Denne bloggen... Hva tenker du?

[Floksa]

Har vi lest samme tråden HV?

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av Harriet Vane, her.

Men står det da på evne eller vilje? Med rotgrønnsaker, kål, poteter og løk kan man spise for noen hundrelapper i ukesvis. Knekkebrød, makrell og leverpostei, havregrøt ol. er sunt og mettende og for hver grandis kan man spise det jeg nevner i dagevis.

Men er det vilje?
Det er denne holdningen jeg reagerer sånn på.
At det står på viljen. At man næremst legger ungene sultne på trass.

Jeg vet hva jeg skal velge for å kunne servere mine barn sunn, god og mettende mat selv på et svært begrenset budsjett. Derfor spiser mine barn (og vi voksene) næringsrik, balasert og god mat, til vi blir mette. Hver dag. For jeg har kunnskapen om mat, jeg har ressursene tilgjengelig, jeg slakter både gris, lam, høne og storfe selv. Vi lager mye god mat basert på melk. Vi dyrker våre egne poteter.Vi har en god familievenn som selger fisk av god kvalitet til en rimelig penge. Jeg har kunnskap nok, og utstyret til å bearbeide denne fisken så vi kan kjøpe i store kvanta.
Jeg er JÆVLIG heldig.
Og nettopp fordi jeg besitter disse ressursene så legger ikke mine barn seg sultne.

Men jeg vet også at mange av de som er på bunn ikke har denne kunnskapen, disse ressursene og langt mindre overskuddet til å tilegne seg dem selv om de sannsynligvis har mer å rutte med i kroner og øre pr mnd enn oss.
Det siste de da trenger er at folk synseføler om at de skal skjerpe seg, klippe seg og få seg en jobb. Når det å åpne et brev tar all energi og var alt du orket den dagen, er ikke hjemmelaget havresuppe det første som faller deg inn å lage til middag..
Det de trenger er veiledning, skikkelig veiledning i alt fra økonomistyring, rettigheter, mat og ernæring osv. Og kanskje et skikkelig tupp i rævva for å komme i gang. Men ikke sitt å tro at de vil greie dette selv!

[annemede]

Men det er jo ingen som nekter de veiledning og hjelp, jeg klarer ikke helt å se den store forskjellen på å be dem om å klippe seg, og å sparke dem i ræva. Jeg tror det er det samme som menes.

[Input]

Opprinnelig lagt inn av Harriet Vane, her.

Men står det da på evne eller vilje? Med rotgrønnsaker, kål, poteter og løk kan man spise for noen hundrelapper i ukesvis. Knekkebrød, makrell og leverpostei, havregrøt ol. er sunt og mettende og for hver grandis kan man spise det jeg nevner i dagevis.

Floksa sier det veldig bra, det handler ikke nødvendigvis om vilje, ikke alltid evne heller. Ofte kapasitet. Jeg er vokst opp i en familie med så lite penger at moren min antagelig ofte var sulten, jeg husker godt at hun ikke spiste middag ofte. Nå som jeg er voksen, ser jeg jo at det var mye hun kunne gjort annerledes for å endre situasjonen, men jeg ser også at jeg har helt andre ressurser enn moren min hadde.

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av annemede, her.

Men det er jo ingen som nekter de veiledning og hjelp, jeg klarer ikke helt å se den store forskjellen på å be dem om å klippe seg, og å sparke dem i ræva. Jeg tror det er det samme som menes.

Hvor finner man den type hjelp?
Og i en setting der man faktisk greier å slippe rådgiver så langt inn i egen møkk at rådgivninga har effekt?
Har du noe som helst begrep om hvor vanskelig det er som voksen og skulle sitte med lua i handa og be om hjelp til å rydde opp i egne feil og tabber? Har du noengang ringt et strømselskap og bedt om utsettelse på regninge? Det har jeg. Damen i telefonen hånlo av meg. Jeg ble rasende og ringte elklagenemda i samme sekund. Andre ville grått, lagt seg og ikke stått oppigjen før om en uke. Og i allefall ikke åpnet neste regning.

Folk i krise reagerer ikke rasjonelt.

[Harriet Vane]

Er det ikke mange som gjerne ville delt av sin kunnskap for å hjelpe folk som heller ville spise sunt og billig enn dyrt og dårlig? Jeg gjør gjerne det, og jeg tror ikke jeg er alene om å ville tipse om at man ikke trenger Toro for å lage en gryterett eller at skikkelig god mat kan koste 5 kroner pr. pers og mette i timesvis.

Ressurser - det er vel en blanding av vilje og evne, er det ikke? Ressurser er ambisjoner og mulighet for å nå dit man vil. Ressurser er å få mye ut av lite og se mulighetene. Hvor mange er det ikke som sier at de ikke kan trene for de har ikke råd til å gå på helsestudio. Men gå tur eller jogge gratis? Gjøre noen styrkeøvelser på stuegulvet? Niks.

Jeg betviler ikke at mange sliter med å få åpnet vinduskonvolutter når de er deprimert. Jeg betviler ikke at dem som er oppvokst uten skikkelig hjemmelaget mat ikke synes det er lett å lage fristende mat av løk og kål. Jeg betviler ikke at det er vrient å få orden på økonomien når det virker som et endeløst kaos og man ikke vet hvilken ende man skal begynne i. Men er det ikke noen som kan hjelpe med dette? Hvis man kommer på NAV og sier -Hei, nå går det helt i ball med alt. Kan jeg få hjelp?

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

Har du noe som helst begrep om hvor vanskelig det er som voksen og skulle sitte med lua i handa og be om hjelp til å rydde opp i egne feil og tabber? Har du noengang ringt et strømselskap og bedt om utsettelse på regninge? Det har jeg. Damen i telefonen hånlo av meg.

Jøss, hvilket strømselskap var det? Jeg har vært både fattig student og fattig student med barn og har måttet be om utsettelse på strømregning og diverse. Det har aldri vært noe problem og jeg har blitt behandlet høflig og ordentlig. Jeg ringte i god tid før betalingsfristen, riktignok, men min erfaring er at dersom man er høflig og hyggelig, så finnes det alltids en løsning.

[Blå]

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

Hvor finner man den type hjelp?
Og i en setting der man faktisk greier å slippe rådgiver så langt inn i egen møkk at rådgivninga har effekt?
Har du noe som helst begrep om hvor vanskelig det er som voksen og skulle sitte med lua i handa og be om hjelp til å rydde opp i egne feil og tabber? Har du noengang ringt et strømselskap og bedt om utsettelse på regninge? Det har jeg. Damen i telefonen hånlo av meg. Jeg ble rasende og ringte elklagenemda i samme sekund. Andre ville grått, lagt seg og ikke stått oppigjen før om en uke. Og i allefall ikke åpnet neste regning.

Folk i krise reagerer ikke rasjonelt.

Bare for å ta det helt konkrete eksempelet ditt. Jeg har vært der hvor regninger ikke kunne betales, før neste lønn kom inn og jeg måtte gamble på at purringene ikke ble sendt ut raskt. Strømmen var faktisk en av de tingene som var enklest. Jeg ringte dem, sa, som sant var at jeg kunne betale halve regningen, men ikke hele, og hun forlenget fristen på regningen over telefonen. "Betal det du kan nå, og så tar du resten senere. Det er mye enklere for oss også enn å måtte sende en purring." Min erfaring er at så godt som alle regninger kan man få utsettelse på dersom man ringer og forklarer situasjonen. Jeg trengte ikke trygle og be eller gjøre meg ynkelig. Jeg sa at jeg ikke kunne betale ennå, og det var greit.

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av Harriet Vane, her.

Jeg betviler ikke at det er vrient å få orden på økonomien når det virker som et endeløst kaos og man ikke vet hvilken ende man skal begynne i. Men er det ikke noen som kan hjelpe med dette? Hvis man kommer på NAV og sier -Hei, nå går det helt i ball med alt. Kan jeg få hjelp?

Jeg har en del erfaring på dette området i forhold til mitt fagfelt og jeg brenner veldig for det. Og svaret er nei.
Fordi de forskjellige etatene ikke kan snakke sammen, fordi vi som mennesker ikke greier å være så brutalt ærlige om oss selv at når all info kommer kun fra oss, blir det ikke sant nok, ærlig nok til at de kan hjelpe.
Rådgivnings apparatet står å stanger hodet i veggen, den veggen heter taushetsplikt. Og den stopper ganske effektivt før det er helt krise, hvilket i min bransje betyr at MT har tatt dyra dine og namsmannen er i ferd med å selge gården.

Mitt inntrykk etter å ha snakket med mye fagfolk om dette er at den type rådgivning ikke finnes, for det krever at så mange etater samarbeider.
Man er prisgitt å ha et privat godt nettverk.

[Filifjonka]

Det kan hende du har vært litt uheldig med strømselskapet, Floksa. Jeg tror vanligvis ikke det er noe problem å endre forfallsdatoen litt. Da jeg var ung og hadde et lite barn og mannen min var i siviltjeneste, hadde vi liten inntekt, og det hendte jeg måtte be om å få utsatt forfall på strømregninger. De gangene jeg ringte og spurte om det, møtte jeg ikke noe annet enn velvilje. Det var helt uproblematisk, og absolutt ingen hånlatter. Jeg ringte før forfall og ventet ikke på purring.

Men hvis dette skal hjelpe så forutsetter det selvfølgelig at en har pengene tre uker etter.

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av Harriet Vane, her.

Jøss, hvilket strømselskap var det? Jeg har vært både fattig student og fattig student med barn og har måttet be om utsettelse på strømregning og diverse. Det har aldri vært noe problem og jeg har blitt behandlet høflig og ordentlig. Jeg ringte i god tid før betalingsfristen, riktignok, men min erfaring er at dersom man er høflig og hyggelig, så finnes det alltids en løsning.

Ja, det er sånn det skal virke. Men sannheten er at det funker ikke alltid på den måten. Jeg ble jo alldeles rasende for jeg vet at det ikke skal være sånn og en telefon til elklagenemda bekreftet det jeg trodde. Både at de ikke kunne stenge strømmen vår (fare for liv og helse) og at så lenge vi viste betalingsvilje så kunne de ikke stenge, helt uavhengig av hvor i purringsløpet vi var. Men det er meg.
Jeg vet om mange som hadde havnet i kjelleren av den telefonen der altså. Og de kan ikke bare skjerpe seg altså. De trenger noen andre til å ringe for dem

[Røverdatter]

Jeg skjønner hva Floksa mener kjenner jeg. Jeg har aldri vært fattig eller sulten en eneste dag i hele mitt livet, og har alltid hatt et solid sikkerhetsnett. HVis jeg en dag sitter der og ikke har noe annet å ta meg til enn å ringe strømselskapet så skal jeg love at det sitter så langt inne at jeg antakelig ikke får meg til å gjøre det.

Mulig det er fordi jeg har det så godt selv at jeg ikke umiddelbart tenker at bloggen bare er oppspinn. Man blir antakelig litt naiv av å ha det godt. Det betyr absolutt ikke at jeg gir penger til noe som helst formål jeg ikke er 100% sikker på, men jeg kan gjerne ha sympati når jeg leser om alle de fattige barna og når jeg leser eksplisitte historier om barnefamilier som sliter, barn som faller utenfor og om han faren i bloggen. Det må være grusomt å ha lite penger i et samfunn der de fleste har mye penger, og særlig når man ikke kan se for seg at det blir bedre i fremtiden heller.

[Nessie]

Opprinnelig lagt inn av Røverdatter, her.

Jeg skjønner hva Floksa mener kjenner jeg. Jeg har aldri vært fattig eller sulten en eneste dag i hele mitt livet, og har alltid hatt et solid sikkerhetsnett. HVis jeg en dag sitter der og ikke har noe annet å ta meg til enn å ringe strømselskapet så skal jeg love at det sitter så langt inne at jeg antakelig ikke får meg til å gjøre det.

Mulig det er fordi jeg har det så godt selv at jeg ikke umiddelbart tenker at bloggen bare er oppspinn. Man blir antakelig litt naiv av å ha det godt. Det betyr absolutt ikke at jeg gir penger til noe som helst formål jeg ikke er 100% sikker på, men jeg kan gjerne ha sympati når jeg leser om alle de fattige barna og når jeg leser eksplisitte historier om barnefamilier som sliter, barn som faller utenfor og om han faren i bloggen. Det må være grusomt å ha lite penger i et samfunn der de fleste har mye penger, og særlig når man ikke kan se for seg at det blir bedre i fremtiden heller.

Jeg kjenner at det fort kunne ha blitt meg og. Det er ikke så langt i fra å ha et ok økonomisk liv, til å ikke ha det. For min del har jeg det kun fordi jeg er gift med en mann med god og ryddig økonomi. Hadde jeg vært alene / blitt alene, ville jeg nok nærmet meg grensen fattig tror jeg, ut i fra dagens begrep.
Og det ville jo ikke vært fordi jeg har brukt for mye penger tidligere, men fordi livet ikke har gått helt min vei helsemessig, jeg har aldri fått innvilget uførforsikring - og jeg måtte ha levd på AAP, som igjen ville ha ført til at jeg ikke kunne ha kjøpt meg noe sted å bo her vi bor nå. Ei heller leid.

Og det er ikke «bare å flytte» heller, når man evt har andre å forholde seg til, ift (evt ex)mann og barn. Jeg tror nok jeg ville ha klart meg på ett eller annet vis, men det ville vært tøft, særlig når man i tillegg ikke er frisk. Det er ikke så lett å kjempe da. For det må man faktisk gjøre i dag også, selv om vi har et bra velfedssamfunn.

[Harriet Vane]

Jeg er veldig opptatt av det utenforskapet som oppstår når barn vokser opp i fattigdom der de fleste har god råd. Det å gjemme invitasjoner i sekken, liksom ikke ha lyst til å være med turer og aktiviteter fordi man vil skåne foreldrene for å måtte si nei, det er veldig leit. Barn bør ikke lide under foreldres situasjon eller valg, derfor mener jeg det er kjempeviktig å sikre at all utdanning alltid skal være gratis, at barnehager, SFO, kulturskole, allidrett og andre tilbud bør være så billig som mulig, gjerne gratis. Det bør ikke være egenbetaling ved aktiviteter på skolen.

Men så kommer vi jo alltid tilbake til det samme. Den kjederøykende moren som klager over at speiderturen var så dyr. De som tror det er en rettighet å reise til syden fire ganger i året, eller oppriktig mener at man MÅ ha flatskjerm. Ideen om hva alle har later til å være skapt av en rekke puslespillbiter som skaper et slags forbruksmonster ingen kan sammenligne seg med. Det samme ser vi her inne, man kan bli overveldet av FP-monsteret som er på ferie til eksotiske strøk, har et fantastisk hjem, nyoppusset og med det siste innen interiørtrender i alle rom, nydelige merkeklær, trener masse, spiser deilig (lager alt fra bunnen eller er på fancy restaurant) og drikker champagne omtrent daglig, mens man har det siste innen elektronikk og sportsutstyr.

Men så er det faktisk slik at noen få har veldig god råd, de fleste har enten billetter i skuffen eller nyoppusset hus.

Samtidig

[Maverick]

Jeg har lang erfaring med inkassoer, SI (Statens Innkrevingssentral for de av dere som ikke kjenner igjen forkortelsen... ), namsfogden og fandens oldemor.

Jo, det finnes gjeldsrådgivere tilknyttet sosialkontor, det er ikke et problem med taushetsplikt siden man så klart lager skriftlige erklæringer som gir godkjennelse, og jo, selvfølgelig er det mye lettere å utsette en faktura før den har gått til inkasso enn etter.

Men at det er enkelt å ta jobben med å ringe rundt og få The Despiccable Truth klart for seg? Ikke i det hele tatt. Det er allikevel veldig mye bedre enn å gå personlig konkurs.

[annemede]

Opprinnelig lagt inn av Floksa

Men jeg vet også at mange av de som er på bunn ikke har denne kunnskapen, disse ressursene og langt mindre overskuddet til å tilegne seg dem selv om de sannsynligvis har mer å rutte med i kroner og øre pr mnd enn oss.
Det siste de da trenger er at folk synseføler om at de skal skjerpe seg, klippe seg og få seg en jobb. Når det å åpne et brev tar all energi og var alt du orket den dagen, er ikke hjemmelaget havresuppe det første som faller deg inn å lage til middag..
Det de trenger er veiledning, skikkelig veiledning i alt fra økonomistyring, rettigheter, mat og ernæring osv. Og kanskje et skikkelig tupp i rævva for å komme i gang. Men ikke sitt å tro at de vil greie dette selv!

Hva er forskjellen på veiledning da, og opplæring i å lage billig og god mettende mat?
Eller er det slik at veiledning egentlig er penger fra NAV?

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av Maverick, her.

Men at det er enkelt å ta jobben med å ringe rundt og få The Despiccable Truth klart for seg? Ikke i det hele tatt. Det er allikevel veldig mye bedre enn å gå personlig konkurs.

Ikke sant og ikke sant.

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av Maverick, her.

Men at det er enkelt å ta jobben med å ringe rundt og få The Despiccable Truth klart for seg? Ikke i det hele tatt. Det er allikevel veldig mye bedre enn å gå personlig konkurs.

Helt klart og selv for meg, som selv har sittet ganske godt i gjørma og fortsatt lever helt i grenseland (og langt utenfor normen) er det vanskelig å skjønne at folk lar det gå dit. Men folk gjør det. Man skal ikke undervurdere evnen til å stikke hodet i sanden.

[Filifjonka]

Røverdatter: Jeg tror du heller hadde ringt strømselskapet enn å kaste vinduskonvoluttene.

Jeg har det også bra og har aldri sultet, men jeg kjøper ikke den bloggen likevel.

[Input]

Opprinnelig lagt inn av Harriet Vane, her.

Er det ikke mange som gjerne ville delt av sin kunnskap for å hjelpe folk som heller ville spise sunt og billig enn dyrt og dårlig? Jeg gjør gjerne det, og jeg tror ikke jeg er alene om å ville tipse om at man ikke trenger Toro for å lage en gryterett eller at skikkelig god mat kan koste 5 kroner pr. pers og mette i timesvis.

Ressurser - det er vel en blanding av vilje og evne, er det ikke? Ressurser er ambisjoner og mulighet for å nå dit man vil. Ressurser er å få mye ut av lite og se mulighetene. Hvor mange er det ikke som sier at de ikke kan trene for de har ikke råd til å gå på helsestudio. Men gå tur eller jogge gratis? Gjøre noen styrkeøvelser på stuegulvet? Niks.

Jeg betviler ikke at mange sliter med å få åpnet vinduskonvolutter når de er deprimert. Jeg betviler ikke at dem som er oppvokst uten skikkelig hjemmelaget mat ikke synes det er lett å lage fristende mat av løk og kål. Jeg betviler ikke at det er vrient å få orden på økonomien når det virker som et endeløst kaos og man ikke vet hvilken ende man skal begynne i. Men er det ikke noen som kan hjelpe med dette? Hvis man kommer på NAV og sier -Hei, nå går det helt i ball med alt. Kan jeg få hjelp?

Klart det, vi er lovpålagt å ha økonomisk rådgiving. Bare still deg i køen bak alle andre, ventetiden er i beste fall på 4-5 mnd, men oftest et par år, svarer de da.