Hvilken julekalender husker du best?

[Neket]

Jeg hadde samme hvert år, en filtkalender mamma hadde sydd. Den var diger, type 1 x 1.5 meter, med et nissetog der hver vogn hadde en lomme. Pakkekalender. Vi fikk en liten gave hver dag, og på julaften fikk vi en stor en. Superstas.

[Pasta]

Opprinnelig lagt inn av Camomilla, her.

Å hjelpe meg.
Jeg husker aller best den med de vidunderlige plastfigurene

Den husker jeg også best. Hver dag var en fest.

[Tangerine]

Vi hadde aldri pakkekalender.

Den jeg husker best, var den med bare små tegnede bilder i, rett bak de flate lukene. Nydelige, koselige bilder.

Hadde oftest kalender med ekslusive plastfigurer eller sjokoladefigurer. Like stas hver gang.

[polarjenta]

Jeg husker vi hadde med noe plastfigurgreier, også tror jeg vi hadde sjokoladetypen også.

[My]

Jeg husker også de små plastfigurene. Men det jeg husker best er nok første året med pakkekalender, en kalender som mamma broderte, og som min søster har overtatt. Det første året gjorde mamma seg utrolig i flid med innkjøp av kalendergaver, og hver dag var nærmest et lite mirakel. Jeg elsket jo "småtteri" da jeg var lita, og det var nettopp det vi fikk - "småtteri", massevis av fantastisk dilldall. Ingen fornuftige truser, sokker, tannkremtuber og "sånt som vi uansett ville fått" der i gården nei. En liten sølvring her, en nydelig liten figur til settekassa der ... fine klistremerker, morsomme viskelær, en liten jakkenål, små notatblokker med fine bilder ... Det må ha kostet en formue, tre pakker hver dag, og vi hadde ikke god råd. Det var bare dette ene året at det var så gjennomtenkt og forseggjort. Mamma gjorde det klart at det nok ikke kom til å bli slik hvert år, men at hun hadde utrolig stor glede av å få gjøre dette én gang i vår oppvekst. Senere fikk vi åpne en pakke hver vår dag, og enda senere ble det bare hengt opp en twist til oss hver. Men det var også helt greit.

Jeg likte også godt bildekalenderne med de nydelige små bildene under hver luke. Særlig hvis det også var et nydelig, nostalgisk bilde med masse glitter utenpå. Men jeg husker ingen spesiell.

[Polyanna]

Vi hadde en sånn lotterikalender fra skolekorpset de fleste årene. Det var stas! Man kunne vinne hjemmeheklede gevinster, stort sett.

[Veslemøya]

Jeg pleide også å lage kalender til mamma og pappa. Jeg klipte 24 luker i et ark, også limte jeg dette på et helt ark. Og så tegnet jeg små julebilder inni lukene. Til slutt lukket jeg alle lukene med en lite tapebit.

[My]

Opprinnelig lagt inn av Veslemøya, her.

Jeg pleide også å lage kalender til mamma og pappa. Jeg klipte 24 luker i et ark, også limte jeg dette på et helt ark. Og så tegnet jeg små julebilder inni lukene. Til slutt lukket jeg alle lukene med en lite tapebit.

Det gjorde jeg til lillesøstra mi.

[Nelly Nickers]

Elsket de små plastfigurene!

Moren min laget en ganske stor sprellemann-nisse som jeg tror det hang pakkekalender på, men denne hadde vi kun ett år. Den hadde rød boblejakke i samme stoff som hun hadde sydd min boblejakke av. Fatter ikke hvorfor denne ikke var en gjenganger i alle barneårene. Når jeg spør moren min etter sprellenissen, husker hun den ikke. Kanskje jeg har innbilt meg alt sammen? Men jeg husker den helt tydelig.

[isola]

Egentlig husker jeg best de kalenderne som fulgte med i Donald-bladene. Den var gjerne delt på to numre, og så måtte man sette sammen delene. Pakkekalender fikk jeg først som voksen, av mannen.

[Elise]

Huff, jeg husker den første "pakke-kalenderen" etter pappa flytta. Vi hadde lite penger, og i stedet for pakkene de andre jeg kjenner fikk, var det 1 seigmann eller 1 bamsemums i hver pakke. Jeg var veldig skuffa.

[Kirsebær]

Jeg har hatt alle mulige typer kalender man kan ha. Og jeg elsker kalender og advent.

Jeg er en litt trøblete sjel som ikke alltid har det like bra på innsiden. Jeg vil jo på et vis at folk skal vite det når jeg ikke har det bra, men samtidig så vil jeg aldeles ikke defineres ut ifra slike saker. Det gjør jo at noen ganger trekker jeg meg unna og blir litt usynlig og ensom.
Et år, etter en periode der ting ikke hadde vært bra på lenge, kom en venninne over med adventskalender til meg. Adventskalenderen kunne vært hva som helst, og jeg hadde blitt lykkelig, men dette var altså en pakkekalender med de mest Kirsebæraktige sakene. . Og jeg følte meg sett og tatt vare på for første gang på svært lenge. Den var som en livbøye, egentlig.

Så ja, den kalenderen vil jeg nok alltid huske best.

Det er enda slik at livet og innsiden ikke er helt som det skal være, og jeg har mer enn nok med meg selv det meste av tiden. Men fortsatt er det sånn at ting fra den kalenderen dukker opp her og der i hverdagen min og gir meg et lite smil.

[Che]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Vi hadde en sånn lotterikalender fra skolekorpset de fleste årene. Det var stas! Man kunne vinne hjemmeheklede gevinster, stort sett.

Det hadde vi også. Det likte jeg godt. Ellers hadde jeg slik med plastfigurer eller gelegodteri. Jeg husker at hver luke hadde et tynt lag silkepapir som måtte stikkes hull på for å få figuren, samt lyden av alle plastfigurene når de var tredd på en sytråd.

[Agent Scully]

Vi hadde stort sett plastfigurer og sjokoladekalender. I håp om å selv bedre situasjonen laget jeg meg en strieklut med filtfigurer, påsydde tall og ringer til å feste og presenterte kalenderen til min mor. Hun klarte å fylle på presanger til 7 desember, så var det slutt ... Min mor er ikke utpreget julete ...

[Katta]

Jeg husker best da jeg fikk se kalenderen til ei i klassen. De var fire barn og hadde pakkekalender slik at de fikk åpne hver 4. dag hver. For meg var det noe helt magisk med den kalenderen. Ikke fordi det var så flott det de fikk i den, vi snakker sokker og pepperkaker i pakkene, men fordi den så åpenbart var laget med omtanke, og representerte motstykket til juleforberedelser i heimen hos oss der alt var etter minimumsstandard.