifi appen og logget inn som meg
Og endret sin egen tilgangstid. Det mest hjernedøde var at jeg fikk varselmail om uautorisert innlogging. Også sjekket jeg det ikke opp.

Helgens oppgave er å sette seg inn i tiktok(?).

[Tjorven]

Opprinnelig lagt inn av Input, her.

Enig. Jeg tror det er lurt å begynne tidlig, mens barnet er mer mottagelig for veiledning enn det en 13-åring er.

Dette var nettopp noe av grunnen til at vi lot snuppa få Instagram som 11-åring. Vi så konturene av en som kom til å bli tenåring med stor T, og nå i ettertid er jeg svært fornøyd med at vi fikk et par år med mulighet for veiledning. For nå er det relativt «stengt».

Hun tråkka aldri over noen grenser da heller, men hun delte og skrev ting som det var greit å få pratet om hvordan andre kunne oppfatte det annerledes enn hun hadde tenkt osv.

Det er fullt SoMe-kaos i klassen hennes nå, og jeg er vettskremt når jeg ser hva noen av dem får seg til å skrive. Jeg er ikke der, men Snuppa (og politiet!) forteller om hva som skjer.

Men jeg ser at min minstemann er en helt annen type, så jeg tror ikke det er viktig for hans del.

[My]

Opprinnelig lagt inn av Maverick, her.

Appen gir hverken mobbing eller utestengelse, men den åpner og tilrettelegger for en del problemstillinger som kan være komplisert for et barn å håndtere, uavhengig av hvor mottagelig det er for foreldreveiledning.

Hvis man synes det er så vanskelig å være uttafor og ikke være på Snapchat som liten tass, så synes man ikke nødvendigvis det er så lett å stå i mot gruppepresset man kan bli utsatt for inne på Snapchat heller.

Ja, det kommer mye an på hva slags miljø de ferdes i. Det kan være praktisk og hyggelig, eller det kan være en gedigen fallgruve. Som forskjellen på å gi våpen til noen som hygger seg med å gå på jakt sammen, og til ustabile folk som er i beinhard konflikt med hverandre (uten sammenligning for øvrig). Det er ikke våpenet i seg selv som er problemet, men alt faenskapet det legger til rette for.

Men dette gjelder jo som så mye annet. Ungene kan lyve og lure oss trill rundt, og den eneste måten å sikre seg på er å forby alt, fotfølge dem, sperre dem inne, eller sitte på dem for å passe på at de ikke gjør noe galt. Selv da kan det gå galt, den dagen man slipper opp. I den andre ytterkanten kan man være totalt blind og naiv, og ta alt ungene sier for god fisk. De fleste er vel noe midt i mellom, en viss grad av kontroll og en viss grad av tillit, og satser på kommunikasjon, veiledning og samtaler som virkemiddel. Og her i tråden (og alle de andre vi har hatt om samme temaet) ser man jo eksempel på både de som har tillatt Snapchat etc tidlig, og er glad for det, og de som ventet, og er glad for det, så begge deler kan tydeligvis gå helt fint.

Også er det forskjell på hva man legger vekt på, og hvilke kamper man ønsker å ta. Få Snapchat, sykle i trafikken, bade på egenhånd, gå på fest (hvor de sier at de ikke drikker, men andre gjør det), være hjemme alene, reise til syden eller på hyttetur med venner … Greit å forhøre seg med andre i samme situasjon, om hva de tenker og hvliken linje det er vanlig å legge seg på, og sette seg inn i hva ekspertene anbefaler, men til syvende og sist må jo alle ta avgjørelsene for sine egne barn, ut fra hvordan man vurderer risikoen, etter beste skjønn, for man vil alltid få helt ulike svar. Også kan man aldri være helt sikker på at det går bra, enten man velger det ene eller det andre. Jeg tenker for min del at alle vil gjøre feil, på ett eller annet tidspunkt, og må ta konsekvensen av det, uansett hva vi lærer dem opp til. Og alle vil en eller annen gang oppleve ubehagelige situasjoner. De aller, aller fleste vil likevel komme helskinnet ut av det, noen erfaringer rikere, og dette er også en del av livet. Så blir vår oppgave å være der for dem og støtte og veilede dem, og ruste dem til å stå i stormen.

Så er det dessverre noen få som det går så ille for at de får varige skader, noe som gjelder både sosiale media, bading og sykling. Det kan man aldri gardere seg imot 100%. Men det er jo den store, store utfordringen man har som foreldre, å finne balansen mellom å beskytte og å gi frihet, hva som er grensen mellom frihet og ansvarsløshet, og mellom beskyttelse og overbeskyttelse. Der vil vi nok alle ha ulik oppfatning.

[Pelle]

Junior fikk nå, snart 12,5 år. Vil tro det er lokale forskjeller, vet at ikke alle guttene har, men mange.